Til tross for at det er brukt store summer på avbøtende vilttiltak i forbindelse med utbygging av nye samferdselsårer i Norge, foreligger det få etterundersøkelser av slike tiltak. Her gir vi et kort innblikk i resultatene fra Elgprosjektet i Akershus der nettopp vilttiltakenes effektivitet var hovedfokus.
Bakgrunn
Elgprosjektet i Akershus ble igangsatt for å evaluere effekten av faunapassasjer langs veg og jernbane, samt undersøke hvordan ulik menneskelig arealbruk påvirker elgbestanden. Øvre Romerike ble valgt som studieområde fordi Gardermoen lufthavn med tilhørende infrastruktur ligger i et regionalt viktig vinterbeiteområde for elg. Samtidig har etablering av Gardermobanen (GMB), E16 og utvidelse av E6 sammen med annen infrastruktur delt opp arealene og gjort det vanskeligere for elgen å bevege seg mellom sine naturlige beiteområder. For å opprettholde elgens tilgang til de naturlige vinterbeiteområdene ble det etablert en rekke faunapassasjer langs veg- og jernbane i studieområdet.
Organisering
Prosjektet var finansiert av Statens vegvesen Region øst, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Statens vegvesen Region sør, Jernbaneverket, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljødirektoratet, Akershus fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune, Eidsvoll kommune, Nannestad kommune, Norsk Romsenter og Mathiesen Eidsvoll Værk. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært prosjekteier, mens overordnet prosjektledelse har vært koordinert av prosjektets styringsgruppe. Faun Naturforvaltning AS ved Ole Roer har vært engasjert som prosjektleder.
FAUNAPASSASJER
dekker alle typer over- og underganger, samt krysningspunkt i plan (viltsluser) som gir viltet mulighet til å krysse veg eller bane. Hovedhensikten med faunapassasjer er å redusere barrierevirkningen av samferdselsårene. I prosjektet har vi delt inn faunapassasjene i fire kategorier etter grad av menneskelig bruk: «Viltpassasjer», «Flerbruks-passasjer med mye menneskelig bruk», «Flerbrukspassasjer med lite menneskelig bruk» og «Grå passasjer». Med flerbrukspassasjer menes faunapassasjer kombinert med turstier, skiløyper eller landbruksveg. Grå passasjer er kryssende asfalterte veier.
VILTGJERDE:
Viltgjerdets funksjon er å holde viltet unna vegbanen, samt lede dyra til sikre krysningspunkt.
ÅPENHETSINDEKS:
For underganger/kulverter er åpenhetsindeksen et forholdstall som beregnes ut fra høyde-, bredde- og lengdemål. Jo høyere verdi, desto mer lysåpen fortoner passasjen seg for vilt. Indeksen beregnes etter følgende formel: Åpenhetsindeks =
høyde (h) x bredde (b)
lengde (l)
BREDDE- LENGDEFORHOLD:
Bredde-lengdeforhold angir forholdet mellom bredde og lengde for en overgang etter:
bredde (b)/lengde (l).
Datagrunnlag
I prosjektet utstyrte vi 55 elg med GPS-sendere og overvåket 20 utvalgte faunapassasjer med viltkamera over en lengre periode. I tillegg benyttet vi en rekke andre data om elgbestanden og leveforholdene i området. Vi utførte så en strekningsvalganalyse for å undersøke elgens bevegelser i landskapet (Figur 1), samt ulike analyser av hvor godt de ulike faunapassasjene fungerte.Nedenfor følger noen av viktigste resultatene fra prosjektet knyttet til elgens bruk av faunapassasjer og barriereeffekter av veg og jernbane:[caption id="attachment_12697" align="alignnone" width="610"] Figur 1. Strekningsvalganalysen sammenligner elgens valgte strekning gjennom et landskap, sammenlignet med andre mulige valg den kunne tatt. På denne måten kan vi kvantifisere hvilke landskapstyper elgen foretrekker å bevege seg gjennom, og hvilke den oppfatter som barrierer i landskapet (barriereeffekter).[/caption]Nedenfor følger noen av viktigste resultatene fra prosjektet knyttet til elgens bruk av faunapassasjer og barriereeffekter av veg og jernbane:
Effekt av faunapassasjer
En rekke faktorer er av betydning for om en faunapassasje blir brukt. Den viktigste er passasjens plassering i landskapet, blant annet med hensyn til skog og mattilgang i direkte tilknytning til passasjen. I tillegg er utformingen viktig (åpenhetsindeks og lengde-bredde forhold), samt graden av menneskelig forstyrrelse, passasjens alder (tilvenning) og trafikkmengden og støynivået fra veg og jernbane.
Utforming av faunapassasjer
Resultatene antyder at bruken av en faunapassasje øker med økende passasjebredde opptil omkring 35-40 meter. For underganger bør åpenhetsindeksen være minimum 2,5. Bruken av underganger øker med økende åpenhetsindeks også utover 2,5. Overgangen som ble mest brukt av elg hadde derimot et bredde-lengde forhold på 0,5 – godt under de generelle anbefalingene om bredde-lengdeforhold fra Statens Vegvesen (0,8). Vi antar at dette kan være et uttrykk for at passasjenes plassering er vel så viktig som utforming. Anbefalingene knyttet til utforming virker imidlertid fornuftige, da vårt prosjekt også antyder at større passasjer fungerer bedre enn små.
Overgang versus undergang
Viltkamerabildene antyder at overganger foretrekkes framfor underganger. Dette kan skyldes ulikheter i passasjenes utforming eller at overganger oftere er bygd i områder hvor den lokale elgtettheten er høyere. Overvåking av et større antall passasjer, hvor man også ser på effekten av passasjenes plassering i landskapet, er nødvendig for å få sikrere svar.
[caption id="attachment_12710" align="alignnone" width="610"] Bilde fra viltkamera under bro langs E16 i Nannestad. Foto: Faun Naturforvaltning[/caption]
Avstand mellom faunapassasjer
Resultatene viste at faunapassasjer må bygges med korte mellomrom for å unngå barriereeffekter av veger med viltgjerde. Viltpassasjer som bygges med omkring en kilometers mellomrom eller kortere, vil medføre at veger med viltgjerde er lettere å krysse enn tilsvarende høytrafikkerte veger uten viltgjerde. Dersom viltpassasjer bygges med mer enn en kilometers mellomrom vil vegen med viltgjerde gradvis bli en større barriere enn en veg uten viltgjerde. Flerbrukspassasjer må bygges tettere for å ha samme effekt som viltpassasjer. I de fleste tilfeller antar vi at kost-nytte-vurderinger sjelden vil konkludere med at det er formålstjenlig med kryssingsstrukturer per 1 km veg, da de fleste hensyn, inkludert genetisk sammenhengende bestander, oppnås med betydelig færre passasjepunkt.
Effekt av veg
Elgen unngår å oppholde seg i områder nærme veger, og i større grad unngår de nærområdene til høytrafikkerte enn middels- og lavtrafikkerte veger. Forskjellen mellom vegtyper forsvant gradvis med økende avstand til vegen, og var mest markant ved avstander opptil ca. 100 meter. Forstyrrelseseffekten av veg forsvant gradvis inntil en avstand på 150 meter (for middels trafikkerte veger) til 400 meter (for høytrafikkerte veger). Vi vil understreke at det i slike analyser er vanskelig å skille effekten av biltrafikk og veger fra effekten av hus og annen menneskelig ferdsel nær vegene. Noe av forskjellene mellom vegtyper kan derfor skyldes ulikheter i slike forhold.
Viltpassasjer versus flerbrukspassasjer
Menneskelig bruk påvirker viltets bruk av faunapassasjer negativt. De rene viltpassasjene (overganger og underganger) ble foretrukket sammenlignet med flerbrukspassasjer. Flerbrukspassasjer med lav menneskelig bruk syntes å fungere noe bedre enn flerbrukspassasjer med høy menneskelig bruk. Grå passasjer fungerer dårlig som krysningspunkt for vilt (Figur 2).[caption id="attachment_12698" align="alignnone" width="599"] Figur 2. Forholdsvis sjanse (med 95 % konfidensintervall) for at elgen bruker viltpassasjer, flerbrukspassasjer og grå passasjer gitt at den står i umiddelbare nærhet til disse. Flerbrukspassasjer er delt i passasjer med lav (menneskelig) bruk (< 5 personer pr. dag) og høy (menneskelig) bruk (> 5 personer pr. dag). Den røde horisontale stiplete linjen angir sjansen for at elgen krysser en høytrafikkert veg uten viltgjerde.[/caption]
Vilt - arealplanlegging
Kommunene har et særlig ansvar for å bevare leveområdene for elg og mellomliggende grønne korridorer gjennom en helhetlig arealplanlegging. For å ivareta funksjonaliteten til eksisterende og nye faunapassasjer, er det viktig at skogkorridorene som leder mot disse ivaretas.
Vegen videre
Elgprosjektet i Akershus har bidratt med relevant kunnskap som kan være til nytte for fremtidige veg- og jernbaneprosjekter der kryssingsmuligheter for vilt er tema. Selv om undersøkelsen er gjennomført på Øvre Romerike vil resultatene fra prosjektet også ha stor overføringsverdi i planleggingen av ny infrastruktur andre steder i landet.
Om hovedforfatteren:
Ole Roer er seniorrådgiver ved Faun Naturforvaltning AS hvor han har opparbeidet seg lang erfaring innenfor viltforvaltning knyttet til rådgivning og diverse FoU-prosjekter. Han arbeider også med konsekvensanalyser for naturmiljø knyttet til nye veianlegg og andre utbyggingstiltak inkludert bistand med planlegging og tilrettelegging av vilttiltak.Forfattere: Ole Roer1, Morten Meland1, Christer M. Rolandsen2 og Erling J. Solberg2.1 Faun Naturforvaltning AS 2 Norsk institutt for Naturforskning (NINA)
Referanser
Iuell, B. (2005). Veger og dyreliv. Statens vegvesen, håndbok V134.
Kastdalen, L., Roer, O. & Milner, J. M. 2018. Elgprosjektet i Akershus – Delrapport 2. Effekter av inngjerdede trafikkårer på forflytning og arealbruk hos elg. Statens Vegvesen. Rapport nr. 316. 97 s.
Panzacchi, M., Van Moorter, B., Strand, O., Saerens, M., Kivimäki, I., St. Clair, C. C., Herfindal, I. & Boitani, L. (2015). Predicting the continuum between corridors and barriers to animal movements using Step Selection Functions and Randomized Shortest Paths. - Journal of Animal Ecology: n/a-n/a.
Roer, O., Rolandsen, C. M., Meland, M., Gangsei, L.E., Panzacchi, M., Van Moorter, B., Kastdalen, L., Solberg, E. J. 2018. Elgprosjektet i Akershus – Delrapport 1. Kameraovervåking av faunapassasjer og elgens områdebruk på Øvre Romerike. Statens vegvesen. Rapport nr. 361. 65 s. + vedlegg.
Roer, O., Rolandsen, C. M., Meland, M., Gangsei, L.E., Panzacchi, M., Van Moorter, B., Milner, J. M., Solberg, E. J. 2018. Elgprosjektet i Akershus – kortrapport. Statens vegvesen. Rapport nr. 102. 19 s.
Thøger-Andresen, K. (2012). Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs veg. En sammenstilling av «etterundersøkelser av vilttiltak 2009-2010». Vegdirektoratet. Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen. Miljø. Statens vegvesens rapporter nr. 78. 40 s.