Norske jegere har lange tradisjoner for å rapportere inn data. Dette er en viktig del av viltforskningen og -overvåkingen. Jegernes innsats har blant annet vært avgjørende i kartleggingen av skrantesjuke.
– Vi er helt avhengig av «feltapparatet» for å få inn prøver, og er alltid veldig takknemlige for bidragene, sier Malin Rokseth Reiten, fagansvarlig vilthelse ved Veterinærinstituttet.
Her har vi samlet informasjon om overvåkingsprogram og forskning hvor bidrag fra jegere utgjør en sentral brikke i kunnskapsinnhentingen:
Nasjonalt bestandsovervåkingsprogram for hjortevilt
Norsk institutt for naturforskning (NINA) følger bestandsutviklingen til villrein, hjort og elg gjennom det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt. Programmet skal blant annet avdekke endringer i hjortedyras kjønns- og aldersstruktur, kondisjon (vekt) og fruktbarhet.
Materiale fra dyr felt under jakt representerer en viktig del av overvåkingsmaterialet. Jegere sender inn underkjever og rapporterer slaktevekt fra alle artene. Fra kjevene kan forskere bestemme eksakt alder basert på tannskiftemønster eller årsvekstsoner i snittede tenner. Fra elg gjennomføres også en avgrenset innsamling av eggstokker. Disse gir informasjon om hunndyrenes reproduksjonshistorie.
Jegernes registrering av jaktinnsats og observasjoner, sett elg og sett hjort, representerer også et viktig kunnskapsgrunnlag både for forskere og den lokale forvaltningen.
Les mer om innsamling av prøver fra hjortevilt.
Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke
Skrantesjuke (CWD) ble påvist i Norge våren 2016, og siden da er det brukt mye ressurser på kartlegging. Målet er å kartlegge forekomst og geografisk utbredelse av klassisk og sporadisk skrantesjuke.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet kartlegger skrantesjuke hos hjortedyr i Norge på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Elg og hjort som er 2 år og eldre, og som felles under jakt, skal testes for skrantesjuke i kommuner i Hardangervidda- og Nordfjella-regionen, samt Selburegionen. Det skal tas skrantesjukeprøver fra 1 år og eldre villrein som felles under jakt i alle villreinområder i Norge. I tillegg skal det tas skrantesjukeprøver fra 1 år og eldre fallvilt fra både elg, hjort, villrein og rådyr i hele Norge.
Les mer om innsamling av prøver i forbindelse med kartlegging av skrantesjuke.
Helseovervåkingsprogrammet for vilt
Helseovervåkingsprogrammet for vilt (ViltHOP) skaffer oversikt over og kunnskap om helsetilstanden til et utvalg norske viltarter, med mål om å bidra til god vilthelse, sykdomsberedskap og bestandsforvaltning. Programmet ledes av Veterinærinstituttet på oppdrag av Miljødirektoratet. ViltHOP arbeider også med smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr, og mellom dyr og mennesker.
En av måtene ViltHOP henter inn kunnskap på, er ved å diagnostisere sykdommer fra innsendt materiale. Ved observasjon av sykdom hos hjortevilt er det derfor viktig at lokal viltforvaltning, Statens naturoppsyn og annet feltpersonal kontakter Mattilsynet og Veterinærinstituttet for en vurdering av sykdomstilstanden. I tillegg jobber ViltHOP aktivt med innsamling av materiale til ulike prosjekter som skal belyse helsetilstanden til viltbestandene.
Eksempler på problemstillinger som ViltHOP jobber med:
Diaré hos rådyr
De siste årene har diaré hos rådyr i økende grad blitt rapportert, spesielt rundt Oslofjorden. Veterinærinstituttet har et pågående prosjekt der målet er å klarlegge bakenforliggende årsakene til rådyrdiaré, og samler for øyeblikket inn prøver fra syke og friske rådyr på Østlandet ved hjelp av fallviltgrupper i flere kommuner.
Fotråte hos villrein
Fotråte skyldes en bakterieinfeksjon som gir en smertefull betennelse i bløtvevet i foten. Dyr som har gått lenge med betennelsen kan få en såkalt «klubbefot».
Les mer om fotråte hos villrein og hvor du melder fra ved mistanke om fotråte.
Hudvorter hos hjort
De første tilfellene av hudvorter hos hjort ble observert på Vestlandet i 2019. Siden har tilfellene og utbredelsen økt kraftig. Veterinærinstituttet ønsker fortsatt informasjon om hjortevorter i Norge, og særlig om tilfeller i nye områder.
Les mer om hudvorter hos hjort og hvor du melder fra.
Hundens dvergbendelmark hos elg
Det første kjente tilfellet av parasitten Echinococcus canadensis, som er en type av hundens dvergbendelmark, ble på nyåret påvist hos en elg felt i Stor-Elvdal kommune. Elgen hadde flere parasittblærer i lungene. Parasitten lever i en syklus mellom hjortedyr og hundedyr (hund og ulv), hvor hundedyr som smittes utvikler bendelmark i tarmen og kan skille ut egg i miljøet. For å unngå smitte til hunder er det derfor viktig å unngå at hunder får tak i rått slakteavfall.
Mennesker kan også smittes via parasittegg fra avføring fra hundedyr.
Storviltjegere som oppdager væskefylte blærer i indre organer, særlig lunge og lever, hos hjortedyr bør melde fra til Mattilsynet.
Les mer om hundens dvergbendelorm og hva du som jeger bør være obs på.
Helseovervåking villsvin
Veterinærinstituttet og Mattilsynet samarbeider om et helseovervåkningsprogram på villsvin i Norge der målet er å kartlegge forekomst av smittestoff som kan smitte mellom villsvin og husdyr, og fra villsvin til mennesker. Jegere som sender inn fullstendige prøvesett fra villsvin felt under jakt i Norge, kan få godtgjørelse.
Kjenner du til andre overvåkingsprogram vi burde ha på lista? Send oss en mail!