I samme periode har det vært betydelige endringer i hjorteviltbestandenes størrelse, sammensetning og kondisjon, og forvaltningens kunnskapsbehov har følgelig også endret seg. I denne artikkelen får du smakebiter fra den siste oppsummeringsrapporten fra BOP.

Overvåkingsprogrammet eies av Miljødirektoratet og har vært driftet av NINA siden det ble etablert (Solberg et al. 2022). Hovedformålet er at programmet skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø. Opprinnelig var aktiviteten å samle inn og analysere data fra dyr felt under ordinær jakt, samt fra struktur- og kalvetellinger i villreinbestandene, i spesifikke overvåkingsområder. Innsamling av data og materiale fra felte dyr representerer fremdeles kjerneaktiviteten i BOP, men i tillegg har det kommet til en rekke andre hjorteviltrelevante elementer som overvåkes og utredes som del av programmet. Dette gjelder spesielt den omfattende overvåkingen basert på sett dyr-data, som bidrar med informasjon om bestandenes dynamikk, struktur og produktivitet. Det gjennomføres også en omfattende overvåking av hjorteviltets beitetilbud og beitetrykk i skogområdene og i enkelte villreinområder. I tillegg utforskes nå mulighetene for å bruke det omfattende datamaterialet fra fallvilt mer aktivt i bestandsovervåkingen.

Tidsseriene fra mer enn 30 år med overvåking (1991-2021) illustrerer med all tydelighet de forvaltningsmessige utfordringene knyttet til hjortevilt i Norge (Solberg et al. 2022). Etter flere tiår med økning er mange bestander av hjort og elg historisk høye, mens dyrenes kondisjon og fruktbarhet viser en negativ utvikling. For elg er noen andre bestander vesentlig redusert, men uten at vi ser en forventet positiv respons i bestandskondisjon. Mange av de samme utviklingstrendene for slaktevekter og kalveproduksjon ser vi også i villreinområdene.

De historiske endringene i bestandstettheter, og langtidseffektene av dette, er sentrale forklaringsfaktorer for dagens situasjon hos våre bestander av elg og hjort. For villreinen spiller faktorer som arealtap en betydelig rolle. I tillegg kommer effekter av klimaendringer, arealbruksendringer og nye trusler i form av skrantesyke og andre parasitter og sykdommer. Sammen utgjør alle disse faktorene et komplekst samspill. I en slik situasjon blir det spesielt viktig å holde fast ved hovedformålet med programmet, som er å overvåke hva som skjer. For å finne gode svar på hvorfor de endringene en observerer skjer kreves mer ressurser til å gjennomføre mer inngående analyser. Dette blir jobben til mer rendyrkede forskningsprosjekter og ikke et overvåkingsprogram. 

Bestandsøkning gir dårligere vekstbetingelser for elg og hjort

I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i be-standstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I siste overvåkingsperiode (2016-2021) har bestandstettheten vært relativt stabil i Nordland, Agder og Vestfold og Telemark, mens den er redusert i Troms, Trøndelag, Oppland og Hedmark. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr per km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Vestfold og Telemark og Agder (0,15-0,25 elg felt per km2) og høyest i Trøndelag (0,40 elg felt per km2). I Nordland, Oppland og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35).

Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er den generelle trenden i be-standskondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige bestandene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvåkingen (Figur 1), og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Agder. I de siste to-tre overvåkingsperiodene er det også nedgang i vekter og rekrutteringsrater i Nordland, Trøndelag, Oppland og Hedmark. I Troms er det også negative tendenser, men langt mindre uttrykt enn i de andre overvåkingsområdene. I siste overvåkingsperiode var bestandskondisjon (slaktevekter og kalverekruttering) relativt stabil i overvåkingsområdet i Troms og Agder, mens det var en negativ utvikling i bestandskondisjon i Nordland, Trøndelag, Oppland, Hedmark og i Vestfold og Telemark.

Hjorten fortsetter å øke sitt utbredelsesområde og er nå sannsynligvis vår mest tallrike hjorteviltart. I 2021 ble det felt over 50 000 hjort. De tetteste hjortebestandene finnes fremdeles på Vestlandet og i sørlige deler av Trøndelag, men bestandsveksten i deler av Sør- og Østlandet fortsetter.

Hjorten overvåkes spesifikt i fem overvåkingsområder med ulik bestandshistorikk og bestandsstatus. Hjortebestandene i Innlandet og i Vestfold og Telemark kjennetegnes av moderat bestandsvekst de siste 10 årene, relativt balanserte kjønnsrater, høyt innslag av eldre hanndyr i uttaket, og ingen entydig vektreduksjon hos kalver og åringer.

I områdene lenger vest og nord er vekstbetingelsene dårligere og kroppsvektene lavere. Overvåkingsområdet Vestland sør har hatt svært høye tettheter av hjort gjennom flere tiår, noe som resulterte i synkende vekter fram til ca. 2010, da bestanden ble redusert (Figur 2). Ny bestandsvekst siden 2015 har ikke ført til ytterligere vektreduksjon, og kraftig økning i avskytingen de siste årene kan ha stoppet bestandsveksten. Det er for tidlig å si om disse grepene også har resultert i en ny bestandsreduksjon.

Også i Trøndelag og Vestland nord har det vært vesentlig reduksjon i slaktevekter siden 1990-tallet. I siste kontraktsperiode fortsatte den negative trenden i Vestland nord, i takt med fortsatt økende bestandstetthet. I Trøndelag ser det ut til at forvaltningen har lyktes med å gjennomføre en bestandsreduksjon, og vi registrerer ingen ytterligere negativ utvikling i slaktevekter. I begge bestander ser vi jevnere kjønnssammensetning i uttak og bestand, økt alder blant felte bukker, og økende andel kalv i jaktuttaket. 

Stor variasjon mellom villreinområder

De ulike overvåkingsområdene for villrein viser store variasjoner i utviklingstrender, beiteressurser og utfordringer knyttet til menneskelig press på leveområdene. I forrige kontraktsperiode ble det også påvist skrantesjuke (CWD) i Nordfjella villreinområde (i 2016), og det samme skjedde på Hardangervidda i 2020. Dette resulterte i en fullstendig sanering av bestanden i Nordfjella sone 1 i 2017-2018, mens det på Hardangervidda medførte en stor økning i jaktkvotene på eldre bukk og reduserte kvoter på simler og ungdyr fra og med 2019. Tiltaket på Hardangervidda ble først  iverksatt for å øke tilgangen til prøvemateriale fra voksen bukk, ettersom det er funnet at bukker har høyere sannsynlighet for ha CWD. Deretter ble høye bukkekvoter og uttak videreført for å bekjempe sykdommen. På Hardangervidda har tiltaket så langt ført til sterkt redusert andel voksen bukk i bestanden, men kun en beskjeden reduksjon i bestandsstørrelse.

I flere av de andre overvåkingsområdene for villrein ser vi tendenser til redusert kondisjon og lavere andel kalv per simle/ungdyr. Dette gjelder både i Forollhogna, Knutshø, Rondane og Snøhetta. I Setesdal-Ryfylke er datagrunnlaget relativt dårlig, men kalvetellingene antyder økt mellomårsvariasjon i kalveandelen. I flere områder har endret avskyting av voksen bukk og kalv ført til betydelige endringer i bestandens kjønns- og alderssammensetning i siste overvåkingsperiode. I dag er prosentandelen bukker tre år og eldre omkring 10-20 % etter jakt i de fleste overvåkingsområdene.

For Svalbard har reinsdyrbestanden i Reindalen, Semmeldalen og Colesdalen økt mer eller mindre eksponentielt siden 1990-tallet. Den store variasjonen i kalveproduksjon, overlevelse og bestandsstørrelse som har kjennetegnet svalbardreinen, har avtatt betraktelig i seinere år. Dette henger delvis sammen med en gradvis økning i bærekapasiteten. Bestanden av rein på Svalbard kontrolleres ikke gjennom jakt, og den varierer derfor naturlig som følge av samspillet mellom bestandstetthet og miljømessige forhold.

Beiteovervåking

Basert på data fra Landsskogtakseringen har vi sett på utviklingen i beitetrykk og beitetilbud for de skoglevende artene. Det høyeste beitetrykket på lauvtrær finner vi i dag i Oppland, Møre og Romsdal og Trøndelag. Oppland er også regionen med klart høyest beitetrykk på furu, etterfulgt av regionene Buskerud, Hedmark, Vestfold-Telemark og Østfold-Akershus. Den største økningen i beitetrykk ble registrert i Nord-Norge, Trøndelag og på Vestlandet.

I alle landsdeler har det også vært en økning i dekningsgraden av blåbærlyng. Med unntak av Finnmark, har det vært en nedgang i omfanget av ungskog i alle landsdeler. Ungskog inneholder generelt sett et langt høyere tilbud av beitetrær og andre beiteplanter sammenlignet med eldre skog. Nedgangen i andel ungskog tilsier en generell reduksjon i skogens beitetilbud for hjorteviltet. På kort sikt er skogbruket den viktigste driveren av utviklingen i beitetilbudet. Siden 2009 har det vært en betydelig økning i skogavvirkning innen mange av landets fylker. Dette forventes å øke omfanget av unge suksesjonstrinn og følgelig øke beitetilgangen i de kommende årene.

Et prøveflatenettverk for lavbeitetaksering ble etablert på Hardangervidda i 2016, og siden i Nordfjella sone 1 i 2017 og sone 2 i 2018. Prøveflatene ble deretter taksert på nytt etter to år i Nordfjella og etter fem år på Hardangervidda. Erfaringene er at lavdekning, lavhøyde og lavdybde varierer mye mellom delområder, men at parameterverdiene har endret seg lite over tid. Ett unntak er lavhøyden og lavdybden i Nordfjella sone 2, som tilsynelatende økte mye fra 2018 til 2020. I Nordfjella sone 1 så vi ingen tilsvarende økning, til tross for at villreinbestanden ble utryddet fra området i løpet av vinteren 2018. Sannsynligvis påvirkes lavbeiteressursene vel så mye av den romlige fordelingen av rein som av den absolutte bestandsstørrelsen, og både målefeil og værforhold kan ha påvirket de registrerte verdiene. 

Utredninger innenfor BOP

Foruten den kontinuerlige overvåkingen, gjennomføres det varierende grad av forskning og utredning som en del av BOP. I siste programperiode har denne aktiviteten vært betydelig og omfatter følgende fem arbeidspakker: 1) vurdering av fallviltdata til bruk i hjorteviltovervåkingen, 2) mulige metoder for rådyrovervåking, 3) vurdering av samgangen mellom BOP og Hjorteviltregisteret, 4) evaluering av slaktevektdata i Hjorteviltregisteret, og 5) kvalitetsvurdering av sett dyr-data i Hjorteviltregisteret. Resultatene fra disse delprosjektene er utførlig presentert i rapporten. Her viser vi kun til noen av resultatene fra arbeidspakke 1, 3 og 4.

Omfattende fallviltmateriale

Gjennomgangen av fallviltdata dekker perioden 1971-2020, og omhandler data innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Hjorteviltregisteret. Hjorteviltregisteret åpnet for registrering av fallviltdata i 2003. Dette resulterte i en svært utvidet mulighet til innsamling og systematisering av informasjon fra fallvilt.

Gjennomgangen viste at det er store forskjeller i forekomsten av fallviltdata både mellom arter, kommuner og år. Ifølge SSB ble det i gjennomsnitt registrert 14 400 fallvilt av hjortedyr i perioden fra jaktåret 2017/2018 til 2021/2022. Rådyr er den arten som opptrer hyppigst i fallviltstatistikken, og den utgjør 51 % av alle registrerte individer. Sammenlignet med det årlige jaktuttaket utgjør antallet rådyr i fallviltstatistikken hele 15 % av det årlige jaktuttaket på landsbasis. Potensialet for å utnytte informasjonen som innhentes fra fallvilt er derfor stor. Dette gjelder informasjon knyttet til både vilthelse, trafikksikring og viltforvaltning.

Som vist i tidligere sammenstillinger, er tog og bil den vanligste dødsårsaken for dyr registrert som fallvilt, men både antallet hendelser og fordelingen mellom kjønnene varierer gjennom året. Sammenstillingen i figur 3 viser forekomsten av bukker og geiter blant ett år og eldre rådyr i Innlandet fylke.

Hjorteviltregisteret + BOP = Sant

Hjorteviltregisteret ble etablert på starten av 2000-tallet og er i dag et nasjonalt register for hjorteviltdata og et saksbehandlingsverktøy for kommuner og villreinnemnder. Registeret har en rekke funksjonaliteter som legger til rette for å samle og sikre relevante og standardiserte data for hjorteviltforvaltningen. De to appene ‘Sett og skutt’ og ‘Fallvilt’ har også gjort det enkelt for jegere og fallviltpersonell å rapportere relevante opplysninger inn til registeret. Jegere eller andre lokale ressurspersoner bidrar i dag til at en svært høy andel av felte hjort og elg er registrert med utfyllende opplysninger om fellingsdato, slaktevekt, kjønn og alderskategori m.m. For villrein og rådyr er det fremdeles et stykke igjen før rapporteringsgraden er like god.

BOP har hatt nær samgang med Hjorteviltregisteret gjennom mange år. I starten av denne perioden var BOP primært en leverandør av data til registeret. Etter hvert som bruken av registeret har blitt mer utbredt og funksjonalitetene har blitt flere, har BOP i større grad gjort bruk av data som allerede er lagt inn i Hjorteviltregisteret. Den økte innsatsen blant jegere og lokale brukere er et viktig bidrag i å øke både omfanget og den lokale nytteverdien av datamaterialet.

Hjorteviltregisteret er i dag et godt og viktig verktøy for BOP. For eksempel legges alle opplysninger fra det omfattende jaktmaterialet som samles inn fra overvåkingsregionene inn i Hjorteviltregisteret. Dette skal sikre god ivaretagelse og enkel tilgjengeliggjøring av dataene fra overvåkingsprogrammet. For hjort og elg samles sett hjort- og sett elg-data i Hjorteviltregisteret. Dette er data som BOP bruker aktivt både innenfor og utenfor de definerte overvåkingsregionene. I tillegg gir Hjorteviltregisteret tilgang til data om fallvilt og felte dyr fra hele landet.

Gode slaktevektdata

Nøyaktig informasjon om slaktevekten til felte dyr gir viktig informasjon både til den lokale forvaltningen og overvåkingsprogrammet. Vektene til unge dyr (kalver og ettåringer) er av spesiell interesse da dette reflekterer de generelle vekstbetingelsene innen bestandens leveområde. Vektene hos eldre dyr er i stor grad påvirket av alder og dyrenes investering i kalveproduksjon eller brunstaktivitet. Informasjon om eksakt alder er derfor viktig for å kunne utnytte informasjonen om slaktevekter for eldre dyr. Av denne årsak bruker BOP hvert år mye tid og ressurser til å aldersbestemme eldre dyr fra overvåkingsområdene.

Slaktevekt: Vekten av en dyrekropp når blodet er tappet av, innvollene tatt bort, og skinn, hode og lemmer nedenfor knær og haser er kappet av.

Siste oppsummeringsrapport fra BOP inneholdt en omfattende gjennomgang av alle slaktevektdata fra elg og hjort tilgjengelig i Hjorteviltregisteret for perioden 1985-2021. Gjennomgangen omfattet opplysninger fra ca. 576 000 felte elg og 500 000 felte hjort i registeret. Etter å ha «vasket» dataene, fant vi at 71 % av elgdataene og 64 % av hjortedataene bestod av individer med informasjon om nøyaktig veide slaktevekter. Hos elg utgjorde de historiske overvåkingsdataene 20 % av dette materialet. Hos hjort var det tilsvarende tallet 25 %.

Over tid har det årlige tilfanget av data økt for både hjort og elg (Figur 4). Dette skyldes delvis at antall kommuner og privatpersoner som bruker Hjorteviltregisteret har økt. Hos hjort er nok også de siste årenes raske bestandsvekst en sterkt medvirkende faktor til økningen. Gjennomgangen viste at det er store forskjeller mellom kommunene i hvor stor andel av de felte dyrene som både er registrert i Hjorteviltregisteret og som inneholder informasjon om nøyaktig slaktevekt.

Kommuner innenfor og utenfor BOP viste liten forskjell med hensyn til rapporteringsgrad, omfanget av manglende data (manglende kjønn, nøyaktig vekt, fellingsdato etc.), dobbeltregistrering av individer, eller registrering av usannsynlige eller unøyaktige vekter. Mange kommuner utenfor overvåkingsregionene var derimot kjennetegnet av noe lavere fellingstall. Dette gjør at datasammenstillinger avgrenset til kommunenivå kan være heftet med stor usikkerhet sammenlignet med i overvåkingskommuner. Av denne årsak bør sammenstillinger og utviklingstrender for kommuner utenfor BOP helst omfatte data fra flere nabokommuner som sammen utgjør naturlige hjorteviltregioner.

Ny overvåkingsperiode: 2022-2027

Høsten 2022 fikk NINA ansvaret for å drifte BOP i fem nye år. Den nye kontrakten omfattet en god del endringer i forhold til tidligere kontrakter. Bestandsovervåkingen for elg, lavbeiteovervåkingen og beiteovervåkingen i samarbeid med Landsskogtakseringen fortsetter som før. Utover dette omfatter kontrakten flere nye delprosjekter og betydelige endringer innen flere av de «gamle» delprosjektene.

Bestandsovervåking villrein

I 2020 ble kvalitetsnormen for villrein innført som nasjonalt styringsverktøy for miljøforvaltningen og andre sektormyndigheter (FOR-2020-06-23-1298). Dette innebærer at alle villreinområder blir klassifisert på bakgrunn av fastsatte kriterier hvert fjerde år. Som en konsekvens av dette skal også årlige struktur- og kalvetellinger gjennomføres i alle villreinområder. Ansvaret for slike tellinger har tidligere ligget til BOP for de seks overvåkingsområdene på fastlandet. I den nye overvåkingsperioden er ansvaret for tellingene på fastlandet tatt ut av BOP-kontrakten, men resultatet av tellingene skal fortsatt benyttes i BOP. Utover dette fortsetter innsamlingen av kjever og individdata fra felte dyr som før.

Bestandsovervåking hjort

I den nye kontraktsperioden skal det etableres en ny overvåkingsregion for hjort i Agder. I denne regionen inngår kommunene Kvinesdal, Hægebostad, Sirdal og Flekkefjord. Dette blir den sjette og den sørligste overvåkingsregionen for hjort.

I region Vestland sør avslutter Kvinnherad kommune sin deltagelse i BOP etter 32 år. Både jegere og lokale ressurspersoner i kommunen har gjort en eksemplarisk jobb i alle år. Når de nå trekker seg ut av overvåkingsprogrammet, overtas stafettpinnen i denne landsdelen av Bergen, Samnanger og gamle Os kommune.

Ressursene til den nasjonale bestandsovervåkingen av hjort er begrenset. Kommunesammenslåinger og fortsatt vekst i avskytingstallene for hjort gjorde det derfor nødvendig å avgrense innsamlingen i flere av de eksisterende overvåkingsregionene. Dette førte til at innsamlingen av materiale i Gloppen kommune i region Vestland nord, Nord-Fron kommune i region Innlandet, samt Rennebu og Heim kommune i region Trøndelag ble avsluttet.

Ønske om økt fokus på rådyr

Sammenlignet med de andre hjorteviltartene, har det vært lite fokus på forvaltningen av rådyr og innhenting av forvaltningsrelevant kunnskap for denne arten. Dette er noe vi ønsker å endre. Som del av BOP har vi fått i oppgave å vurdere alternative metoder for en nasjonal rådyrovervåking. I tillegg er intensjonen å prøve ut rådyrovervåking i noen utvalgte områder i løpet av inneværende kontraktsperiode.

CWD-overvåking

Siden skrantesjuke (CWD) for første gang ble oppdaget i Norge i 2016, har det pågått en omfattende innsamling av prøver og materiale fra viltlevende hjortedyr (Rolandsen et al. 2023). Innsamlingen har omfattet fallvilt og dyr som er felt under ordinær jakt eller fanget i forskningssammenheng. I tillegg har det pågått omfattende følgeforskning for å øke kunnskapen om sykdommen og av effekter av iverksatte forvaltningstiltak for å håndtere sykdommen.

NINAs aktivitet omkring CWD-kartlegging og -overvåkingen er nå inkludert som et eget delprosjekt i BOP, og rapporteres årlig i samarbeid med Veterinærinstituttet. I tillegg til å drifte allerede igangsatt og planlagt aktivitet, vil delprosjektet representere en stående beredskap i tilfelle nye CWD-funn.

Mikro- og makroparasitter

Det finnes en stor mengde parasitter hos våre viltlevende hjortedyr. Omfanget og effektene av parasittbelastningen kan variere mellom arter, områder og over tid. Per i dag har vi liten kunnskap om hvordan parasittene påvirker hjorteviltbestandene våre. Et nytt delprosjekt under BOP har som målsetning å øke kunnskapen på dette området, hovedsakelig med utgangspunkt i områder vi har annen bestandsovervåking eller forskningsprosjekter. Aktiviteten vil blant annet omfatte utvikling av analyse- og innsamlingsmetoder, samt innsamling av prøver fra spesifikke områder og arter. I tillegg vil delprosjektet bidra til en generell kompetansebygging omkring effektene av parasitter hos viltlevende hjortedyr. Delprosjektet vil der det er naturlig samarbeide med Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP), som driftes av Veterinærinstituttet.

Større fokus på fallvilt

Et nytt delprosjekt innen BOP skal evaluere hvordan fallviltdata kan bidra til å økt kunnskap om bestandene. Hvert år dør et stort antall hjortedyr av andre årsaker enn jakt. En del av disse individene registreres som fallvilt og havner i Hjorteviltregisteret og deretter SSB sin statistikk.

Majoriteten av disse dyrene dør utenom jaktsesongen. I tillegg representerer de sannsynligvis et annet utvalg fra viltbestandene enn det man får fra jaktuttaket. Dette gjør både data og materiale fra fallvilt ekstra interessant. Likevel har det vært svært begrenset bruk av det eksisterende datamaterialet fra fallvilt. De siste årenes omfattende innsamling av CWD-prøver fra fallvilt er dog et hederlig unntak.

Det nye delprosjektet vil gjennomføre en omfattende gjennomgang av eksisterende fallviltdata, og vil også aldersbestemme fallvilt av elg, hjort og villrein i utvalgte kommuner. Et av formålene med dette arbeidet er å øke bevisstheten om de tilgjengelige dataene og synliggjøre nytteverdier for bestandsforvaltningen.

Konkrete kunnskapsløft

Alt overvåkingsarbeid gjennomgår endringer som følge av økt kunnskap, teknologisk utvikling eller annen forbedring av datasamlingsmetodikker. I kontraktsperioden 2022-2027 er det satt av midler til å gjennomføre to konkrete studier med tanke på å øke kunnskapen vår på to definerte områder.

I det første studiet ønsker vi å sette søkelyset på gjennomføringen av ulike villreintellinger. Slike tellinger en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i villreinforvaltningen. Overvåkingen baserer seg delvis på antall, kjønn og alder av villrein observert og fotografert/filmet i felt. Vi ønsker å undersøke hvor mye av variasjonen i disse telledataene som skyldes ulike observatører og andre påvirkningsfaktorer. Basert på resultatene vil vi utvikle en manual for hvordan telledata best kan innsamles i felt og hvordan bestandsstørrelse og -struktur best kan beregnes basert på data fra bilder og videosekvenser.

I det andre studiet ønsker vi å gjennomføre en mer inngående analyse av årsakene bak variasjonen i slaktevekter i norske hjorteviltbestander. Vi ønsker å få en bedre forståelse av de samlede konsekvensene av de endringene som er dokumentert gjennom tre tiår. Vi tror en analyse av det eksisterende slaktevektmaterialet, i kombinasjon med bedre data på værforhold, bestandsstørrelse og beiteressurser, vil gi bedre forståelse av betydningen til de ulike påvirkningsfaktorene.

Noen ord til slutt

Jegere og andre lokale samarbeidsparter representerer uunnværlige ressurser for BOP. Uten deres velvillige innsats ville det ikke vært mulig å innhente det materialet og de opplysningene som overvåkingsarbeidet er avhengig av. For å opprettholde motivasjonen blant disse personene, er det viktig at informasjonen og dataene fra overvåkingsarbeidet brukes aktivt i den lokale bestandsforvaltningen. Dette vil være spesielt nyttig dersom det gjennomføres betydelige endringer i avskytingspraksis som følge av endrede forvaltningsmål – noe som de siste årene har blitt svært aktuelle problemstillinger i mange deler av landet.

Avslutningsvis ønsker vi også å framheve Miljødirektoratet sin sentrale og konstruktive rolle som oppdragsgiver og tilrettelegger for den nasjonale hjorteviltovervåkingen. I disse dager jobbes det med en ny nasjonal hjorteviltstrategi. Arbeidet ledes av Miljødirektoratet og skal avsluttes i 2024. Det ventes at den nye strategien både vil fastsette overordnede forvaltningsprinsipper og påpeke sentrale kunnskapsbehov. Samtidig er det varslet at ansvaret for høstbart vilt skal overføres fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. Hvordan dette vil påvirke viltforvaltning og -forskning er for tidlig å si, men kunnskap vil uansett være viktige byggesteiner for å oppnå god forvaltning. Å bidra til dette kunnskapsgrunnlaget er en sentral målsetning for BOP.

Referanser

Rolandsen et al. 2023. Kartlegging og overvåking av skrantesjuke (chronic wasting disease - CWD) 2022. NINA Rapport 2277 / Veterinærinstituttets rapportserie, rapport 2023_14. NINA/VI.

Solberg et al. 2012. Hjortevilt 1991-2011. Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 885. NINA.

Solberg et al. 2014. Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport 1043. NINA.

Solberg et al. 2021. Avskytingsstrategier for elg og hjort - Hva skal vi velge, og hva blir konsekvensene? NINA Rapport 1701. NINA.

Solberg et al. 2022. Hjortevilt 1991–2021. Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 2141. NINA.

Forfatteromtale: Vebjørn Veiberg er prosjektleder for BOP og jobber som seniorforsker ved NINA Trondheim sin avdeling for Terrestrisk økologi. De øvrige artikkelforfatterne er også seniorforskere ved samme avdeling og har ansvar for ulike delprosjekter innen BOP.