Hjorteviltregisteret
Kartleggings- og overvåkingsprogrammet for skrantesjuke (CWD)
Siden skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016 er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge og overvåke forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og atypisk skrantesjuke.
I 2024 skal et utvalg elg, hjort, rådyr og villrein testes for skrantesjuke (CWD) som et ledd i den nasjonale kartleggingen. I tillegg blir en del kommuner bedt om å samle inn kjever fra felte dyr og fra fallvilt.
Å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av de ulike typene skrantesjuke er nødvendig for å skaffe oversikt over forekomsten, og som grunnlag for å kunne iverksette gode forvaltningsmessige tiltak for å begrense eller bekjempe denne sykdommen.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet kartlegger og overvåker skrantesjuke (CWD) hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.
Hvilke prøver skal tas i 2024?
Elg og hjort som er 2 år og eldre, og som felles under jakt, skal testes for skrantesjuke i følgende områder:
Hardangervidda- og Nordfjellaregionen:
Aurland, Bykle, Eidfjord, Gol, Hemsedal, Hol, Lærdal, Nesbyen, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Rollag, Suldal, Sør-Aurdal, Tinn, Ullensvang, Ulvik, Vang, Vestre Slidre, Vinje, Voss, Ål og Årdal
Selburegionen:
Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Trondheim og Tydal
Viltbehandlingsanlegg
Det tas ikke skrantesjukeprøver ved viltbehandlingsanlegg i 2024.
I områder hvor det skal tas skrantesjuker fra dyr felt under jakt skal jeger selv ta prøver før levering til anlegg.
Villrein
Det skal tas skrantesjukeprøver fra 1 år og eldre villrein som felles under jakt i alle villreinområder i Norge.
Fallvilt
Det skal tas skrantesjukeprøver fra 1 år og eldre fallvilt i hele Norge.
Prøvetakingsutstyr
Alle jegere i kartleggingsområdene får tilsendt jegerpakke med prøvetakingsutstyr. Jegerpakken inneholder:
Ferdig frankert konvolutt
Merkelapp
Poser til avfall og prøver
Hansker
Skje til hjerneprøve
Prøverør
Kommunene har ansvaret for å bestille prøvetakingsutstyr fra Veterinærinstituttet, og fordele til elg- og hjortejegere i de utvalgte områdene.
Jegere som ønsker å teste hjortevilt for skrantesjuke i andre områder, må selv kontakte lokalt Mattilsyn for å avklare slik testing og få tilgang til prøvetakingsutstyr.
Merking, registrering og innsending av prøve
Merkelapper
Fyll ut en merkelapp for hvert felte dyr. Hver lapp har en ferdigtrykt unik strekkode og et tilhørende strekkodenummer. Strekkodenummeret er unikt og kobler alle prøver og opplysninger til samme dyr. Merk alle prøver fra dyret med strekkodenummeret.
Registrer prøven
Før du sender prøven fra deg må du registrere det felte dyret med strekkodenummeret fra merkelappen på www.hjorteviltregisteret.no eller i appen Sett og skutt som finnes for Android. Registrer alle relevante opplysninger for arten og kjønnet på det felte dyret.
Prøvesvar i Hjorteviltregisteret
Prøveresultatene fra undersøkelsen av hjerneprøve og lymfeknute kobles mot opplysningene du har lagt inn i Sett og skutt, og vil bli tilgjengelig i Hjorteviltregisteret.
Oppbevaring og innsending av prøve
Skru korkene på prøverørene godt igjen. Legg hjerne og lymfeknuter i samme prøveglass. Oppbevar prøven kjølig (ikke fryst) inntil du får sendt den. Lever den ferdigfrankerte konvolutten (over-natten pakke) med prøvene på «post i butikk» eller postkontoret.
Send pakken så fort som mulig. Unngå søl utenpå prøverørene og konvolutten!
Ikke returner brukt prøvetakingsutstyr, men brenn det eller kast det som restavfall.
Slik tar du hjerneprøve
Fyll ut både merkelappen og den store klistrelappen. Bruk gjerne blokkbokstaver ved utfylling. Lim den ferdigutfylte klistrelappen på prøveglasset og skru av lokket. Ta deretter på engangshansker.
Det er viktig å kutte mellom kraniet og øverste nakkevirvel når hodet skilles fra kroppen. Hvis kuttet er lenger bak, er det umulig å ta hjerneprøve. Alle nakkevirvler må av!
Legg nå hodet så ryggmargsåpningen peker mot deg. Før den grønne hjerneskjeen inn i ryggmargsåpningen langs skalletaket. Den skal langt inn helt til den butter mot bein. Roter litt på skjeen så prøven løsner enklere. Trekk så skjeen med hjerneprøven forsiktig ut mens bakkanten av skjeskaftet presses mot kanten av ryggmargsåpningen. Dette gjør det lettere å få med hele prøven ut. Legg prøven i prøveglasset, helst uten å grise til utsiden av glasset.
Slik tar du lymfeprøver
Legg det avkuttede hodet i samme posisjon som for uttak av hjerneprøve. Bruk engangshansker.
På hver side av strupehodet/luftrøret ligger de indre halspulsårene. Disse ligger «oppå» en muskel og ses tydeligst når luftrøret strekkes opp. Oppå den samme muskelen og ganske nær svelget ligger også svelglymfeknutene. Lymfeknutene er 2 – 5 cm lange og 1 –2 cm tykke med jevn overflate og fast konsistens. Fargen kan variere noe, men er oftest grå til gulgrå. Akkurat hvor du finner dem kan avhenge av hvordan du har slaktet dyret, f.eks. hvis strupehodet blir med skrotten kan lymfeknutene bli vanskeligere å finne.
Hjelp til med fingre for å ta tak i lymfeknuten eller nærliggende vev, slik at lymfeknuten kan skjæres løs. Hjelp eventuelt til med en tang/pinsett dersom du har dette tilgjengelig.
Legg lymfeknutene i samme glass som hjerneprøven. NB: Om man ikke greier å finne en eller begge lymfeknutene, send hjerneprøven likevel.
Ta av brukte engangshansker og skru lokket på prøveglasset.
