Jakt er en del av norsk friluftsliv som tradisjonelt har stått svært sterkt i norsk kultur. Utøvelse av og tilgang til jakt står sentralt i uttalt offentlig friluftslivspolitikk der sikring av allmennhetens tilgang til jakt har vært et sentralt mål i seg selv. Globalt sett er Norge et av de landene med høyest andel jegere innad i befolkningen. Slik sett kan jakt anses å ha en sterk posisjon i samfunnet. 147 000 norske jegere deltok i en eller annen form for jakt i Norge i 2011, hvorpå 61000 jaktet på elg.Selv om jakt som kulturelt fenomen fortsatt kan sies å stå sterkt, er den på sett og vis likevel truet. I et historisk perspektiv har jakt i løpet av de siste århundrene vært gjenstand for reguleringer fra sentrale myndigheter, både hva angår tidsramme og utøvelse. Noen jaktformer har sågar blitt forbudt av ulike hensyn, og det verserer også i dag politiske diskusjoner omkring forhold knyttet til jakt som fenomen.Bakgrunnen for disse diskusjonene kan nok i hovedsak tilegnes det faktum at jakt i løpet av de siste århundrene gradvis har beveget seg bort fra å være en nødvendighet for overlevelse, til i dag å hovedsakelig bli utøvd med bakgrunn i motiver som naturopplevelse, rekreasjon og fornøyelse. De samfunnsnyttige verdiene av jaktas motiver er betydningsfulle variabler i dagens samfunn, og er på mange måter med å forsvare jakt som fenomen. Dette var bakgrunnen for en studie som undersøkte hva elgjakta som fenomen betyr for elgjegerens selvopplevde helse.
Helseperspektivet
I 1946 definerte Verdens Helseorganisasjon helse som en tilstand av fullkommen legemlig, sjelelig og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og defekter. Siden da har definisjonen vært det rådende syn på helse samtidig som den har blitt utsatt for mye kritikk, da hovedsakelig med bakgrunn i bruk av begrepet «fullkommen» i relasjon med «velvære». Professor Per Fugelli sier at folk flest ikke synes å forvente en fullstendig tilstand av velvære, men at alminnelig bra er godt nok. Han mener også at folkehelsetenkningen må vri helseoppfatningen fra risiko, fare og strev til å skape og bygge helse. Det er viktigere å søke etter kildene til helse, det som gir helse via glede. I så måte er denne studien med søken etter helsekilder i elgjakta et viktig bidrag inn i folkehelsedebatten. Elgjegeren finnes blant de fleste sosiale lag i samfunnet, og kriteriene for å delta i elgjakt er fortsatt forholdsvis oppnåelige for de fleste. Folkehelse er summen av helse innenfor en befolkningsgruppe, og innen folkehelsearbeid er en derfor opptatt av helse som begrep og hvilke faktorer som påvirker og har betydning for helsa. Disse faktorene blir ofte omtalt som helsedeterminanter eller påvirkningsfaktorer. Selv om vi gjennom mediebildet tydelig ser at helse er noe som engasjerer og opptar folk flest så synes ikke helsebegrepet å være ferdig diskutert. I dag er mye av fokuset rettet mot kroppen og trening, men Fugelli mener at helse er så mye mer enn trening og kropp, det er også sjel og sosialt fellesskap. Han har derfor laget en matematisk ligning for menneskets helse hvor helse (h) er summen av glød (g), dividert på kroppslig (ks) og psykisk sykdom (ps).Glød er legeringen av en rekke personlige egenskaper som eksempelvis livslyst og humør, og den skal derfor være et resultat av egen personlighet og samfunnslivets øvrige mangfoldige konstellasjoner.
Helsekilder – slik elgjegeren ser det
For å avdekke elgjaktas betydning som helsekilde ble 8 elgjegere i Trysil dybdeintervjuet, to kvinner og seks menn, i ulike alder og med ulik bakgrunn, både sosial og yrkesmessig, og som elgjegere. Denne søken etter «helsekilden» viste at det å være fysisk aktiv, det å kunne være en del av et fellesskap i et elgjaktlag, det å glede seg både til oppgavene der og til å treffe jaktvenner, oppleves som svært viktig for jegernes helse.Sett utenifra kan kanskje nytteaspektet synes å være det mest iøynefallende med elgjakt. Det å oppleve at en etter jakta kommer tilbake med noe «håndfast», og ikke bare har vært ute i skogen og dyrket sin hobby, angis da også å være viktig for noen av jegerne. «Det er en skikkelig tilfredsstillelse å kunne vite at du bare kan gå i fryseren for å hente deg selvforsynt kjøtt!» Nytteaspektet, følelsen av å være selvforsynt med kjøtt til husholdningen, samt at elgkjøtt er førsteklasses råvare, gir jegeren en psykisk tilfredsstillelse samtidig som elgkjøttet fremstår som noe eksotisk og verdifullt.[caption id="attachment_7021" align="alignnone" width="740"] Elgjakt knytter relasjoner på tvers av sosiale klasser, utdannelse og generasjoner. Felles opplevelser under jakta skaper grobunn for sosial samhandling også langt utover den tid og ramme elgjakta foregår i og på. Foto: Arne Storløpa Sneli/Hjorteviltet.[/caption]
Fysisk aktivitet
Fysisk inaktivitet er en av de viktigste risikofaktorene for utviklingen av en rekke ikke smittsomme folkehelsesykdommer, og forskning viser at jevnlig fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde god helse. Det fysiske aspektet ved elgjakt som et element blir fremhevet i forhold til hva elgjakt bidrar med i en helsesammenheng, noe følgende utsagn viser;
«Elgjakta holder meg litt i trim hele året egentlig. I og med at jeg driv med hunder, så har jeg nok i gjennomsnitt 1 times gange hver dag, året rundt».
Dette bidrar til at jegeren oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet på en for ham meningsfull og lystbetont måte. Den typiske hundeføreren uttrykker at elgjakta gir mye fysisk aktivitet og mosjon i løpet av elgjakta gjennom daglige timer i skogen på vandring etter elg i variert terreng, men betydningen varierer imidlertid med hvilken rolle den enkelte jegeren innehar i sitt jaktlag. At elgjakta også fremstår som en selvstendig motivasjonsfaktor i forhold til å opprettholde og øke jegerens fysiske kapasitet i forkant av jakta, blir av elgjegerne tillagt oppmerksomhet, og anses som sentralt i betydning av elgjegerens motivasjon for å bedre sin fysiske kapasitet;
«Elgjakta bidrar til at du er oppe tidlig om morgenen, kommer deg ut, får frisk luft og går veldig mye. Du blir på en måte mer fysisk aktiv,… Ja du blir jo i bedre fysisk form, rett og slett».
På spørsmål om de forbereder seg noe på elgjakta så viser utsagnet under at elgjakt inneholder elementer av både en indre- og en ytre motivasjonsmessig karakter for fysisk aktivitet, året rundt;
«Jeg prøver både å sykle, jogge og å gå meg noen turer i god tid før jakta slik at jeg ikke starter helt på scratch når jakta starter… Der er det myr altså, og det er tungt. Kommer du dit uten å være litt forberedt så blir det tungt og slitsomt, og da vil det fort bli mange negative opplevelser».
Elgjakt – en sosial arena
Elgjakt som sosial arena inneholder elementer relatert til livsstil som kan sees i sammenheng med risikofaktorer forøvrig. Stort alkoholkonsum er et element som ofte trekkes frem i forbindelse med elgjakt. I denne studien fremkommer alkohol som en ingrediens tilknyttet det sosiale aspektet ved elgjakt, men ingen av jegerne anser alkohol, i relasjon til elgjakt, å være av negativ karakter i en helsesammenheng.Jegerne uttrykker derimot å se på alkohol som noe positivt, et element i kontekst av kos og hygge, «fyll eksisterer kun hos andre». Utsagnet indikerer imidlertid at det mest sannsynlig konsumeres mengder alkohol under elgjakt som også trolig vil kunne sies å være av en helsemessig negativ karakter. Selv om alkohol er en ingrediens som kan gå på bekostning av sikkerheten til jegerne i kombinasjon med direkte jaktutøvelse er det ikke noen promillegrense som regulerer utøvelsen av jakt. Det er dermed opp til den enkelte jeger og jaktlag å påse at jakta utføres i henhold til øvrige sikkerhetsbestemmelser. Jegerne i studien uttrykker imidlertid en streng alkoholpolitikk innad i lagene, og ser ikke på sikkerhetsaspektet ved elgjakta som noen overhengende risiko. De opplever elgjakt som en trygg aktivitet selv om det årlig skjer ulykker i forbindelse med utøvelse av jakt, hvorpå skytevåpen er årsak til skade.Elgjakta kan imidlertid sies å ha stor betydning for jegerne og deres omgivelser langt utover den aktuelle tidsperiode og sosiale arena den foregår i og på. Uavhengig av hvilken rolle jegerne har under selve jakta, fremstår den som et av de store årlige sosiale og opplevelsesmessige høydepunkt som hver enkelt jeger og lag bruker mye tid på å forberede. Elgjaktlagene møtes for å rydde postlinjer, sette ut saltsteiner, bygge jakttårn og utføre forskjellige forberedelser. Forberedelser jegerne opplever som meningsfulle og spennende, samtidig som jaktlagene får et påskudd til å treffes og rett og slett ha det hyggelig sammen. Studien viser at det tydelig etableres et inkluderende og støttende miljø i de etablerte elgjaktlagene. Disse tilstreber å tilrettelegge for at alle skal få delta på jakta, selv om både sykdom og alderdom kan setter store begrensninger.Elgjakt knytter relasjoner på tvers av kjønn, alder og sosial tilhørighet, og fungerer derfor både som en sosial katalysator og som et sosialt sveiseapparat;
«Dine roller forøvrig i løpet av året viskes ut når du kommer på elgjakt. Alle er likestilte og må jobbe sammen i et lag for å få skutt elgen. Du har jo ei kvote du skal fylle, og du må jo samarbeide for å fylle denne. Da er det uvilkårlig hvorvidt du er direktør eller renholdsarbeider».
Hvilket sosialt samfunnslag befolkningen tilhører blir i helsesammenheng ofte kategorisert. En rekke studier konkluderer med at det i Norge i dag eksisterer store helsemessige forskjeller mellom de ulike sosioøkonomiske klasser. Dette begrunnes med både utdannelse/ kunnskap og muligheter til å realisere gode helsemessige tiltak gjennom økonomi og kjøpekraft. De sosioøkonomiske forskjellene kan i noen sammenhenger kunne sies å opprettholdes i forbindelse med elgjakt. Dette kommer først og fremst til uttrykk når det gjelder å skaffe seg tilgang til jaktområder. I andre sammenhenger kan det derimot synes som om elgjakta bidrar til å utviske de sosioøkonomiske forskjellene sett i relasjon til helse som begrep. Begrepet mestring fremstår i denne sammenheng som sentral, og betydningen av å mestre er en sentral faktor i forhold til menneskets selvhevdelse og selvfølelse i samfunnet. «Bygdas elgjeger» opplever seg selv som både ferdighetsmessig og kunnskapsmessig bedre rustet enn sosieteten i en elgjaktsammenheng. På samme måte vil trolig bygdas elgjeger også i mange sammenhenger oppleve anerkjennelse og tilegnelse av økt makt og ære gjennom prestasjoner og kunnskapsbesittelse omkring elgjakta. Dette aspektet belyses også av Ånund Brottveit i hans beskrivelser av elgjakt som kulturell arena, hvor elgjakta og kunnskapen omkring elgjakt benevnes som en implisitt og en kroppslig kunnskap nedfelt på bygda, og i skogen gjennom praksis. Elgjakt i dag kan derfor være å anse som en arena som gir bygdas folk anledning til å uttrykke og fremvise en kunnskap omkring jakt, som gir anerkjennelse på lik linje med utdannelse og arbeid i samfunnet forøvrig.[caption id="attachment_7022" align="alignnone" width="740"] Elgjakt handler også om å formidle kunnskap. Her en ung kvinne i aksjon med utveiding av et dyr under kyndig veiledning av erfarne jegere. Elgjakt er sosialt inkluderende, uavhengig av kjønn eller bakgrunn. Foto: Arne Storløpa Sneli/Hjorteviltet[/caption]
Kvinnelige jegere
Kvinnenes inntreden og deltagelse i elgjakta anses å være en positiv faktor. Dette begrunnes med deres opplevde påvirkning av jaktlaget som helhet, der samhandling omkring alle gjøremål blir trukket frem som en viktig faktor for økt trivsel;
«... nå har vi jo etter hvert fått en del damer inn i laga. Det er litt allright, rett og slett. Det blir et annet miljø, i koia egentlig… Damene har mye bra å tilføre et jaktlag da dem er veldig interesserte, og veldig nøye på det dem gjør».
Kvinnene oppleves å være en berikelse i det sosiale miljøet og gjør at jakta oppleves som mer trivelig. Etter at damene kom inn i jaktlaget opplever jegeren at alle i større grad tar felles ansvar og deltar på alle prosesser underveis i jakta, det være seg slakting, rydding av koia eller matlaging. Et annet positivt element jegeren løfter frem er kvinnenes moral. Kvinner oppleves å være mer nøye i jaktsituasjonene, noe som fører til færre skadeskytinger og ettersøk, med påfølgende dårlig stemning og humør dersom dyret ikke gjenfinnes. Satt inn i Fugellis sosialmedisinske ligning kommer en derfor ikke utenom konklusjonen om at kvinner er et viktig bidrag som helsekilde. Kanskje også for elgen?For kvinnelige jegere oppleves elgjakt som en positiv helsekilde sett i relasjon til identitet og samhandling med likesinnede omkring en felles aktivitet. Samtidig synes det også som at kvinners deltakelse i og erfaring med jakt skaper en nysgjerrighet omkring deres identitet og person;
«Dæven jakter du? Få høre! Folk jeg møter blir interessert i historier og interessert i å høre hva det går ut på. Elgjakt blir grobunn for en samtale».
Dette kan kanskje tilskrives oppfattelsen om at jakt og elgjakt er noe maskulint, og at det i kontrast til kjønnsrollemønsteret fortsatt kanskje oppfattes som noe uvanlig blant folk flest at en kvinne tar del i denne type maskuline aktivitet, med innhold av våpen, blod og drap. I en sosial sammenheng kan imidlertid elgjakt sies å fungere som en sosial katalysator, og jegerne kan med bakgrunn i sine erfaringer dele av sin kunnskap og oppleve økt selvhevdelse i relasjon og samhandling med medmennesker. Dette fremgår som en betydningsfull faktor i relasjon til opplevd helse.
Naturopplevelse
Å være i og å føle seg som en del av naturen kommer tydelig frem som betydningsfulle opplevelser;
«Sola skinte, men opp i mot Sølen var det overskyet og en veldig mørk himmel. Også var det noen kraggete furuer i kanten på ei myr der, og der kom det tolv tiurer som slo seg inn i de kraggfuruene. Rett i mot Sølen så du de sorte tiurene sette seg i furuene like ovenfor oss. Ja, det er altså noe av det fineste bildet jeg har sett trur jeg. Fy fanken det var fint».
Opplevelsen av å høre til i naturen synes også å være en viktig byggekloss i elgjegernes identitet. Dette fremstår som betydningsfulle minner og opplevelser som de fremhever som viktige å dele med ektefeller, barn og venner.
«… veldig mye morosamme hendelser… og likeledes det at mine barn har fått samme interessen. Nå har min sønn også vært med i så mange år, så da er det mange minner som dukker opp igjen og skaper mye moro».
Slik skaper elgjakta opplevelser og minner som bidrar til de gode historiene og samtalene, som gir hverdagen mening. Jakta, naturopplevelsene, det sosiale elementet og kameratskapet bidrar til at elgjakta oppleves som en avstressende tid og som en kontrast til en ellers hektisk og stressende hverdag;
«Når du sitter på post i skogen, du sitter der kanskje i to, tre, fire timer, så kunne du egentlig tenke ganske mye. Tenkt på mange ting i forbindelse med jobb for eksempel, men jeg tenker ikke på noen ting. Du sitter der bare og ser på skogen, hører på fuglene, ja, du kutter ut alt som har med jobb å gjøre. Du sitter der bare og nyter, ute i skogen».
[caption id="attachment_7027" align="alignnone" width="740"] Arne Storløpa Sneli. Foto: Privat.[/caption]
Bekymring og frykt
Elgjakt som sosial arena inneholder også elementer som av jegerne beskrives som stressende og som medfører bekymringer. Dette kan kanskje umiddelbart oppfattes og fremstå som en motvekt til de positive helsemessige virkningene som er blitt beskrevet, men kan også være å anse som noe positivt, noe som er med på å regulere elementer som i en helsekontekst isolert sett er negativt. Det økonomiske aspektet er et element som går inn i «bekymringshelsa»;
«Det koster ganske mye penger å være med på jakta. Jeg ser at for vår del så må vi betale rubbel og bit, betale grunneiere, fellingstillatelser og betale alt før den 25. september da jakta starter. Og det er jo og et lite stressmoment på en måte».
Ulven er også et element som trekkes frem som et ikke ubetydelig bekymringsmoment. Den oppleves både som en konkurrent og som en trussel i forhold til jaktutøvelse. For noen skaper dette også frykt, redusert opplevelse og forringet glede;
«... jeg tenker på rovdyr. Det påvirker elgjakta negativt, både med bruk av hund og at det til tider kan gå litt hardt inn på deg, så det er nok kanskje det som er mest negativt med det, synes jeg. Dette her med ikke tørre å slippe hunden. Da begynner det å bli negativt. Jeg har hatt folk som har fått ulv på elg post, og blitt så redde at de har gått av posten, og det synes jeg er ille».
Elgjakt - sosialt og nyttig
Menneskets sosiale liv og omgivelser er sentrale byggeklosser i deres helse. Ulike påvirkningsfaktorer kan være vanskelige å skille fra hverandre da de i større eller mindre grad eksisterer i et samspill påvirket av hverandre. Allikevel har studien vist at elgjakta er et nøkkelelement, og således er å anse som en sterk og betydningsfull helsekilde innvevd i alle elementer av elgjegerens totale liv;
«Elgjakta er liksom en totalpakke med mange forskjellige faktorer. Alt ifra det sosiale i koia til forberedelser om sommeren der en trener hund i tjue varmegrader i myggsvermen og faans oldemor, til de ultimate opplevelsene i selve jaktsituasjonen der en feller de største oksene. Elgjakt er ikke bare det å skyte elg, det er veldig, veldig, mye mer enn det».
REFERANSER
Fugelli, P. (1999). Rød resept: essays om perfeksjon, prestasjon og helse. Oslo: Tano Aschehoug.Fugelli, P., & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal akademisk.World Health Organization. (2003). WHO definition of Health Lokalisert, på http://www.who.int/about/definition/en/ print.html