Artikkel fra Tidsskriftet Hjorteviltet
Mange hevder at tilgangen på termiske hjelpemidler markerer et tidsskille i den norske jaktkulturen. Derfor er det ikke så rart at det er sterke meninger om bruken av slike enheter. Dette har medført polariserte meningsutvekslinger om hvorvidt de bør tillates.
Samtidig har bruken av termiske enheter befunnet seg i en juridisk gråsone i et utdatert regelverk. Dette har likevel ikke vært til hinder for at termiske hjelpemidler er på full fart til å bli allemannseie blant norske jegere generelt, og blant hjortejegere spesielt.
Vi spurte jegerne
Mange spør seg om termiske hjelpemidler påvirker måten det jaktes på, jakteffektivitet, jegernes tidsbruk og antall observasjoner av jaktbart vilt. Spørsmålene er spesielt relevante i forvaltningen av hjort og elg, der jegernes registrering av tidsbruk og observasjoner gjennom settogskutt brukes til å beregne ulike sett dyr-indekser.
Mange frykter at den økte bruken av termiske hjelpemidler ødelegger grunnlaget for dette støtteverktøyet. Fører eksempelvis termiske hjelpemidler til at flere dyr observeres og felles, uten at det gjenspeiler faktiske endringer i våre hjorteviltbestander?
Overveldende respons
Høsten 2025 åpnet vi en nettbasert spørreundersøkelse for norske jegere, som overveldende nok ga over 6100 komplette besvarelser (se faktaboks). Merk at svarene fra et nettbasert og åpent spørreskjema ikke nødvendigvis gir et representativt utvalg.
Vi rettet undersøkelsen først og fremst mot hjortejegere.
Som ventet ga det en overvekt (66 %) av respondenter fra Vestlandet (Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal).
Sammenlignet med Statistisk sentralbyrås tall for jegernes kjønnsfordeling, er menn overrepresentert i svarene på vår undersøkelse.
Respondenter mellom 30 og 59 år utgjorde også en høyere andel enn deres prosentvise andel blant landets jegere i SSB-grunnlaget.
Hele 58 % av jegerne i undersøkelsen oppga å ha jaktet i 20 år eller mer.
Til tross for disse skjevhetene, er det likevel grunnlag for å mene at undersøkelsen gir viktig kunnskap om relevante trender blant hjorteviltjegerne.
Bruk av termiske hjelpemidler
Blant respondentene svarte 68 % av mennene og 52 % av kvinnene at de selv brukte termiske enheter. Omtrent halvparten av respondentene oppga at også andre personer på jaktlaget brukte termiske enheter.
På spørsmål om hvilke arter jegerne jaktet med termiske hjelpemidler, viste det seg at både spottere/kikkerter og siktemidler er blitt vanlige under jakt på en rekke arter (Figur 1).
Blant respondentene som selv benyttet termiske hjelpemidler, var det nesten 40 % som ikke benyttet våpenmonterte enheter. En klar overvekt av respondentene med egne brukererfaringer har begynt å bruke termiske enheter de siste fem årene (Figur 2).
Svært få hadde brukt termiske hjelpemidler i mer enn 10 år. Mønsteret var relativt likt for håndholdte og våpenmonterte enheter. Dette er forventet med tanke på at det er en relativt ny teknologi, og at tilbudet har tiltatt de senere årene.
Hver femte hjortejeger i Vestland
Over 5100 av deltakerne hadde jaktet hjort i løpet av de siste fem årene. Det utgjør 10 % av alle som rapporterte å ha jaktet hjort i jaktåret 2023/2024. Hele 2253 av hjortejegerne oppga Vestland fylke som bosted. Det utgjør 20 % av alle personer i fylket som rapporterte å ha jaktet hjort i 2023/2024.
Hele 77 % av hjortejegerne (n = 3922) rapporterte at de brukte termiske hjelpemidler. Om det er representativt for alle hjortejegere, er uklart. Det kan være at jegere som er mer interesserte i termiske hjelpemidler i større grad har svart på undersøkelsen.
Nærmere 5000 personer svarte at de hadde jaktet hjort i 2024, og at de selv eller andre på jaktlaget benyttet termiske hjelpemidler. Totalt felte disse personene 17 837 hjorter. Dette utgjorde 33 % av alle felte hjorter i jaktåret 2024/2025. Mer enn hver tredje hjort (37 %) i dette utvalget ble felt ved bruk av termiske siktemidler.
Vanligst på posteringsjakt
Posteringsjakt på innmark og speiding etter jaktbare dyr var de klart vanligste jaktmetodene der termiske hjelpemidler ble brukt (Figur 3). Ikke uventet var termiske hjelpemidler mindre vanlig i forbindelse med drivjakt og under jaktformer med bruk av hund.
Sistnevnte svaralternativ er imidlertid en ganske vidtfavnende kategori: Den kan omfatte bruk av både løshund, drivende eller støtende hund, og bandhund (ledhund).
Termiske hjelpemidler vil sannsynligvis ha større nytteverdi under bandhundjakt, eller når jegere smyger seg inn mot en stålos, sammenlignet med jaktsituasjoner der man bruker drivende eller støtende hunder.
Sikkerhet og jaktutøvelse
Jegere som selv brukte, eller som inngikk i jaktlag der andre brukte termiske hjelpemidler, ble spurt om hvordan de opplevde at dette påvirket sikkerheten. Her svarte 63 % at de opplevde at termiske hjelpemidler bidro til økt sikkerhet. En liten andel (8 %) mente likevel at termiske hjelpemidler reduserte sikkerheten.
De samme respondentene ble spurt om termiske hjelpemidler hadde endret måten eller tidspunktene det ble jaktet på. Halvparten av respondentene svarte «Ja» på dette spørsmålet.
Cirka hver femte jeger oppga at termiske hjelpemidler gjorde dem mindre avhengig av gunstige værforhold. 14 % av respondentene svarte at termiske hjelpemidler hadde ført til at de jaktet mer om natten. En tilsvarende andel svarte også at de jaktet mer på innmark.
Majoriteten oppga at termiske hjelpemidler ga flere observasjoner av jaktbart vilt, mer effektiv jaktutøvelse, redusert behov for ettersøk, og bedre oversikt over andre personer i området. 10–20 % var helt eller litt uenige i at termiske hjelpemidler hadde slik effekt. Dette illustrer at termiske hjelpemidler ikke alltid har noen klar praktisk nytteverdi.
Ulik praksis for Sett hjort-registreringer
Registrering av jaktinnsats og observasjonsdata gjennom Sett hjort-systemet er viktig støtteinformasjon for den lokale hjorteforvaltningen. Mange vald og kommuner har også definerte målformuleringer knyttet til en eller flere av Sett hjort-indeksene.
En viktig antagelse for bruken av slike data, er at oppdagbarheten for et gitt dyr er konstant over tid. Fire av fem (79 %) jegere oppga imidlertid at bruken av termiske hjelpemidler har resultert i flere observasjoner.
Endringen må anses å være uavhengig av reelle bestandsendringer og skyldes økt sannsynlighet for å observere dyr. Dette betyr dermed at bruken av termiske hjelpemidler kan bidra til et viktig brudd i antagelsene bak sett dyr-metodikken.
Brukerne av termiske hjelpemidler ble spurt om hvorvidt de registrerte sett hjort-data, og hvilke observasjoner som i tilfelle ble tatt med. Her viste svarene ulike praksiser:
61 % av respondentene oppga at alle observasjoner ble registrert, uavhengig av om observasjonene var gjort ved bruk av termiske enheter eller ikke (Figur 4). 21 % registrerte kun observasjoner av dyr sett uten bruk av termiske hjelpemidler. 9 % registrerte ikke sett hjort, mens de siste 9 % registrerte observasjoner bare de dagene det ble felt dyr (Figur 4).
Redusert jaktinnsats og tidsbruk
Halvparten av jegerne oppgir videre at termiske hjelpemidler ga flere observasjoner av dyr med ukjent kjønn- og aldersklassifisering. En noe lavere andel av jegerne svarte at de brukte mindre tid per felling (47 %) og mente at samlet jaktinnsats (33 %) ble redusert ved bruk av termiske hjelpemidler.
Undersøkelsen gir derimot ikke grunnlag for å si noe om hvor store disse endringene er. Forhold som jaktterrengets topografi, generell skogdekning, mengde løv på trærne, temperatur og værforhold, jaktform m.m., kan innvirke på observasjonsforhold og jakteffektivitet. I tillegg vil type termisk hjelpemiddel og kvalitet innvirke på sannsynligheten for å observere dyr.
En overgang til mer utstrakt bruk av termiske hjelpemidler vil også skje gradvis. Dette øker utfordringen med å definere et tidsmessig skille mellom to metodisk forskjellige måter å samle observasjonsdata på.
Delt om helt eller delvis forbud
Deltakerne skulle svare på sin generelle holdning til bruken av termiske hjelpemidler under jakt, og hvilke fordeler og ulemper de anså som viktige. Sammenstillingen viser at 67 % av deltakerne var positive til bruken av termiske spottere og kikkerter under alle typer jakt.
Motsatt mente 10 % av respondentene at det burde innføres et generelt forbud mot slike hjelpemidler. De øvrige (23 %) ønsket at bruken ble avgrenset til enkelte typer jakt (eks. ved innmarksjakt på hjortedyr, åtejakt på villsvin og rovdyr o.l.).
Når deltakerne ble spurt om termiske siktemidler, var det flere som ønsket et forbud (22 %) eller avgrenset bruk til enkelte typer jakt (40 %). De resterende 38 % var positive til at termiske siktemidler kunne brukes under all jakt.
Mener det gir tryggere skudd
Avslutningsvis ble deltakerne bedt om å ta stilling til et knippe påstander omkring hvilke effekter termiske hjelpemidler medførte under jakt. Størst enighet var det om at termiske hjelpemidler gir flere og raskere observasjoner av dyr (Figur 5).
Det var stor enighet om at termiske hjelpemidler førte til tryggere skudd under dårlige lysforhold og bedre muligheter til å felle de rette dyrene. Det var også en viss enighet om at termiske hjelpemidler resulterte i flere fellinger per tidsenhet, altså økt jakteffektivitet, og til felling av en større andel av den tildelte kvoten.
En overvekt av respondentene var enige i at termiske hjelpemidler ga bedre mulighet til å jakte når man har tid, at det resulterte i mer spennende jakt og flere skuddsituasjoner. Færrest var enige i at termiske hjelpemidler gjør at man føler seg som en bedre jeger (Figur 5).
Fører til teknisk avhengighet
Av negative erfaringer melder enkelte jegere om at de opplever at de raskt blir «avhengige» av dette hjelpemiddelet og uroligere på post på grunn av mer speiding. Det uttrykkes også bekymring for at de gamle basisferdighetene som jeger glemmes, og at dette på sikt fører til et dårligere jegerkorps.
I dette spørsmålet var det imidlertid mange av respondentene som ikke skilte mellom egne opplevelser, ryktebørs eller informasjon fra media. Det er derfor vanskelig å få et godt bilde på omfanget av negative erfaringer.
Hvordan ser framtiden ut?
Regelverket er i endring (se faktaboks), men endelig utøvelsesforskrift avklares ikke før 1. juli. For kommuner som vil gi hjortejegere anledning til å bruke termiske siktemidler i 2026, haster det å vedta egne forskrifter. For jegere som jakter hjort i ulike kommuner, kan slike dispensasjonsordninger resultere i ulike regler, avhengig av hvor de jakter.
Termiske hjelpemidler har kommet for å bli, og vil trolig bli en naturlig del av jegernes standardutrustning. Det kan ha store konsekvenser for beskatningen av enkelte arter, for fastsettelsen av jaktkvoter, og for observasjonsbaserte støtteverktøy i forvaltningen.
Det haster derfor å få bedre kunnskap om hvordan bruken av termiske hjelpemidler påvirker jaktutøvelsen, samt sannsynligheten for å oppdage og felle jaktbart vilt. Det gjelder ikke bare hjortejakt, men er høyst relevant også for jakten på andre arter.