Et forskningsprosjekt har undersøkt hvor mange elger som drepes av ulv, bjørn og jegere i 20 ulverevir i Skandinavia.
Resultatet viser at jakta i gjennomsnitt tar 17,5 prosent av elgbestanden hvert år. Ulven tar 8,7 prosent, mens bjørnen står for 2,3 prosent.
Jakta dreper flest
Samlet sett viser resultatene at jakta generelt har størst påvirkning på elgbestanden i de undersøkte ulverevirene. Samtidig varierer resultatene mellom ulike revir. Forskjellene skyldes først og fremst hvor mye bjørn som finnes i området.
I fem av de undersøkte revirene tok ulv og bjørn til sammen flere elger enn det jegerne felte under jakta. Der kan rovdyras påvirkning ha stor betydning for hvor stort jaktuttak som er langsiktig bærekraftig, mener forskerne.
– Det var stor variasjon i hvor mange elger som ble skutt i de ulverevirene vi studerte, men det hadde ingen tydelig sammenheng med det beregnede uttaket fra bjørn og ulv. Jaktuttaket var ikke generelt lavere i de områdene der rovdyrene tok flere elger, sier Håkan Sand, forsker innen viltøkologi ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).
Forskjell mellom voksne elger og kalver
Forskerne har også sammenlignet resultatene med studier fra Alaska. Der er den totale årlige dødeligheten blant elg ofte høyere enn i Sverige. I Alaska er det rovdyrene som dreper flest elger, fordi rovdyrtettheten er betydelig høyere enn i Skandinavia. Samtidig er jakttrykket betydelig lavere.
En avgjørende forskjell mellom rovdyras og menneskets jakt på elg er hvilke dyr som velges ut. Rovdyrene dreper først og fremst kalver, mens jakten feller en høy andel voksne dyr, inkludert mange kyr. Det har stor betydning for hvordan elgbestanden påvirkes.
Dødelighet blant voksne elger påvirker bestandsveksten betydelig mer enn kalvedødelighet. Størst effekt har dødelighet blant voksne kyr.
Lokal tilpasning kan være nødvendig
Sammenligningen med Alaska tyder på at elgbestanden i Skandinavia kan tåle en høyere dødelighet uten å gå ned. Det forutsetter imidlertid at jakta først og fremst rettes mot kalv og okse, og i mindre grad mot voksne kyr, ifølge forskerne.
– Elgforvaltningen kan trenge å bli mer lokalt tilpasset i områder der det finnes ulv og bjørn. Men det er ikke sikkert at jakten må reduseres i disse områdene. Å endre alders- og kjønnsfordelingen i avskytingen kan være et alternativt virkemiddel, sier Håkan Sand.
Mer om studien
Studien er gjennomført av forskere ved SLU og Universitetet i Innlandet. Den bygger på data fra 20 ulverevir i Skandinavia i perioden 2001–2022. Forskerne har kombinert ulike typer datagrunnlag for å beregne hvor stor andel av elgbestanden som drepes av ulv, bjørn og jakt.
Ulvens påvirkning er beregnet ved hjelp av GPS-merkede ulver, noe som har gjort det mulig å fastslå hvor mange elger som drepes innen hvert revir. Opplysninger om bjørnetetthet bygger på avskytningsstatistikk og DNA-undersøkelser.
Elgtettheten er estimert gjennom registrering av møkk. Disse dataene er deretter kombinert med jaktstatistikk for å beregne det årlige predasjonstrykket. Det vil si hvor stor andel av elgpopulasjonen (etter kalving) som dør i løpet av ett år som følge av rovdyr eller jakt.
Les artikkelen