Feltkontroll av hjorteviltkjøtt

Artikkelen er hentet fra Hjorteviltet

For tyve-tretti år siden ble det meste storviltet solgt grovpartert til husholdningene og det var ikke uvanlig at den hjemmeværende husmoren dro kniven og skar ned kjøttet selv. For deretter å gjennomkoke eller steke kjøttet så tyggemotstanden kunne være formidabel.

Dagens moderne husholdninger mangler ofte både slaktekniver og store frysere og viltkjøttet blir servert med 65 graders kjernetemperatur. Dette setter mye strengere krav til slaktehygienen og kjøtthåndteringen.

Nasjonale bestemmelser om kontroll og omsetning av hjorteviltkjøtt åpnet i 2010 for at en person på jaktlaget kunne kontrollere og gi erklæring på jaktlagets kjøtt, etter å ha deltatt på kurs. Kjøttet kunne da leveres til lokal detaljist, i tillegg til sluttforbruker og viltbehandlingsanlegg. Hensikten var en enklere og rimeligere omsetning, som samtidig var trygg og sporbar.

Samme år ble det første i kurset i feltkontroll av hjorteviltkjøtt arrangert på Honne på Biri i regi av Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs). I tillegg til en veterinær fra Mattilsynet foreleste Vidar Holthe fra Norges Skogeierforbund, og Gunnar O. Hårstad var kursleder.

Disse to personene var sentrale i utviklingen av kurset i nær kontakt med Mattilsynet og med faglig bistand fra Veterinærinstituttet og Animalia.

Interessen for dette kurset ble snart stor og fra tre avholdte kurs i 2010 økte det til 47 året etter og toppet seg i 2012 med 60 kurs. I årene etterpå har det årlige kursantallet ligget på ca. 25 i året og ved utgangen av 2021 har over 8.200 deltatt på disse kursene. I tillegg har Norsk Hjortesenter www.hjortesenteret.no arrangert kurs over samme lest og utdannet 1.000 feltkontrollører.

Hensikten med kurset er å gi deltakerne kunnskap og holdninger i tråd med Mattilsynet sine krav til feltkontrollør av hjorteviltkjøtt.  Målet er også å heve kvaliteten på jaktlagets eget kjøtt og å øke verdien av hjortevilt og hjorteviltkjøtt.

Feltkontrollkurset er et endags teorikurs over åtte timer som foregår innendørs – med forelesninger, erfaringsutvekslinger og demonstrasjoner. Det er utviklet et faghefte til kurset i tillegg til en bransjestandard.

I dag er det 5 regionale kursledere i regi av Skogkurs som arrangerer kursene over hele landet sammen med forelesere fra Mattilsynet.

I og med kurset er teoretisk og for at deltagerne skal ha mest mulig utbytte av det, er det satt krav til at de har en viss praktisk erfaring. Det er derfor satt minimumskrav om minst fem år med hjorteviltjakt og slakteerfaring fra minst 20 hjortevilt.

Personer som ikke fyller kravet for å bli feltkontrollør, kan delta på kurset, men uten å bli godkjent feltkontrollør.

Sentrale emner i kurset er:

• Lovverk og administrative bestemmelser, hvor de mest aktuelle er: Matloven, Hygienepakken i EØS-avtalen, Næringsmiddelhygieneforskriften, Animaliehygieneforskriften og Animaliekontrollforskriften.

• Kjøttkvalitet, hva er det og hvilke faktorer spiller inn?

• Hjortevilts anatomi, fysiologi og adferd, hva er normalt?

• Sykdommer hos hjortevilt i Norge, som det med unntak av skrantesyken heldigvis ikke er så mange alvorlige av.

• Skader på hjortevilt, etter påkjørsler, brunstkamper og fall.

• Miljøforurensing, hvor bly i viltkjøtt er blitt veldig aktualisert de siste årene.

• Livet i dødt hjorteviltkjøtt. Bakterier, virus og sopp

• Hva er god kjøtthåndtering og slaktehygiene i praksis?

• Lokaler til slakting og lagring av kjøtt, hva kreves?

• Bransjestandard for feltkontroll av hjorteviltkjøtt.

• Rutiner ved feltkontroll og omsetning av hjorteviltkjøtt.

Feltkontrolløren kan kun kontrollere og avgi erklæring på dyr felt av eget jaktlag, men vedkommende kan kontrollere vilt over hele landet dersom vedkommende deltar i jakten.

Feltkontrolløren kan ellers unntaksvis være jaktoppsyn eller utmarksansvarlig for området.

I dag er det en del av viltslakteriene (viltbehandlingsanlegg) som setter som krav at slakteskrotten skal være feltkontrollert for at de skal motta den. De kan også sette krav til at alle røde organ og hode skal følge med for å bli kontrollert av veterinær ved anlegget, selv om viltet er feltkontrollert.

Feltkontrollen av hjorteviltkjøtt endrer slaktets status ved salg. Ukontrollert kjøtt skal regnes som råvare og prisen skal pålegges merverdiavgift på 25 %. Når kjøttet er kontrollert, regnes det som næringsmiddel ifølge Merverdiavgiftsloven og det tildeles matmoms på 15 %.

Feltkontrolløren kan kun kontrollere og avgi erklæring på viltlevende elg, hjort, villrein, dåhjort og rådyr i Norge. Kontrollen gjelder ikke tamrein, oppdrettshjort, muflon, moskus, og bever. Heller ikke bjørn, villsvin og andre trikin-utsatte arter.

Erklæringsblanketten som feltkontrolløren fyller i og fester til slakteskrotten fylles i med blant annet informasjon om viltet og feltkontrollørens unike feltkontrollørnummer samt mobiltelefonnummer. Dette for at slaktet skal kunne spores tilbake til feltkontrolløren.

I tillegg pålegges feltkontrolløren å fylle ut tilsvarende opplysninger om viltet på en kontrolliste som skal beholdes i minst to år.

Skogkurs har utviklet en bransjestandard med tilslutning av Mattilsynet. Den er skrevet rimelig detaljert for at de fleste forhold skal kunne avklares. Det er da viktig at en alltid husker at hovedhensikten er matsikkerhet og sporbarhet. Mattilsynets veterinærer er rette instans å kontakte dersom en feltkontrollør er i tvil om det skulle avdekkes skader eller sykdom på slakteskrotten.

Endringer av animaliehygieneforskriften ved at viltkontrollsteder fjernes (trådte i kraft 1. juli 2022 ) vil påvirke denne muligheten. Fra da av vil ikke Mattilsynet lenger reise ut til jegernes viltkontrollsteder og eventuelt godkjenne slakteskrotten med et firkantstempel. Dersom en feltkontrollør er i tvil om slakteskrotten kan tildeles en erklæringsblankett må han eller hun kontakte Mattilsynet i kontortiden eller ta det med, inklusive røde organ til et viltbehandlingsanlegg.

Kommunene kan heller ikke lengre bruke viltkontrollsteder for kjøttkontroll av trafikkskadet vilt. Offentlig kjøttkontroll kan da kun skje på godkjent viltbehandlingsanlegg. Hver enkelt kommune har ansvar for å finne en løsning for håndtering av trafikkskadet vilt.

Enkelte viltkontrollsteder som er godt utstyrte, vil kunne bli godkjent som viltbehandlingsanlegg uten større oppgraderinger. Mattilsynet oppfordrer eiere av disse viltkontrollstedene til å søke godkjenning som viltbehandlingsanlegg, tilpasset deres omfang. Det vil gi kommunene mulighet til å leie lokalene for kontroll av for eksempel trafikkskadet vilt. Godkjenningsprosessen håndteres av det lokale Mattilsynet.

Forfatteromtale:

Dagh Bakka er utdannet skog- og utmarkstekniker fra Evenstad og viltmästare fra Öster Malma. Han er ansatt som prosjektleder for Vilt og utmark på Skogkurs og er medeier i jakt- og skogsentreprenørfirmaet Veidemenn. Dagh er også skribent i Jakt.

Abonnere på Hjorteviltet? Nytt nummer er ute nå, gå til bestilling

Hjorteviltet kommer ut en gang hvert år, og er i salg og distribusjon til abonnenter første uka i august hvert år.