10. august starter villreinjakta i Hardangervidda villreinområde. Bakgrunnen for den tidlige jaktstarten er målet om å bekjempe, og om mulig utrydde, skrantesjuke i Norge. Regjeringen har konkludert med at det er viktig å komme raskt i gang med tiltak.Samtidig er enkelte villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal merket, blant annet for å skaffe kunnskap slik at lokale og nasjonale forvaltningsinstanser kan ta beslutninger på best mulig grunnlag. Det er første gang alle de tre store hjortedyrene merkes i samme geografiske område i Norge.
Ny kunnskap om hjortedyrs bruk av arealer
– Hovedmålet med merkeprosjektet er å få fram ny kunnskap om hvordan hjortedyr bruker arealene på og rundt Hardangervidda. Det kan bidra til å redusere risikoen for at skrantesjuke sprer seg geografisk, og at sykdommen smitter videre til elg og hjort. Da vil det være synd om de merkede dyrene blir felt, sier seniorforsker Christer M. Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).Han understreker at det ikke er forbudt å felle merkede dyr, men ber om at de spares hvis det er mulig.
Godt samarbeid med jegerne
– Unntaket er selvsagt hvis det øyensynlig er noe galt med dyret, og slikt er jegere ofte dyktige til å oppdage. Dersom noen likevel er uheldige og skyter en merket villrein, ønsker vi å få beskjed. Det samme gjelder for GPS-merkede elg og hjort når elg- og hjortejakta starter seinere i høst. Vi er avhengig av godt samarbeid med jegerne, forteller Rolandsen.Dersom en jeger feller et GPS-merket dyr ønsker forskerne også at underkjeven med framtennene leveres inn, slik at de kan aldersbestemme dyrene. Kjeven skal helst merkes med strekkodenummer fra merkelappen, og øremerkenummeret skal skrives på den samme merkelappen.
Møkk om mulig
– Om mulig vil vi også ha en møkkprøve fra de GPS-merkede dyrene, men kjeven er høyest prioritert. Denne innsamlingen gjør vi i alle prosjekter hvor vi GPS-merker villrein, elg og hjort, enten de blir felt under jakt, eller dør av andre årsaker, sier Rolandsen.I noen prosjekter ber forskerne også om andre prøver. CWD-prøver skal tas på vanlig måte, og sendes inn av jeger på samme måte som for umerkede dyr. GPS-halsbånd, underkjeve og eventuelle andre prøver kan leveres etter avtale med NINA. Det kan også leveres til kommunen eller Norsk Villreinsenter.
GPS-dyr er grunnlaget for dyreposisjoner.no
De merkede dyrene er grunnlaget for informasjonen jegerne finner på dyreposisjoner.no. Under årets villreinjakt på Hardangervidda kan jegere få informasjon om hvor villrein med GPS-sendere oppholder seg, med en forsinkelse på 24 timer. Dette gjøres etter avtale med Miljødirektoratet og er også et ønske fra lokal villreinforvaltning.Hensikten er å kunne gjennomføre en mest mulig effektiv jakt i den situasjonen som har oppstått etter funnet av skrantesjuke på en villreinbukk på Hardangervidda. Brukertilgang får du ved å registrere deg med epost og eget valgt passord på dyreposisjoner.no.– Fordi villrein er flokkdyr, vil posisjonene i første rekke vise hvilke områder som har høy konsentrasjon av dyr, og data fra flere dager vil gi en god pekepinn om trekkretninger. På den måten er informasjonen fra dyreposisjoner.no nyttig for jegerne, sier seniorforsker Olav Strand i NINA.– Vi vil gjerne ha radiohalsbåndet tilbake, for å oppgradere det og bruke det i nye prosjekter, legger Strand til.For øvrig ønsker forskerne å få tilsendt halsbånd fra hjortevilt som dør av andre årsaker enn jakt (fallvilt) gjennom året. Slik får du tilgang til dyreposisjoner.noNytt prosjekt kartlegger hjortevilt på Hardangervidda og i Setesdal
Kontakt:
Christer M. Rolandsen (elg og hjort)Olav Strand (villrein)