Det forteller Erling Solberg som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med flere andre forskere har han undersøkt hvilke styrker og svakheter «sett elg» og «sett hjort» har som forvaltningsverktøy.Data i «sett elg» og «sett hjort» registreres av de enkelte jegerne, hvorpå summen rapporteres fra jaktlagene. Dataene registreres per dato eller jaktøkt og består av antall dyr observert, antall dyr felt, antall timer jaktet og antall jegere som jaktet. De observerte dyra registreres i ulike kjønns- og aldersklasser.– I «sett hjort» må jegeren også registrere den dominerende jaktformen, og skille mellom observasjoner gjort på innmark og utmark, legger Solberg til.Les også: Slik fører du sett elg og sett hjort
Rekonstruert bestand fra kjever
Over hele landet brukes tallene fra «sett elg» og «sett hjort» til å beregne et sett med relative bestandstall – såkalte indekser. Disse gir forvaltningen grunnlag til å planlegge en målrettet avskyting.Til nå har det imidlertid vært usikkert hvor presise bestandstall disse jegerobservasjonene gir.I studiet har forskerne sammenliknet bestandstallene fra «sett elg» og «sett hjort», med tilsvarende tall fra bestander rekonstruert fra innsamlede kjever.– I utvalgte overvåkingsområder har vi i mange år samlet inn underkjeven fra skutte dyr. Disse forteller oss hvor gamle dyrene var når de ble skutt, og dermed kan vi rekonstruerer bestandens størrelse og sammensetning tilbake i tid, forklarer Solberg.Han påpeker at de rekonstruerte bestandene ikke er feilfrie, men at de likevel gjør nytten som sammenlikningsgrunnlag.
Les også:
Slik finner du ut hvor gammel elgen og hjorten er
[caption id="attachment_5986" align="alignnone" width="610"] I studiet har forskerne sammenliknet bestandstallene fra «sett elg» og «sett hjort», med tilsvarende tall fra bestander rekonstruert fra innsamlede kjever. Foto © Erling Johan Solberg/NINA[/caption]
Presise bestandstall for elg
«Sett elg» har sitt opphav på Sør-Helgeland, der lokalforvaltningen allerede i 1968 begynte å registrere elgene de observerte. Metoden spredte seg raskt, og i dag registrerer nær sagt alle elgjegere dyra de ser.– Tallene fra «sett elg» er overraskende presise. Særlig med tanke på at jegerne er ute i skogen for å kose seg og jakte, og ikke hovedsakelig for å registrere dyr. En viktig årsak er sannsynligvis at jegerne gjennomfører jakta på samme vis –år etter år – og at det er få feilføringer, forklarer forsker Erling Solberg.Han legger til at en av de største svakhetene med «Sett elg» er at bestandstallene ofte kan bli feil dersom jaktinnsatsen varierer mye mellom år.– Når mange jegere jakter sammen kanselleres flere observasjoner, fordi flere har sett det samme dyret. Siden vi registrerer antall elg per jeger, gjør dette at bestanden fort underestimes i år når mange jakter. Det motsatte skjer når få jakter, sier elgforskeren.– Forvaltningsmyndighetene bør vurdere om systemet her bør endres, slik at alle observasjoner registreres – vilkårlig av om flere jegere har sett det samme dyret.[caption id="attachment_5896" align="alignnone" width="610"] – Tallene fra «sett elg» er overraskende presise. Særlig med tanke på at jegerne er ute i skogen for å kose seg og jakte, og ikke hovedsakelig for å registrere dyr. Foto © Erling Solberg/NINA.[/caption]
Vanskeligere å få til presise tall for hjort
Rundt årtusenskiftet begynte også hjortejegerne å registrere observerte dyr, og i dag registrerer anslagsvis halvparten av disse «sett hjort». Bestandstallene viser seg imidlertid å være langt mindre nøyaktige en hos elgen.– I noen områder er det liten sammenheng mellom tallene fra den rekonstruerte bestanden og fra de observerte dyrene, sier Solberg.Han utdyper at det kan være mange forklaringer på presisjonsforskjellen mellom elg og hjort. Hjortejakta varer svært lenge, sammenliknet med elgjakta. De siste årene helt fra 1. september frem til jul.I løpet av jakta trekker hjorten fra høyereliggende strøk mot kysten, og midt i perioden gjennomføres brunsten. Dette kan påvirke dyrenes atferd, hvor de oppholder seg, og i sin tur sannsynligheten for at en hjort kommer inn i synsfeltet ditt.– I brunsten er bukkene gjerne mest opptatt av kollene, noe som kan påvirke hvor lett de er å oppdage for jegerne. Kalvene endrer også størrelse og adferd utover høsten. Resultatet er at det i flere bestander observeres flere bukker og kalver per kolle enn hva vi forventer.Elgforskeren legger til at hjortens sterkere flokkadferd også kan bidra til at tallene fra «sett hjort» blir mer variable. En dag kan en jeger se flere titalls hjort, mens han den neste ikke ser noen. Han mener at det likevel er viktig å fortsette å registrere hjort.– Dersom flere hjortejegere registrerer dyr vil datagrunnlaget bli bedre. Det er likevel også nødvendig med mer kunnskap om hjortens adferd gjennom året. Det vil gjøre at vi vet mer om årsakene til det varierende antallet observasjoner.[caption id="attachment_5985" align="alignnone" width="610"] Hjortens flokkadferd kan bidra til at tallene fra «sett hjort» blir mer variable. En dag kan en jeger se flere titalls hjort, mens han den neste ikke ser noen. Foto: Bo Molander/Flickr, CC BY-NC-SA 2.0[/caption]
Et demokratisk forvaltningsverktøy
Solberg innrømmer at det hadde vært mulig å beregne bestandsstørrelsen mer nøyaktig, men at det hadde blitt både kostbart og tidkrevende.– Kanskje blir det på et tidspunkt nødvendig å finne et alternativ til «sett hjort», dersom vi ikke klarer å øke presisjonsnivået.Han trekker også frem at et viktig element i «sett elg» og «sett hjort», er at den i så stor grad involverer jegerne og lokalforvaltningen.– Jegerne har stått for innsamlingen av data og føler i stor grad eierskap til resultatene. Dette øker den gjensidige tilliten i forvaltningssystemet og gjør at det blir færre konflikter. Når vi i tillegg kan vise at tallene fra «sett elg» er rimelig pålitelige, er det grunn til å mene at sett elg er et godt forvaltningsverktøy.
Referanse:
NINA rapport 1043: Sett elg- og sett-hjort overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial