I de siste 20–30 årene har hjorten etablert seg over store deler av Østlandet. Likevel felles det få hjort i mange områder, til tross for at spor og observasjoner tyder på at det er en del hjort i skogen.
Fortsatt er det heldigvis relativt lite skogskader, men flere gårdbrukere opplever at hjorten forsyner seg av rundballer som ligger på jordene. Hjortebestanden må reguleres, og det er et ønske om å felle mer hjort i flere jaktområder – men det skjer ikke.
Hva er forklaringen? Den mest åpenbare er at det jaktes elg som man alltid har gjort, og så tror man at det kommer hjort på elgpostene. Etter noen år med hjort i terrenget, finner de fleste ut at det ikke er så enkelt: Hjorten blir sjelden en bifangst under elgjakta.
Høflige vestlendinger
Når man snakker med erfarne hjortejegere vestfra som drar østover for å jakte elg, så rister de (høflig diskré) på hodet når elgjegerne lurer på hvorfor de ikke ser mer hjort i elgjakta. En god start er å sette vestlendingene til å velge ut hjortepostene.
En med lang erfaring både på elg og hjort, er Jørn Lindseth som jakter blant annet i Vestfold, på grensa mot Kongsberg i Buskerud. Der kom de første hjortene for ca. 25 år siden, og har siden hatt en jevn økning. De siste årene har de skutt mer hjort enn elg.
– De første hjortene ble felt som bifangst under elgjakta, uten at vi var ikke så bevisste på det. Vi visste at hjorten var kommet og hadde kvote, men det var tilfeldig at vi så dem, sier Lindseth.
Velg andre poster – og hold kjeft
Han skjønte fort at det var behov for spesialisering, for det var likevel langt mellom bifangsten: Tidlig utkrystalliserte det seg en erfaring om at det sjelden kommer både hjort eller elg på samme post: Det er to forskjellige dyr med ulike preferanser, både når det gjelder trekkveier og beiteområder.
– Elgpostene er ofte lagt åpent på hogstflater og myrer, men der kommer ikke hjorten. Ofte velger man også bort urer og bratt terreng for at det skal være lett å frakte ut felt elg. Dermed sitter elgjegerne sjelden der man med fordel kan sitte under hjortejakt.
– Hjorten søker ofte oppover når den blir støkt. Gode poster er hjortestier høyt i terrenget, gjerne med overhøyde. Det behøver ikke å være snaufjell som på toppene på Vestlandet.
Lindseth påpeker i tillegg at hjorten er mer vár enn elgen. Derfor må man være stillere og mer forsiktig på post, og ikke snakke høyt i radioen.
Hjorten i hundedrev
– Noe av det første jeg lærte meg, var at hjorten sjelden går på elgpostene når elghundene drar av gårde i los. Vi måtte gjøre oss kjent i terrenget på nytt, utenom jakta, for å finne fluktrutene og trekkveiene, fastslår Lindseth.
Han anbefaler å ha litt is i magen og ikke hente hunden så fort den drar ut til naboen: Hjorten turer ofte, men det tar litt tid før den kommer tilbake – gjerne til uttaket eller i nærheten etter en lengre runde.
– Flere har nok opplevd å se på GPS-peileren at hunden er på vei tilbake, og så plystrer man for å kalle inn bikkja – bare for å støkke losdyret som drar rett ut i full fart.
En tilleggsgevinst ved å finne trekkveiene, er at det åpner for jakt uten hund: Hjorten gjør seg gjerne en tur ned i bygda om natta for å beite. Da kan man postere innpå skogen langs trekkveiene når de kommer tilbake i grålysningen.
Står bedre i tett skog
– Hvordan er det for løshundene å stille hjort?
– Jeg tror det kommer an på bestandstettheten: Er det bra med hjort, er det større sjanse for å finne dyr som står; jeg tror ikke det er mer komplisert enn det. Det samme gjelder nok for elg ved høye og lave bestandstettheter.
Lindseth mener alle typer hjort står for hund. Bukkene lar seg lettest stille, men også hind, kalv og spissbukk kan stå.
– Har hjorten lettere for å stå i tett skog?
– Ja, det er iallfall mitt inntrykk, samt ulendt terreng. Om terrenget er kupert, er det for øvrig en fordel å komme seg opp slik at en får losen under seg. Da er det lettere å komme innpå enn om du kommer nedenfra eller fra siden.
Gunstige individforskjeller hos løshunder
Lindseth mener hundens jaktteknikk er viktig:
– Jeg tror hardheten i uttaket har mye å si, og hvordan de er under losen. Jeg har iallfall sett den forskjellen på de jämthundene jeg har brukt på hjort: Når de jobber tettere på dyrene, har hjorten lettere for å stikke av gårde.
Den beste løshunden Lindseth har hatt, hadde rolige uttak og stod langt unna dyrene i losen. Han slet mange ganger med å se hjorten, og måtte virkelig granske terrenget med kikkert dersom han skulle finne losdyret.
– Men det gjelder å være tålmodig. Da røper hjorten seg til slutt, er Lindseths råd.
Slår lettere over på elg
Han opplever ikke at det er noen forskjell på elghundene om de tar ut hjort eller elg, verken i oppførsel eller iver. Likevel kan det se ut som de lettere slår over på elg når hjorten drar av gårde, enn motsatt.
– Hva med hjortejakt før elgjakta?
– Jeg jakter ikke hjort med elghund før elgjakta, siden lauvet gjør det vanskelig å få øye på hjorten i losen. Små drivende og kortjagende hunder har jeg ikke erfaring med.
– Har det noe å si for elgjakta om man jakter hjort i forkant med småhunder?
– Nei, det tror jeg ikke. Det gjøres blant annet i Fritzøe-terrengene, og meg bekjent har det ingen betydning. Det er ofte ei stille uke før elgjakta, og det synes jeg er helt greit.
Prioriterer bukkebrøl foran elg
Når brunsten kommer i deres terreng rundt 10. oktober, er det slett ikke sjelden at jaktlaget lar elg være elg, og heller lar den være bifangst:
– Når bukkene brøler, blir det ikke mye søvn! Noen er ute om natta og sitter likevel klare på post om morgenen. Da snur vi på flisa, så nå er det hjorten som gjelder. De fleste bifaller dette, og så er det jo fortsatt mulig å skyte elg dersom den skulle dukke opp.
Det samme gjør de senere i sesongen også; at de kvelden før blir enige om å prioritere hjort neste dag. Dette øker ofte sjansene for felling, fordi det blir et brudd fra de faste drevene. Løshunden blir brukt på samme måte, men postene sitter på hjorteposter. De må gjerne være utstyrt med tårn, for det er et godt hjelpemiddel, akkurat som i elgjakta.
Ikke overse flokkmentaliteten
– Når det første gang blir gitt fellingstillatelse i nye terreng, er det ofte de store bukkene som blir felt. Har du også erfart at da er plutselig alle hjortene borte?
– Ja, og det samme gjelder store hinder. Det er nemlig en stor forskjell mellom hjort og elg, ved at hjorten har mye sterkere flokkmentalitet. Har man for eksempel tre store bukker i bestanden og skyter alle – noe som absolutt går an i brunsten – er det full oppsplitting. Det kan sprenge en slik flokk.
Lindseth synes det er merkelig at hjorten ikke har fått høyere status, særlig når det er lite som tyder på mer elg i nærmeste fremtid. I Vestfold–Telemark ble det i 2022/23 felt 1896 elg og 1167 hjort. Hjorten kan fort passere elgen i avskyting hvis jegerne jakter hjort mer aktivt enn hva som er tilfelle i dag.
– Hvis du ønsker hjort, må du spare på kapitalen. Du må ha en del store bukker og hinder før du kan skyte noen av dem. Da hjorten etablerte seg her, var den ikke spesielt ønsket. Vi fikk beskjed om å skyte bukker og kalver. Da tok det tid før de ble mange.
Han tror heller ikke hjorten fortrenger elgen. Hjorten oppholder seg heller i bratte granlier om vinteren hvor de graver seg ned til blåbærlyngen.
– I de områdene har jeg aldri sett elg. Den står andre steder og spiser kvist, avslutter Lindseth.
Viltforvalterens tanker
Viltforvalter Kristian Norgaard Berglund hos Løvenskiold Vækerø trekker fram noen tilleggsmoment, etter å ha snakket med jaktlag, bestandsplanområder og kommuner på Østlandet:
– Det er noen tema som går igjen. Det første jeg vil trekke frem, er rett og slett muligheten til å jakte hjort. Mange elgjaktlag slipper ikke til de mest ivrige jegerne. Vi har gode jakttider som gjør det mulig å spre jakttrykket over en lang sesong. Hvis man vil, er det absolutt anledning til å jakte mer effektivt.
Motsatt vei virker det at minsteareal for hjort ofte er så høyt som 20 000 dekar i enkelte kommuner. Det gjør at det ikke blir enklere å få til hjortejakt.
Bruk tid i skogen
Han mener en viktig nøkkel for å lykkes, handler om tid i skogen: Du må lære hjortens vaner å kjenne.
– Det gjør du ikke ved å sitte på elgpost. Mye kan læres ved å observere og smygjakte tidlig på sesongen. Bruk hele høsten, men det betyr ikke at du skal jakte intenst hver helg. Paradoksalt er det større muligheter til å felle hjort hvis du ikke jakter flere dager i uka. Det kan lønne seg å la terrenget hvile, og heller sørge for å jakte effektivt når du er ute.
Det er også lurt å bruke ulike deler av terrenget. Det er en annen viktig nøkkel til å lykkes bedre med hjortejakten; det må samarbeides over større områder.
– Mange jaktfelt er altfor små til å fungere godt: Jaktfeltstrukturen stammer ofte fra årene med mye elg og lave minstearealer. Ved å gå sammen og jakte over større områder, kan du la deler av terrenget hvile. Det gir gode resultater hvis du ikke tar samme drev mer enn en eller to ganger i sesongen. Det krever naturlig nok større jaktfelt, sier Berglund.
Mangler en klar plan
Mangelen på klare mål fra kommunene gjør det vanskelig å vite hva som bør felles. Det er viktig å ha et felles og fastsatt mål om hvordan man ønsker at hjortebestanden skal være.
– I startfasen er det ofte ganske fritt frem hva som felles. Det blir delt ut løyver til et bestandsplanområde, og det er tilfeldig hvor i området det felles og hva som felles.
Når bestanden øker, kommer det ofte mer spesifikke retningslinjer. Først da får man egentlig de kravene til fordeling av kjønn og alder som en bestandsplan skal inneholde. Konkrete mål kan for eksempel være å sette antall felte hjort per dekar i en kommune.
– En årsak når noen påstår at hjortebestanden «eksploderer» i et område, er at brøling trekker til seg flere hjorter. Tar du ut brølebukkene, vil hjorten fort spre seg igjen. Som i annen hjorteviltforvalting bør bestandsreguleringen skje ved å felle kalv og hunndyr. Ønsker du å redusere bestanden, må andelen hunndyr i uttaket økes.
Hjortejakt i årene fremover
Etter hvert som hjorten etableres i stadig flere områder, er det viktig at forvaltningen og jegerne henger med på utviklingen, mener Berglund.
– Vi klarte ikke å håndtere veksten av elg på åtti- og nittitallet. For å ikke havne i samme situasjon med hjorten, må vi endre jaktformer mange steder til å handle om hjort og ikke elg, fastslår han.
Det ser ut til å ta opp til tjue år fra de første hjortene observeres, til det nærmer seg effektiv jakt i et område. Kommunen må legge til rette for at hjortejakt blir gjennomførbart med realistiske minsteareal og konkrete målsettinger.
– Grunneiere og jaktlag må samarbeide og legge til rette for at det kan jaktes over større areal. Det betyr også å slippe til dem som er ivrige. Kortbeinte og støtende hunder bidrar også til mer effektiv hjortejakt, sier Berglund før han konkluderer:
– Det er liten tvil om at hjorten vil være et av våre viktigste hjortevilt i årene fremover, også på Østlandet.
