Hopp til innhold

Slik bidrar du med viktig kunnskap om elg, hjort, villrein og rådyr

Hvert år samler jegere inn verdifull informasjon som danner grunnlaget for forskning, overvåking og bærekraftig forvaltning av hjorteviltbestandene.

16.10.2025 av Hjorteviltportalen

Hvert år samler jegere inn viktig kunnskap til forskning og overvåking. Foto: Camilla Næss

Jaktstatistikk lagres i Hjorteviltregisteret

Jegere kan rapportere fra jakta i Hjorteviltregisteret eller i appen Sett og skutt. Informasjonen lagres i Hjorteviltregisteret, en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt, samt opplysninger om fallvilt av utvalgte arter.

Her kan du se statistikk over blant annet tildelte og felte dyr, bestandsstørrelse og rekruttering, slaktevekter, aldersfordeling og fallvilt. Statistikken finnes i ulike geografiske oppløsninger, fra jaktfelt til nasjonalt nivå. Den er tilgjengelig for alle.

Slik bestemmer du alderen på felt elg, hjort og villrein

Sett elg og sett hjort

Jegernes registrering av jaktinnsats og observasjoner, sett elg og sett hjort gir viktig kunnskap både til forskere og den lokale forvaltningen.

Her finner du informasjon om hvordan du teller og rapporterer.

Sett elg og sett hjort – registrer jaktdag - Landbruksdirektoratet

Nasjonalt bestandsovervåkingsprogram for hjortevilt

Norsk institutt for naturforskning (NINA) følger bestandsutviklingen til villrein, hjort og elg gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Programmet overvåker blant annet endringer i hjortedyras kjønns- og aldersstruktur, kondisjon (vekt) og fruktbarhet.

Jegerinnsamling utgjør en viktig del. Jegere sender inn underkjever og rapporterer slaktevekt fra felte dyr. Fra kjevene kan forskerne bestemme dyrets alder.

I enkelte områder samles det også inn eggstokker fra elg. Det gir informasjon om elgkuenes reproduksjon.

I tillegg samles det noen steder inn kjever eller tenner fra fallvilt.

Dette materialet benyttes til å undersøke om alder spiller en rolle for om dyr dør av andre årsaker enn jakt, sammenliknet med dyr som blir felt under jakta.

Siden 2023 har jegere i utvalgte områder også samlet inn møkkprøver og vevsprøver fra ører. Disse benyttes til å undersøke forekomsten av innvollsparasitter og den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum. I denne delen undersøkes det om forekomsten av parasitter er knyttet til alder og slaktevekt på felte hjortevilt.

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt

Helseovervåkingsprogrammet for vilt

Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) skaffer oversikt over og kunnskap om helsetilstanden til et utvalg norske viltarter. Målet er å bidra til god vilthelse, sykdomsberedskap og bestandsforvaltning. Programmet ledes av Veterinærinstituttet på oppdrag av Landbruksdirektoratet. ViltHOP arbeider også med smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr, og mellom dyr og mennesker.

En av måtene ViltHOP henter inn kunnskap på, er ved å diagnostisere sykdommer fra innsendt materiale. Ved observasjon av sykdom hos hjortevilt er det derfor viktig at lokal viltforvaltning, Statens naturoppsyn og annet feltpersonal kontakter Mattilsynet og Veterinærinstituttet for en vurdering av sykdomstilstanden. I tillegg jobber ViltHOP aktivt med innsamling av materiale til ulike prosjekter som skal belyse helsetilstanden til viltbestandene.

Eksempler på problemstillinger som ViltHOP jobber med:

Diaré hos rådyr

De siste årene har diaré hos rådyr i økende grad blitt rapportert, spesielt rundt Oslofjorden. Veterinærinstituttet har et pågående prosjekt der målet er  å klarlegge de bakenforliggende årsakene til rådyrdiaré, og samler for øyeblikket inn prøver fra syke og friske rådyr på Østlandet ved hjelp av fallviltgrupper i flere kommuner.

Les mer om diaré hos rådyr. 

Fotråte hos villrein

Fotråte skyldes en bakterieinfeksjon som gir en smertefull betennelse i bløtvevet i foten. Dyr som har gått lenge med betennelsen kan få en såkalt «klubbefot».

Les mer om fotråte hos villrein og hvor du melder fra ved mistanke om fotråte.

Hudvorter hos hjort

De første tilfellene av hudvorter hos hjort ble observert på Vestlandet i 2019. Siden har tilfellene og utbredelsen økt kraftig. Veterinærinstituttet ønsker fortsatt informasjon om hjortevorter i Norge, og særlig om tilfeller i nye områder.

Førekomsten av hudvorter aukar hos hjort - Veterinærinstituttet

Hundens dvergbendelmark hos elg

Nå intensiveres innsatsen for å kartlegge utbredelsen av hundens dvergbendelmark i Norge.

Storviltjegere som oppdager væskefylte blærer i indre organer, særlig lunge og lever, hos hjortedyr må melde fra til Mattilsynet.

Dette må jegere vite om hundens dvergbendelmark

Meld fra om syke eller døde elgkalver

Flere steder rapporteres det om færre elgkalver, og små og avmagra kalver. Forskere ved Veterinærinstituttet prøver å finne årsaken. Prosjektet Elgkalven Trampe har som mål å øke innsendelsen av elgkalver som er funnet døde eller avlivet på grunn av sykdom, slik at Veterinærinstituttet kan obdusere dem, ta prøver og finne ut hva som gjør at de blir svake og syke.

Prosjektet Elgkalven Trampe - Veterinærinstituttet

Skrantesjuke

Siden skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016 er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge og overvåke forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og atypisk skrantesjuke.

Hvert år samler jegere landet over inn store mengder informasjon som er avgjørende for overvåking og forvaltning av hjorteviltbestandene i Norge.

Hvilke prøver skal tas i 2025?

  • Elg og hjort som er 2 år og eldre, og som felles under jakt, skal testes for skrantesjuke i Hardangervidda- og Nordfjellaregionen samt i Selburegionen

  • Det skal tas skrantesjukeprøver fra 1 år og eldre villrein som felles under jakt i alle villreinområder i Norge.

  • I tillegg skal det tas skrantesjukeprøver fra fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år og eldre i hele Norge.

  • Det tas ikke skrantesjukeprøver ved viltbehandlingsanlegg i 2025.

Meld fra om du ser syke eller døde hjortedyr

Siden det første tilfellet i 2016, er ca. 194.000 hjortedyr testet for skrantesjuke.

Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i skog og mark, og som ser syke eller døde hjortedyr, til å melde fra til Mattilsynet eller kommunen. Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel, f.eks. at dyr ikke skyr mennesker.

Kartleggings- og overvåkingsprogrammet for skrantesjuke (CWD)

Hjortelusflua jakter elgjegere

Hjortelusflua plager jegere stadig lenger nord i landet. Folk som ferdes i skogen oppfordres til å registrere funn av den blodsugende parasitten.

Hjortelusflua jakter elgjegere

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev