Drektighet og mjølkeproduksjon er svært energikrevende, og elgens (Alces alces) reproduksjon avhenger av oppsparte energireserver [1]. Kalvingstidspunktet hos elg er tilpasset oppstart av vekstsesongen for å imøtekomme de store energibehovene i forbindelse med mjølkeproduksjon på våren og sommeren [2]. Samtidig er drektighetstiden relativt konstant, som gjør at kalvingstidspunktet fastsettes ut fra parringstidspunktet. Elgen går drektig i omtrent 8 måneder og føder kalver i overgangen mai-juni. Drektighetstiden overlapper dermed i stor grad med periodene med dårligst mattilgang, især ved nordlige breddegrader. Elgen tilpasser seg disse forholdene og sparer energi ved å redusere kroppstemperatur og hjertefrekvens, kjent som hypometabolisme [3].
Kroppstemperatur er en velkjent indikator for brunst, drektighet og fødsel hos tamme drøvtyggere som storfe og sau. Variasjoner i kroppstemperatur i forbindelse med drektighet har hos storfe blitt assosiert med variasjoner i progesteronnivåene, hvor en stigning i progesteronnivået har medført en økning i kroppstemperaturen, og motsatt – et fall i progesteronnivået har medført en nedgang i kroppstemperaturen. Progesteron er et hormon som er nødvendig for etablering og opprettholdelse av drektighet, og som produseres i det gule legemet i eggstokken. Progesteronproduksjonen øker i begynnelsen av drektigheten hos storfe opp til et stabilt høyt nivå, noe som resulterer i en stigning i kroppstemperatur og høyere temperatur hos drektige i forhold til ikke-drektige kyr. Når kalvingen nærmer seg, skjer det en tilbakedannelse av det gule legemet som resulterer i en nedgang i progesteronproduksjonen og et etterfølgende fall i kroppstemperaturen. Dette fallet i kroppstemperatur har derfor blitt brukt som en indikator på kalving. Hos viltlevende drøvtyggere, inkludert elg, er det også dokumentert et markant fall i aktivitetsnivået i forbindelse med kalving.
I denne studien [4] undersøkte vi om elg har lignende variasjoner i kroppstemperatur under drektighet og kalving som storfe, og om vi kunne påvise kalving ved å kombinere kroppstemperatur- og aktivitetsdata. Vi undersøkte kroppstemperatur og aktivitet hos 30 viltlevende elgkyr (≥1,5 år), instrumentert med temperatursensorer i vomma (Figur 1) og GPS-halsbånd. Aktivitet ble målt ved hjelp av en akselerasjonssensor integrert i halsbåndet, og er basert på bevegelsene til halsbåndet i to plan (høyre-venstre og opp-ned). Elgene ble instrumentert i 2012-2017 i tre ulike studieområder i Sverige fra 56-67°N (Figur 2). «Northern alpine»: et høyfjellsområde i Norrbotten [Nikkaluokta (67°N)], «Northern coastal»: ved kysten i Västerbotten [Nordmaling (63°N)] og «Southern island»: på øya Öland (56°N) i den sør-østlige delen av Sverige. Vi samlet data fra noen av elgene i to påfølgende år slik at resultatene er basert på 50 individuelle sesonger der 37 kyr var drektige og 13 ikke var drektige. På grunn av manglende data var ikke alle elgene med i alle analysene.
Basert på ulike studier er drektighetslengden for elg funnet å variere fra 216 til 246 dager, med et gjennomsnitt på 231 dager [5]. Vi beregnet derfor parringsdato ut fra estimert kalvingsdato og gjennomsnittlig drektighetslengde. Vi brukte GPS-data, og påfølgende visuell observasjon av ku med kalv(er) i felt for å bestemme kalvingsdato [2]. Vi definerte kalvingsperioden som estimert kalvingsdato ± 15 dager for de drektige elgkyrne, mens vi brukte den gjennomsnittlige dagen for kalving i det gitte området ± 15 dager som en sammenligning for de ikke-drektige.
Vi fant at drektige elgkyr hadde høyere kroppstemperatur enn de som ikke var drektige, og fant at differansen i kroppstemperatur mellom drektige og ikke-drektige elgkyr varierte mellom de forskjellige studieområdene (Figur 3). Den største differansen fant vi i «Northern alpine»-området med 0,19°C høyere kroppstemperatur hos de drektige elgkyrne. I de to andre områdene var forskjellen på 0,13°C. I tillegg dokumenterte vi et fall i kroppstemperatur og aktivitet i forbindelse med kalving hos 31 av de 35 drektige elgkyrne (88,6 %) (Figur 4). Fallet i kroppstemperatur skjedde dagen før kalvingen, mens fallet i aktivitet skjedde samme dag som kalvingen. I løpet av kalvingsperioden dokumenterte vi et fall i kroppstemperatur etterfulgt av et fall i aktivitet kun i forbindelse med kalving. Tilsvarende endringer ble ikke registrert hos noen av elgkyrne som ikke var drektige (n = 12). Nøyaktigheten av denne metoden for å avklare om elgen har kalvet, var derfor på hele 91,5 %.
Progesteronmålinger i blodet hos elg har tidligere vist stigende hormonnivå de første 40-50 dagene etter parring, etterfulgt av et stabilt nivå frem til de siste 40-50 dagene før kalving. Deretter har progesteronnivået gradvis avtatt, med en bratt nedgang de siste 4-6 dagene fram til fødsel [6]. Vi mener derfor at forskjellene og svingningene i kroppstemperatur hos elg i forbindelse med drektighet og kalving skyldes endringer i progesteronnivået. Vi antar videre at forskjeller i progesteronnivåer i forbindelse med brunst vil gjenspeiles i kroppstemperaturen slik som rapportert hos storfe. Som en oppfølging til vår undersøkelse [4], ønsker vi derfor å studere elg i innhengning for å se om ulike stadier av brunsten, som for eksempel eggløsningen, kan identifiseres ut fra kroppstemperatur og aktivitet. Dette kan bidra til å bestemme en mer nøyaktig drektighetslengde hos elg. Slik kunnskap er svært relevant med tanke på videre overvåking av elgens reproduksjon under dagens pågående klimaendringer.
Referanser:
Ericsson G, Wallin K, Ball JP, Broberg M: Age-related reproductive effort and senescence in free-ranging moose, Alces alces. Ecology 2001, 82(6):1613-1620.
Neumann W, Singh NJ, Stenbacka F, Malmsten J, Wallin K, Ball JP, Ericsson G: Divergence in parturition timing and vegetation onset in a large herbivore—differences along a latitudinal gradient. Biol Lett 2020, 16(6):20200044.
Græsli AR, Thiel A, Fuchs B, Singh NJ, Stenbacka F, Ericsson G, Neumann W, Arnemo JM, Evans AL: Seasonal hypometabolism in female moose. Front Ecol Evol 2020, 8(107).
Græsli AR, Thiel A, Fuchs B, Stenbacka F, Neumann W, Malmsten J, Singh NJ, Ericsson G, Arnemo JM, Evans AL: Body temperature patterns during pregnancy and parturition in moose. J Therm Biol 2022, 109:103334.
Schwartz CC, Hundertmark KJ: Reproductive characteristics of Alaskan moose. J Wildl Manage 1993:454-468.
Stewart R, Comishen-Stewart L, Haigh J: Levels of some reproductive hormones in relation to pregnancy in moose: A preliminary report. Alces 1985, 21:393-402.
Forfatteromtale:
Anne Randi Græsli er utdannet veterinær fra Københavns Universitet. I desember 2022 forsvarte hun sin doktorgrad (PhD) ved Høgskolen i Innlandet om økofysiologi hos elg. Denne artikkelen er basert på deler av hennes doktorgradsarbeid.