Du har ikke jaktet mye før du opplever vomskudd. Et hjortevilt som blir truffet i vom- og tarmregionen, vil normalt skyte rygg, men det kan være vanskelig å se for en utrent jeger.
En erfaren jeger vil i tillegg kunne høre at det er et vomskudd: Lyden er vesentlig forskjellig fra når prosjektilet treffer muskulatur og bein i brystregionen.
Vomskutte dyr kan gå lenge før de dør, og gir ofte vanskelige ettersøk. Blodsporet består av lyst blod, ofte blandet med grønt mage- og tarminnhold. Til forskjell fra et direkte dødelig skudd, er det gjerne langt mellom slike sportegn, og det er vanskelig for en utrent ekvipasje å skille disse fra andre dyr.
Ofte søker slike dyr skjul om de får fred, og går etter hvert i sårleie. De oppsøker gjerne vann for å erstatte væsketap, og mulig har nedkjøling en smertelindrende effekt. Om viltet ikke blir funnet i løpet av noen timer, vil det dø, trolig på grunn av betennelser og påfølgende blodforgiftning.
Skråskudd, fragmentering og høye skudd
Ofte har jegeren truffet der han tenkte, men viltet sto litt mer på skrå enn jegeren trodde. Å skyte rett forfra medfører nesten alltid vomskudd, selv om noen helt sikkert har opplevd unntak.
Andre ganger kan kula fragmentere inne i viltet, slik at splinter punkterer vom og tarmer. Det samme kan skje med beinsplinter som slår bakover.
Selv om «alt var perfekt», kan du finne vomsøl når du begynner å vomme ut viltet, uten at du finner en god forklaring. Det kan skyldes at spiserøret er punktert, ettersom det går høyt oppe mot ryggen gjennom brysthula.
Poenget er at de fleste av oss vil komme bort i situasjoner der kunnskapen om slaktebehandling blir satt på prøve. Utfallet derfra handler veldig mye om timing og logistikk.
Hva skjer etter at viltet er dødt?
Idet viltet dør, starter nedbrytingen av kroppen umiddelbart. Den angripes både fra innsiden og utsiden. Noe av dette skyldes enzymatiske prosesser, det samme som vi utnytter for å få mørt kjøtt. Annen nedbryting skyldes bakterier og andre mikroorganismer. Av jord er de kommet, og til jord skal de bli.
Vandringen av vom- og tarmmikrober starter med en gang viltet er dødt, men i starten går prosessen sakte. Derfor anbefaler vi at vommingen skjer senest to timer etter at viltet er felt.
Det samme skjer fra utsiden, der mikroorganismer ikke lenger møter de samme barrierene som et friskt og levende vilt har. Ulike bakterier kan trenge gjennom huden, og det er noe av grunnen til at vi ønsker en viss nedkjøling tidlig i slakteprosessen.
Å henge slaktet i et tre eller under et tak, hjelper på prosessen. Det er likevel ikke noe problem om skinnet er på, så lenge du har kontroll på prosessen.
Grønn elg
Av og til går det mer enn to timer fra viltet er dødelig truffet til det blir funnet, uten at det er vomskutt. Da vil du se at vom og tarmer har fått blå- og grønnaktige farger, og at det lukter vondt i bukhulen uten at det er noe vomsøl.
Andre har opplevd at slaktet får en grønnaktig farge påfølgende dag, og at det lukter kadaver. «Grønn elg» er beskrevet av mange, selv om elgen har vært vommet etter alle kunstens regler.
Fenomenet forekommer oftest på store dyr, og kan skyldes bakterier som trenger gjennom huden dersom slaktet ikke kjøles ned tilstrekkelig i løpet av noen timer. Det er vanligst dersom store dyr blir liggende lenge direkte rett på bakken.
Det kan også skje når slaktet henges med skinnet på, uten at nakke, brysthule, bukhule og bekken er tilstrekkelig eksponert for nedkjøling. Husk likevel at slaktet ikke skal kjøles til under 12 grader første døgn.
Er det farlig å spise vomskutt vilt?
Vomskudd er alt fra ei lita rift i tarmen til ei kule som ekspanderer i vomma. Tiden fra da viltet først ble vomskutt og til det blir avlivet, har også betydning.
Er viltet skutt i bukhula, og selv om det avlives kort tid etter, vil jeg fraråde å bruke kjøttet. Det er både fordi tarmbakterier kommer ut i blodbanen til viltet, og fordi smerten medfører en stressreaksjon. Stresset vil i seg selv endre kjøttkvaliteten: Ved mørning vil kjøttet råtne.
I motsatt ende av skalaen, med ei lita rift i vomma eller tarmene, enten etter en splint eller for ivrig knivbruk, får du bare lokal forurensing av slaktet. Store deler kan nyttes til eget bruk, men behandlingen krever likevel kunnskap.
Husk at det ikke er lov å omsette hele eller deler av slakt fra vomskutt hjortevilt. Når det ikke kan omsettes lovlig, er det fordi det er helserisiko forbundet med å spise kjøttet fra slike dyr. Det er likevel ingen som kan nekte deg selv å spise vomskutt vilt.
Litt vomsøl er vel ikke så farlig?
Grunnen til å nytte slike slakt, er forskjellig, men pengene spiller nok inn, særlig på store dyr. Det er ikke lett legge igjen en 300 kilos elgokse i skogen bare fordi den er vomskutt.
Hvis du likevel tar vare på vomskutt slakt, husk at slike slakt får en utpreget smak. Selv om mange forbinder det med viltsmak, mener jeg dette ikke skal serveres til familie og venner:
Det er mange nok som ikke liker vilt fordi de forbinder det med følgene av dårlig slaktehygiene. Generelt bør du derfor ikke mørne vomskutte dyr på grunn av alle mikroorganismene som kan være inni eller utenpå kjøttet: De blir raskt til flere når slaktet henger til mørning.
Har viltet blitt stresset av en skuddskade, får du ikke normal pH-senkning i slaktet. Ideelt sett går den fra ca. 7,0 i et nyfelt vilt til om lag 5,6 etter ett døgn. Om du ikke kan måle pH i slaktet, er sikreste krisetegn at dødsstivheten i slaktet uteblir.
Kjøttet bør varmebehandles til over 72 grader kjernetemperatur. Det reduserer risikoen for at de som spiser kjøttet blir syke eller i verste fall dør. Det finnes nemlig en rekke bakterier som Listeria, Salmonella med flere som kan medføre helseskader.
Men er du riktig uheldig, kan ulike typer av Ecoli (vanlig i viltets tarm) og Clostridium sp. (jordbakterie i viltets pels) danne toksiner – altså giftstoffer. Disse toksinene er termostabile, og tåler både frysing og koking. Mest fryktet er Clostridium botulinum som gir botulisme i rakfisk.
Denne giften kan utvikle seg i en vakuumpakket stykningsdel fra et vomskutt hjortevilt. Du vil verken lukte eller smake giften. Men når toksinet har entret din kropp, er veien til de evige jaktmarker kort.
