Hopp til innhold

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

22.09.2020

Denne artikkelen er gammel og informasjonen kan derfor være utdatert.

Alle ansvarsbevisste og ekte jegere setter sin jeger-ære i å felle viltet på en skikkelig måte, og å unngå skadeskyting. Men alle jegere som jakter mye vil før eller senere komme i en situasjon hvor de skadeskyter et dyr. Da er det viktig på forhånd å ha satt seg inn i rutinene ved en skadeskyting, og vite hva en skal gjøre for å optimalisere mulighetene for å få avlivet dyret i et påfølgende ettersøk. Av respekt for det viltet vi jakter på, plikter alle jegere å skaffe seg best mulig kunnskap om dette emnet.Fagfeltet vi beveger oss inn i er enormt. Denne artikkelen er et utdrag av en lengre med samme tittel som kan leses i sin helhet på nettsiden til Hjorteviltet.no.

Hvorfor blir det skadeskyting?

«Undersøkelser viser at jegere som skyter mindre enn 50 treningsskudd i året har mer enn dobbelt så stor sjanse for bom eller skadeskyting, enn jegere som skyter mellom 100 og 150 treningsskudd. Mange jegere trener liggende skyting på banen, men skyter sittende eller stående på jakt. Skudd på over 150 meters hold gir 3 ganger mer skadeskyting enn skudd på under 50 meter.Dobling av skuddavstand krever en firedobling i skyteferdighet. Skudd mot dyr i fart mangedobler kravet til skyteferdighet, og er trolig den viktigste årsaken til bom- og skadeskudd».  (Bedre Hjortejakt 2003)Prosjektilet treffer eller sneier borti kvister, trær eller gras på veien fram til dyret. Prosjektilet ekspanderer eller skifter retning. Skuddredsel medfører napping i avtrekket, og kula treffer ikke der en siktet. Nervøsitet når dyret viser seg, og frem til skuddet er avgitt kan medføre en form for panikkhandling der jegeren ikke har kontroll verken over børsepipe eller seg selv, og skuddet går av uten at jegeren vet hvor han siktet eller traff. Kan også være delvis forårsaket av en forventning eller press fra resterende i jaktlaget om å skyte.[caption id="attachment_13381" align="alignnone" width="610"] Vomskutt hjort funnet død. Foto: Dag Bjerkestrand[/caption]Det skytes uten å ha full kontroll over situasjonen, f.eks. når dyret er i ferd med å forsvinne. Spesielt kan dette forekomme i marginale situasjoner der det er et stort hanndyr, eller sent i sesongen med mange dyr igjen på kvoten. Manglende kunnskap om dyrenes anatomi. Spesielt kan dette forekomme når dyret står skrått, og skuddet havner langt bak i lungene eller i vom/tarmer.Ved skyting i dårlig lys kan det være vanskelig å se om dyret står vinkelrett på skytteren eller om det står på skrått. Slike skudd har lett for å havne for langt bak, vanlig at skuddet går inn i den ene lungeflippen og ut gjennom vom.Mangel på mental tilstedeværelse og «jaktmodus» under jakta er ofte årsaken til dårlig konsentrasjon, dårlige vurderinger, stress og dårlig skyting på jakt. Overdreven bruk av elektronisk utstyr kan gjøre at jegeren verken er fysisk eller mentalt forberedt på dyr som plutselig dukker opp på posten, og at det blir slengt i vei dårlige skudd i stedet for å holde skuddet tilbake.

Forberedelser før jakta begynner

Tren skyting i de skytestillingene som brukes under jakt. Bli vant til våpenet. Mange besøk på skytebanen med et beskjedent antall skudd per kveld er mye bedre enn få besøk og mange skudd per kveld.Lære seg sin egen begrensning i skyteferdighet i de ulike skytestillingene. Bruk jaktkuler av god kvalitet. Det er spesielt viktig for jakt på elg og stor hjort for de minste kalibrene som er godkjent for storviltjakt. For blykuler brukes loddede kulekonstruksjoner av de tyngste eller middels tunge kulevektene for kaliberet. For homogene «blyfrie» kobber/messingkuler bør kulevekten være lettere.Vedlikehold og rydd alle poster og jakttårn/stiger som skal brukes under jakta.[caption id="attachment_13390" align="alignnone" width="610"] Noen ganger er det behov for å bruke hund selv om dyret har et godt treff. Her en rådyrbukk som med to gjennomskutte bøger fra ei kule i 9,3x62 har løpt 70 meter i tett vegetasjon. Foto: Dag Bjerkestrand[/caption]

Skuddplassering

Skuddet skal i utgangspunktet settes midt på bogen, eller «On the shoulder» som profesjonelle jegere i Afrika benevner det. Fordelen med slike skudd er at bogbladet eller bogbein treffes og gir en god skuddeffekt. Vanligvis er det kort fluktlengde ved slike skudd. En annen fordel er dersom dyret står litt på skrå vil en likevel skyte gjennom begge lungene.Spesielt ved jakt i dårlig lys eller på nattjakt etter hjort er bogskudd å foretrekke, da det er lett at dyret står litt på skrå uten at en er ser det, og en kort fluktlengde er en fordel når en skal finne det påskutte dyret i mørket. Ulempen med bogskudd er at det kan ødelegges litt kjøtt ved treff i bein.Et alternativ er lungeskudd der en setter skuddet like bak bogen. Det gir vanligvis mindre kjøttødeleggelse, men gir lengre fluktlengde etter skuddet. Med slike skudd er det viktig at dyret står helt rett med bredsiden til.Dersom dyret står litt på skrå er det lett at skuddet går inn i lungen på inngangssiden og ut gjennom vomma på utgangsiden. Det kan i verste tilfelle medføre et langt ettersøk, men fører uansett med seg et slakt som er tilgriset av vominnhold, mer arbeid – og ikke salgbart kjøtt.Hjerteskudd frarådes, det skal svært lite til at skuddet havner litt for langt bak og treffer lavt i vomma. Skudd mot nakke, hals og hode frarådes på det sterkeste. Det er svært små treffområder, og konsekvensene er stygge skadeskytinger, svært vanskelige ettersøk som ofte mislykkes, og langvarige lidelser med den sikre død som følge.

Når dyret faller innen synshold

  • Sitt i ro i minst 5 minutter, og vær klar til å skyte igjen dersom dyret reiser seg.

  • Gå fram mot dyret, men skru ned forstørrelsen på kikkerten og vær klar til å skyte – dyret kan fortsatt være i live.

Når dyret som er påskutt forsvinner

Ofte faller ikke dyret på skuddstedet, men løper ut av syne for jegeren. Det betyr ikke nødvendigvis at dyret er skadeskutt, fordi dyr med et godt treff i lunger/hjerte vanligvis har denne reaksjonen. Men man skal ta utgangspunkt i at dyret kan være skadeskutt og handle deretter.I enkelte tilfeller kan dyret komme tilbake eller til syne for jegeren. Selv om dyret er ute av syne, kan en i noen tilfeller høre dyret, i enkelte tilfeller også høre at dyret faller.Dersom det brukes løs hund under jakta er det viktig å få koblet denne så snart som mulig for å hindre at hunden drar etter det påskutte dyret. (Det er viktigere enn å sitte i ro i 5 minutter).Etter å ha sittet i ro i minst 5 minutter:

  1. Merke av stedet der du stod/satt/lå da skuddet ble avfyrt.

  2. Avslutte all jakt på andre dyr på jaktlaget/jaktfeltet.

[caption id="attachment_13383" align="alignnone" width="610"] Det oppfordres til å merke det antatte skuddstedet med to lange markeringsbånd eller lignende med 0,5 meters mellomrom et langt bånd i fluktretningen 2 meter lenger fremme. Foto: Lars Mikkelsen.[/caption]

Skuddplassundersøkelse

Unngå å tråkke på skuddplassen. Sørg for at ingen andre i jaktlaget begynner å tråkke rundt på skuddplassen, eller følger etter sporet til det påskutte dyret. Hvis du ikke har erfaring med skuddplassundersøkelse, skal dette overlates til ettersøksjegeren.

Ventetid før ettersøket startes

Når et dyr blir påskutt med et dårlig treff vil det ofte legge seg i et sårleie etter å ha løpt/gått et stykke. Vanligvis legger det seg slik at det har oversikt over sitt eget inn-spor og har dermed oversikt over eventuelle forfølgere.Et slikt sårleie kan være ganske nært skuddplassen. Dersom det da kommer en jeger like etter at han har skutt, vil det skadde dyret raskt oppdage dette og stikke av. Da vil det skadde dyret gå langt før det legger seg igjen, med det resultatet at ettersøket blir betydelig vanskeligere og ofte mislykket.Å gå direkte etter et påskutt dyr uten skuddplassundersøkelse er den verste feilen en jeger kan gjøre.Derfor er det kun når en er 110 % sikker på at en har funnet lungeblod på skuddplassen at en kan gå etter det påskutte dyret.Ved treff i buken (vom, lever, nyrer, milt og tarmer) går dyret vanligvis relativt raskt i sårleie. Ved slike treff er det ekstremt viktig at dyret skal få fred, og at det ventes i minst 3 timer før ettersøket starter.Ved dårlige lungetreff der f.eks. kun en lungeflipp er truffet, kanskje i kombinasjon med vomskudd, er det viktig at dyret får ligge minst 1 time før ettersøket begynner.Ved andre treff, slik som i fram- og bakfot, hode, hals og ryggtagg er det mer usikkert og varierende om dyret går i sårleie. I slike situasjoner er det blant erfarne ettersøksjegere noe ulik oppfatning om hvor raskt ettersøket skal startes. Ofte blir slike ettersøk startet så raskt som mulig.

Til syvende og sist har hver enkelt jeger selv ansvaret for å inngå avtale med kompetent ettersøkspersonell som har tilstrekkelig kunnskap og erfaring for å kunne løse ettersøkene som kan oppstå.              

Referanser

Anderson, Alf. Anderson, Alf. Det viktiga eftersöket. Exempel och utverderingar. 1999.

Barkholt, Torben. Schweisshunden – træning i sporarbejde og eftersøgning. 1982.

Norges Jeger og Fiskerforbund i Møre og Romsdal. Bedre Hjortejakt 2003.

Klokset, Magne. Ettersøk. Opplæring, trening og bruk av ettersøkshunder.

Skogbrukets Kursinstitutt. Ettersøk av skadet hjortevilt. Skogkurs 2017.

Tidsskriftet «JAKT». Egmont Publishing. 3-2020. s 26-29. «Bruk av løs ettersøkshund – er det lov? Skrevet av advokat Pål S. Jensen.

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev