Hopp til innhold

Viltkjøtt og kjøttbehandling

Jakt og viltkjøtt har lange tradisjoner i Norge. Viltkjøtt er sunt, anvendelig og ikke minst smakfullt – hvis det behandles riktig. Her finner du gode tips til slakting, kjøttbehandling og tilberedning av hjorteviltkjøtt.

Viltkjøtt fra hode til hale

Det er mange grunner til å velge kjøtt fra hjortevilt, enten du jakter selv eller kjøper kjøtt. Viltkjøtt er både smakfullt, sunt og magert.

Ti tips for mørere viltkjøtt

Kjøttet kan gjerne henge mer enn 40 døgngrader om det er rent.
Kjøtt som skal brukes til oppmaling behøver ikke mørnes. Det kan skjæres ned og fryses etter ett døgn.
Kjøttet må henge luftig og tørt. Om nødvendig kan du bruke en kaldluftsvifte for å skape sirkulasjon.
Får kjøttet slimete overflate er det i ferd med å bli ødelagt. Skjær det ned umiddelbart!
Kjøttet må ikke kjøles ned under 12 grader i løpet av første døgn.
Skinnet kan gjerne sitte på under mørningen.
Parter dyret så lite som mulig før mørning. Alle snittflater gir grobunn for bakterier, og fører til mer avskjær under finpartering.
Fuktig høstvær med skodde er dårlig mørningsvær.
Tørt vær og temperaturer under 20 grader er bra mørningsvær.
Bruk aldri vann til å vaske kjøtt!

Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) har sammen med Norges Skogeierforbund (NSF) utarbeidet Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt med tilhørende kurs og kursmateriell. Ordningen har fått Mattilsynets tilslutning og er hilst velkommen av jaktlag, grunneiere og ulike kjøpere av viltkjøtt.

Feltkontrollert kjøtt skal være sporbart og tagges derfor med blant annet feltkontrollørens id-nummer. Bildet er av feltkontrollerte skrotter i Skottland. Foto: Johan Trygve Solheim.

Etter et dagskurs kan en utdannet feltkontrollør på jaktlaget kontrollere de skutte dyrene og avgi erklæring på at det ikke er funnet noe unormalt som kan tyde på at kjøttet representerer noen helserisiko. Skrotten eller stykningsdelene merkes da med kontrollseddel som opplyser at kjøttet er kontrollert, samt kontrollørens id-nummer for sporbarhet.

Feltkontrollert kjøtt kan da selges til hoteller, restauranter, eller til kjøttbutikker, eller det kan leveres viltkjøttmottak uten at indre organer følger med.

De aller fleste hjortedyr er friske og fri for sykdommer og skader. Feltkontrolløren skal likevel forsikre seg at dyra oppførte seg normalt før det ble påskutt og at indre organ og slaktet ikke avviker fra det normale. Feltkontrolløren skal også kontrollere at dyra og slaktet er hygienisk behandlet, både ved uttak av indre organ, transport, slakting, partering og lagring.

Norge er gitt mulighet til lokale tilpasninger om blant annet viltkjøttkontroll. Den generelle bestemmelsen sier at alt hjorteviltkjøtt som omsettes fra jaktlaget til andre enn sluttbruker, skal kontrolleres av veterinær, eller feltkontrollør.

For å bli feltkontrollør kreves at du er en dreven jeger og slakter. Blant annet må du ha jaktet i minst fem år og ha vært delaktig i slakting av minimum 20 hjortevilt.

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev