I jaktsesongen 2023 ble det felt over 52 000 hjort i hele Norge, og 26 176 av disse falt i Vestland. Under den årlige rapporteringen meldte jegerne inn en samlet slaktevekt på 2455 tonn hjort, hvorav 1163 tonn ble felt i Vestland.
Slaktevekten utgjør ca. 60 prosent av levende vekt. Når jegeren har tatt med seg kjøttet, ligger altså 40 prosent igjen som avfall – det vil si skinn, bein, hoder, innvoller og annet «uspiselig» materiale. Det betyr at nær 1600 tonn slakteavfall ligger igjen, bare etter hjortejakta.
Dør ikke kun av jakt
Basert på tallene fra Solberg et al. (2002) utgjør felte dyr 96 prosent av antallet registrerte døde hjort et gitt år. Det ble estimert totalt 2187 dødsfall fra andre årsaker i hele landet i 2023, hvorav 55 prosent av dødsfallene er i Vestland fylke. Det betyr at 1203 hjort døde i Vestland av andre årsaker enn jakt.
Dette er påkjørsler, sult, ulykker og sykdom, med en overvekt på det første: Cirka 55 prosent av hjorten som dør av andre årsaker enn jakt, dør i trafikken.
123 tonn forrett
Trafikkdrept hjort spises sjelden, og blir ofte betraktet som avfall. Praksis er ulik for hvordan trafikkdrept hjortevilt blir håndtert. Som oftest blir kadaveret levert til revejegere, sendt til oppsamlingspunkt for destruksjon, eller etterlatt i terrenget.
Vi anslår at halvparten av trafikkdrept hjort blir etterlatt i naturen. Det betyr at 601 hjort var tilgjengelige på landsbasis i 2023 – hvorav 331 individer i Vestland og 270 i resten av landet.
985 (45 prosent) dør av andre årsaker enn påkjørsler. Totalt antas det dermed at 1586 hjort er tilgjengelige for åtseletere, hvorav 872 av disse er i Vestland fylke. Siden hele kroppen til hjorten er tilgjengelig når dyret dør av andre årsaker enn jakt, estimeres den tilgjengelige biomassen til 123 tonn i Norge, hvorav 68 tonn i Vestland.
Spørreundersøkelse ga svar
For å kartlegge hva jegerne gjør med slakteavfallet, ble det gjort en digital spørreundersøkelse høsten 2023. Den ble distribuert gjennom jaktrelaterte Facebook-grupper og samlet inn svar fra 1246 jegere fra hele Norge.
Spørsmålene omhandlet vomming, slakting, hva som ble tatt med hjem, hva som ble igjen i skogen, og om slakte-avfall ble brukt som åte. Deltakerne kunne velge flere alternativ per spørsmål, noe som ga nyanserte analyser. Jegerne ble også spurt om de jaktet på smårovvilt.
Statistiske analyser avdekket mønstre og regionale forskjeller i svar. Vestland skilte seg ut ved at flere lot slakteavfallet ligge igjen. Færre drev dessuten aktiv jakt på åtseletere her enn ellers i landet.
1450 tonn hovedrett
Noe av slakteavfallet blir utnyttet av jegerne. Spørreundersøkelsen viste at hjertet er mest brukt: 88 prosent oppga at de tar det med seg. Hjertet veier ca. 0,71 prosent av hjortens levende vekt. Det gir omtrent 29 tonn totalt i Norge – hvorav ca. 26 tonn altså blir spist.
Leveren er det tyngste organet, og utgjør 1,29 prosent av levende vekt. Det tilsvarer 53 tonn nasjonalt og 25 tonn i Vestland. Kun 23 prosent av jegerne sier at de tar med leveren, noe som tilsvarer 12 tonn utnyttet lever.
Organer som nyrer og lunger blir i liten grad tatt med hjem, enten fordi de skades under jakt eller fordi de oppfattes som mindre attraktive. Nyrer og delvis lever akkumulerer tungmetaller, så det frarådes uansett å spise disse fra eldre dyr.
Tallene viser at organer, skinn og bein utnyttes lite. Samlet utnyttelsesgrad er 10–11 prosent. Det betyr at 186 tonn blir fjernet, mens 1450 tonn slakteavfall blir liggende igjen i naturen hvert år.
Hva med resten av slakteavfallet?
Det varierer hvordan slakteavfallet deretter håndteres: Hovedtendensen i Vestland er at det meste blir liggende igjen i naturen. Spørreundersøkelsen viste at hele 80,4 prosent av jegerne i Vestland lar vomma ligge igjen på fellingsplassen.
Vanligste praksis er å la alt ligge ute i terrenget (42,8 prosent), etterfulgt av å bruke det som åte (38,2 prosent) eller legge det i en grop og dekke det senere (35,5 prosent). 8,1 prosent oppga at de kastet avfallet i fjæra – noe som er mer utbredt i Vestland enn i resten av landet.
Bare 6,7 prosent av jegerne i Vestland leverer slakteavfall til godkjente mottak. Dette betyr at store mengder næringsrikt materiale blir liggende i skog og utmark.
Kråka tar kaka
For å se hvem som utnytter avfallet, ble det plassert ut 11 viltkameraer på ulike åteplasser i Vestland. Kameraene artsidentifiserte over 6000 observasjoner.
Kråkefugl dominerer med 95 prosent av alle registreringer, fordelt på kråke (68 prosent), ravn (24 prosent) og skjære (4 prosent). Rev ble observert langt sjeldnere enn forventet, og sto for kun 0,7 prosent av observasjonene. Andre arter som ble registrert i små mengder inkluderte mår, hegre, ørn og mink.
Jakt på åtseletere
Spørreundersøkelsen viser at mange lar slakteavfallet bli liggende eller bruker det som åte. Men et fåtall jakter aktivt på åtseleterne: 46,4 prosent i Vestland oppga dette, sammenlignet med 61,6 prosent i resten av landet. Dette indikerer at jakttrykket på smårovvilt er lavere i Vestland fylke enn resten av landet.
Hjortejakt produserer slakteavfall som gir disse artene en økologisk fordel: Det er tilgang til store mengder næring, uten at noen regulerer bestandene betydelig.
Samtidig viste spørreundersøkelsen at kråkefugler var den nest mest jaktede gruppen av åtseletere: 33 prosent av deltakerne oppga at de jaktet på dem.
Mulige konsekvenser
Likevel tyder tallene på at smårovvilt i Vestland i mindre grad blir jaktet på, og dermed kan øke i antall. Det kan ha konsekvenser for andre arter, for eksempel bakkehekkende fugler som er sårbare for predasjon.
Slakteavfall som blir liggende etter jakt, utgjør en viktig matkilde for åtseletere gjennom høsten og vinteren. Det er en tid hvor kulde og matmangel ellers ville satt store begrensninger på overlevelse. En stor matkilde kan øke sjansen for at årsunger overlever sin første vinter, og kan dermed bidra til en gradvis vekst i bestandene.