En mulig effekt av månen og dens ulike faser er at den påvirker dyrs atferd, og i sin tur hvor ofte de kommer i konflikt med mennesker. Kan det for eksempel være at elgens aktivitetsnivå styres av de ulike månefasene og at dette påvirker hvor ofte de påkjøres i trafikken? Mange synes å ha en slik oppfatning og hvert år henstilles vi derfor i media til å være ekstra årvåkne i trafikken i perioder med fullmåne.
Sammenheng mellom månefaser og viltpåkjørsler?
Fra forskerhold har vi vært skeptiske til dette rådet, men mest fordi vi har manglet god dokumentasjon på fenomenet. Selv om Statistisk Sentralbyrå har registrert antallet hjortedyr påkjørt og drept siden 1970, er disse rapportert pr. år og ikke på dagnivå — og følgelig har vi hatt få muligheter til å undersøke betydningen av månefase. Etter oppstarten av Hjorteviltregisteret har det imidlertid vært en positiv utvikling også på dette området. Hvert år rapporterer nå svært mange kommuner viltpåkjørseldata på dagnivå til Hjorteviltregisteret og mange kommuner har etterregistrert datospesifikke data fra tidligere år. Dette har gjort oss i stand til å avdekke flere detaljer i påkjørselsmønsteret, inkludert om elgen faktisk påkjøres mer hyppig ved fullmåne.[caption id="attachment_11116" align="alignnone" width="1041"] Gjennomsnittlig antall elg påkjørt av bil per dag (±2 standardfeil) i ulike månefaser i perioden 2000-2015. Dersom flere elg påkjøres ved fullmåne skulle vi forvente stigende verdier i begge retninger fra sentrum i figuren (fra nymåne mot fullmåne).[/caption]Basert på 21997 elgpåkjørsler på veg rapportert i perioden 2000-2015, er det lite som tyder på det (Figur 1). Omtrent like mange elg er registrert påkjørt på dager med fullmåne (n=758, 3,83 elg per dag) som på dager med nymåne (n=785, 3,96 per dag) og når månen var halv i ny (n=776, 3,92 per dag) og halv i ne (n=729, 3,68 per dag). Deler vi materialet på fylker finner vi stort sett det samme mønsteret, og tilsvarende om vi sammenligner antallet dyr påkjørt i månelyse perioder (fra halvmåne i ny til halvmåne i ne, 3,74 per dag) og månemørke perioder (fra halvmåne i ne til halvmåne i ny, 3,78 per dag).Vi undersøkte også hvorvidt mønsteret forandret seg dersom vi kun analyserte påkjørsler registrert vinterstid (november-mars). Langt de fleste elgene påkjøres på vinteren i Norge, når refleksjon fra snø kombinert med mindre dagslys gjør fullmånen mer iøynefallende. Dette hadde imidlertid ingen effekt på påkjørselsfrekvensen i forhold til månefase.
Hva med jernbane?
Hva så på jernbanen? Et av de få studiene vi kjenner til der det faktisk ble påvist en mulig sammenheng mellom månefase og påkjørsler av elg, var fra Rørosbanen i Hedmark. Der fant de at antallet påkjørsler var høyere i perioder med fullmåne. Vi gjorde derfor en tilsvarende analyse basert på 11576 elg drept på jernbanen i perioden 2000-2014.[caption id="attachment_11117" align="alignnone" width="1020"] Gjennomsnittlig antall elg påkjørt av tog per dag (±2 standardfeil) i ulike månefaser i perioden 2000-2014. Dersom flere elg påkjøres ved fullmåne skulle vi forvente stigende verdier i begge retninger fra sentrum i figuren (fra nymåne mot fullmåne).[/caption]Igjen mye av det samme mønsteret (Figur 2). Antallet påkjørsler fordelte seg relativt jevnt i forhold til månefase, og selv om verdiene var noe større på dager med fullmåne (2,40 per dag) enn på dager med nymåne (2,11 per dag), var det andre faser i syklusen med vel så høye verdier. Av den grunn fant vi heller ingen vesensforskjell i antallet påkjørsler i månelyse perioder (fra halvmåne i ny til halvmåne i ne, 2,18 per dag) og månemørke perioder (fra halvmåne i ne til halvmåne i ny, 2,14 per dag). Det samme mønsteret fant vi stort sett på alle de større jernbanestrekningene, også Rørosbanen (fullmåne: 0,52 per dag, nymåne: 0,52 per dag; lyse perioder: 0,50 per dag, mørke perioder: 0,49 per dag).Vi finner med andre ord lite om tyder på at månefasen er knyttet til risikoen for å påkjøre elg på veg eller bane og følgelig ser vi liten grunn til å advare trafikanter om en nært forestående fullmåne. Våre analyser er riktignok ikke uttømmende; for eksempel har vi ikke undersøkt om fullmånen først og fremst er av betydning når det er klarvær. Selv om kun en mindre andel av dagene med fullmåne var klarværsdager, skulle vi likevel forvente å se en topp ved fullmåne dersom det var en effekt. Det gjør vi ikke. Alternativt må det være en sterk sammenheng mellom månefase og været (eks. mer overskyet ved fullmåne), noe som er lite trolig. Vi kan selvfølgelig også stille det motsatte spørsmålet; vil ikke lyset fra månen gjøre det enklere for trafikantene å se en kryssende elg?
Bekreftelsesfeil
Hvordan forklarer vi så dette resultatet i forhold til den utbredte oppfatningen at fullmånen påvirker sannsynligheten for å påkjøre elg og annet hjortevilt? Kan det være at elgen faktisk krysser veg og jernbane oftere ved fullmåne, men at trafikanter nå er mer årvåkne i slike perioder? Tanken er besnærende, men vi finner det lite sannsynlig at trafikanter har endret atferd så konsekvent at ingen effekt registreres i statistikken. Mer sannsynlig tror vi det her er snakk om en myte som bygger på tidligere oppfatninger om månens betydning for mennesker og dyrs atferd. Når en slik forbindelse mellom månefase og påkjørselsfrekvens først er etablert, er det ofte lett å vektlegge de elgene som blir påkjørt ved fullmåne i vårt eget erfaringsgrunnlag (bekreftelsesfeil). Imidlertid er det kun i de færreste kommunene at det påkjøres så mange elg at det er mulig å se systematiske mønstre i datagrunnlaget, og i langt mindre grad teste for statistiske forskjeller mellom månefaser. Dette endrer seg når materialstørrelsen øker.Basert på data innsamlet fra de fleste elgkommuner i Norge over mange år ser vi nå at elgen ikke påkjøres mer hyppig ved fullmåne. Følgelig kan vi også besvare tittelspørsmålet: Elgen er neppe månesyk!
Månefaser og elgpåkjørsler
En månefasesyklus tar i gjennomsnitt 29 døgn, 12 timer, 44 minutter og 2,9 sekunder, og kan deles inn i ulike faser avhengig av hvor mye av månen som er synlig fra jorden. I figurene har vi valgt å dele månefasesyklusen i 100 faser der vi har fullmåne på dager med månefase 98-99 og 0-1, og nymåne på dager med månefase 48-51. Tilsvarende vil dager med månefase 73-76 ha halvmåne i ny og dager med månefase 23-26 ha halvmåne i ne.
I analysene benyttet vi elg registrert påkjørt av bil i perioden 2000-2015 (n = 21997, fra www.hjorteviltregisteret.no) og elg påkjørt og drept av tog i perioden 2000-2014 (N = 11576, fra Jernbaneverket). Data ble aggregert på datonivå innen fylke eller banestrekning. På datoer uten registrerte elgpåkjørsler ble verdien satt til 0. Vi antar da at dager med manglende rapportering av faktisk påkjørte elg fordeler seg tilfeldig i forhold til månefase. I et fåtall kommuner og år er alle elgpåkjørsler registrert i løpet av året ført på siste dag (31. mars) eller første dag (1. april) i jaktåret, eller på 1. januar. Disse verdiene ble slettet før analyser.
Vi undersøkte betydningen av månefase ved å sammenligne antall elg påkjørt per dag i perioder med fullmåne, nymåne, halvmåne i ny og halvmåne i ne (Poisson regresjon). Dersom elg påkjøres med større sannsynlighet på dager med fullmåne forventet vi vesentlig (signifikant) flere påkjørsler ved fullmåne enn ved nymåne og halvmåne. I tillegg testet vi hvorvidt det ble påkjørt flere elg per dag i den lyse delen av månefasesyklusen (fra halvmåne i ny til halvmåne i ne) enn i den mørke delen (fra halvmåne i ne til halvmåne i ny).