Elgen og annet hjortevilt klarer vinteren fordi det snart kommer en vår og en sommer med bedre beitetilbud, men fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og fikk bare et glimt av vår før den historiske tørkesommeren.
Svakere enn gjennomsnittet
Vi tror det er sannsynlig at 2018-årgangen av elg i Sør-Norge vil bli svakere dyr enn gjennomsnittet. Dersom forvaltningen ønsker å ha færrest mulig dyr med uvanlig lave vekter i bestanden, fremstår det da fornuftig å fjerne flest mulig av 2018-individene fra bestanden.Naturen har i noe grad allerede gjort dette da ikke bare vektene, men også antall kalv per ku var lavere høsten 2018 (i snitt 15 prosent færre kalv per ku enn i 2013-2017). På grunn av de lavere vektene, kan vi også anta en noe høyere dødelighet av kalv inneværende vinter, med mindre den blir usedvanlig mild.
Avhengig av ny plantevekst
Hjortevilt er avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid for kalvinga. Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, som sammenfaller med mars-april-mai for elgens del. Noen uker med «forlenget» vinter i forhold til normalen vil ubønnhørlig påvirke fødselsvekta til kalven. Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik.I Gjøvik i Oppland fylke har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) taksert elgbeitene etter samme metodikk hvert femte år, inkludert sommeren 2018. Vi fant da et unormalt høyt beitepress i forhold til tidligere år.En tidlig vår med langsom overgang til en passe varm og passe fuktig forsommer gir det beste beitet. Blir det for varmt og tørt på forsommeren, «modnes» vegetasjonen tidlig og den kjemiske sammensetninga i plantene blir mindre gunstig for elgen. Forsommeren 2018 i Sør-Norge var katastrofal i så måte. Kalvene som ble rekruttert inn i vinterbestanden høsten 2018 hadde derfor uvanlig lave vekter.
Nedgang i hele Sør-Norge
Samtlige regioner i Sør-Norge hadde en markant nedgang i kalvvekter i 2018. Til sammenlikning avviker ikke kalvvektene i 2018 nevneverdig for nordlige deler av landet. Effekten av tøffe vekstvilkår i Sør-Norge traff elgbestander uavhengig om de hadde høye eller lave vekter fra før.For at en elgku i Sør-Norge skal bli kjønnsmoden alt som 1,5-åring (og få sin første kalv som 2-åring) må hun vanligvis oppnå en slaktevekt på minst 120 kg før brunsten. Først når vekta runder omkring 170 kg er det mer enn 50 prosent sannsynlighet for at hun er kjønnsmoden.
Kalver først som fireåring
Svært få av kukalvene som ble født i 2018 har mulighet til å nå slike vekter i 2019. Det er også et spørsmål om de makter å oppnå tilstrekkelig kroppsvekt for kjønnsmodning i 2020, og dermed må de kanskje vente til de er fire år før de får sin første kalv.Å opprettholde normalvekter på storviltet er imidlertid ikke bare viktig for produksjon av kalv, men også for den generelle helsen til individene. En fysiologisk dårlig start på livet kan gjøre dyrene mer utsatt for sykdom, predasjon og tøffe vintre.
Les hele artikkelen hos Hjorteviltet