Se for deg en elg lange ut i terrenget i fullt firsprang. Den beinspringer ned ei skråning ei høyt tempo. Så plutselig svikter beina under den, og elgen faller om og blir liggende. Dette skuet ble overraskede jegere på Sør-Vestlandet vitne til for noen år tilbake. Da Veterinærinstituttet undersøkte elgen, oppdaget de ikke bare et alvorlig beinbrudd, men også flere gamle, ferdiggrodde beinbrudd. Ved nærmere undersøkelse, fant de tegn på at beinstrukturen var svekket.
– Etter hvert har vi fått inn flere lignende tilfeller. Når vi undersøkte beina nærmere, kunne vi se at beinstrukturen var svekket, forteller Elisabeth Skatvedt Jordal i Veterinærinstituttet.
Et gammelt problem som vi fortsatt vet lite om
En av dem som har sendt mange fallvilt til Jordal, er Anders Øfstaas, rådgiver i skog og viltforvaltning i Bjerkreim, Sokndal og Lund.
– Det begynte å komme en del rapporter om elg med svake bein tidlig på 2000-tallet, samtidig med at elgbestanden i deler av Sør-Norge gikk kraftig tilbake. Men gamle elgjegere i området forteller om beinbrudd hos elg som normalt så “lenge de kan huske”, forteller Øfstaas.
Hvor utbredt beinsvekkelsen er, vet vi foreløpig ikke. Beinhelse hos elg har ikke vært undersøkt siden tidlig på 2000-tallet.
Spørreundersøkelse og innsamling av elgbein i høst
Nå ønsker Øfstaas og forskergruppen på Veterinærinstituttet å kartlegge omfanget, og forhåpentligvis også mulige årsaker, gjennom et pilotprosjekt. Til dette er de avhengig av hjelp fra kommuner og jegere.
Øfstaas har laget en spørreundersøkelse som skal sendes ut til lokale jegere for å kartlegge det kollektive minnet om hvordan elgens kondisjon og tilstand har utviklet seg i Rogaland gjennom tiden. Veterinærinstituttet i Sandnes, hvor Jordal jobber, ber jegere om å sende inn materiale fra elger de feller. De ber også jegerne om å registrere opplysninger om blant annet funn av synlige beinbrudd i et registreringssjema som jegerne kan få fra Anders Øfstaas.
– Vi ønsker prøver av rørknokler fra fram- og bakbein fra dyr felt i jakta. Fra voksne elger ønsker vi også underkjeve, forteller Jordal.
I tillegg ønsker de lever og milt fra de samme dyrene. Håpet er at de skal få midler til å kunne gjøre en mineralundersøkelse av levra, for å komme nærmere et svar på spørsmålet om hvorfor beinstrukturen hos flere av dyrene er svekket.
Veterinærinstituttet tar også fortsatt imot fallvilt som før, og oppfordrer til å sende inn fallvilt til obduksjon, spesielt dyr med observert halting.
Området for prosjektet dekker hele Rogaland. I kommunene Bjerkreim, Sokndal, Lund, Sandnes, Suldal og Stavanger er kommunene tilknyttet prosjektet, og kommunene kan være behjelpelige med informasjon og koordinering av innsending av prøvemateriale. I tillegg ønsker forskerne prøver fra blant annet Eigersund, Flekkefjord og Sirdal dersom de selv ønsker det. Aktuelle jegere som ikke bor i en av kommunene tilknyttet prosjektet kan ta kontakt med Øfstaas for å få tilsendt spørreundersøkelsen.
Kan kosten spille en rolle?
– En mulig forklaring på de svake beina er mangel på eller ubalanse i mineraler som er viktige for oppbyggingen av skjelettet, sier Jordal.
Problemstillingene er veldig komplekse og årsakene ofte sammensatte. Tilgangen på gode beiteplanter kan spille inn. Viktige beiteplanter som rogn og vier er i dag kraftig nedbeitet i området.
Samtidig har leveområdene og miljøforholdene endret seg. Blant annet har det blitt mer av både flått og hjortelusflue, klimaet har endret seg og stadig nye områder bygges ned.
Jordal og Øfstaas forsøker nå å legge de første brikkene i et større puslespill.
– Først må vi finne ut hvor stort omfanget av beinsvekkelse er. Deretter kan vi begynne å se på spørsmålet om hvorfor, sier Jordal.
Prosjektet overlapper geografisk med prosjektet Elgkalven Trampe, som undersøker helsetilstanden hos elgkalver og hvorfor elgbestanden i området sliter. Til sammen kan undersøkelsene gi ny kunnskap om helsetilstanden hos elgen på Sør-Vestlandet.
Kontakt: