Artikkelen er hentet fra Hjorteviltet.
Nedgang i snødekke drevet av klima kan dermed være med på å øke mengden og kvaliteten på elgens vinterbeite, og potensielt redusere beiteskader og øke produktivitet.
Vi går inn i en framtid der vintrene sannsynligvis blir kortere og med mindre snø, noe som gir både utfordringer og muligheter for elgens beitevalg. Elg spiser mye furu om vinteren, men det er ikke fordi den foretrekker det; det er rett og slett ikke mye annet å få tak i. Blåbær og annen lyng er gjemt under et teppe av snø, og elgen må nøye seg med grove og relativt usmakelige furukvister. Hva skjer så om det blir mindre snø? Dette er et av spørsmålene vi ønsker å svare på i vårt forskningsprosjekt TaigaClimate.
Klimaendringer og endrede snøforhold
Miljødirektoratets framskrivinger for norsk klima tyder på at antall dager med snø vil reduseres fram mot 2100, selv ved moderate klimascenarioer. Mengden snø som faller vil selvsagt variere fra år til år, men det blir uten tvil flere år med mindre snø, samtidig som snøen ligger kortere som følge av økte temperaturer. Mesteparten av reduksjonen vil komme på starten og slutten av vintersesongen, i tillegg til at økte temperaturer vil føre til hyppigere smelteepisoder gjennom vinteren. Samlet sett fører dette til en kortere og mer oppstykket vintersesong, der feltvegetasjon med blåbær og annen lyng er tilgjengelig lengre ut på høsten og tidligere på våren og også sporadisk i løpet av vinteren.
Hvorfor er blåbær viktig?
Hva har det så å si om blåbær blir mer tilgjengelig for elgen? Økt fôrtilgjengelighet har som regel en positiv effekt på rekruttering og kalvevekter hos elg, noe som kan føre til en sunnere og mer produktiv elgstamme. Beiteskader på furu er et stort økonomisk problem i skogbruket, og mer tilgjengelig fôr på bakken kan potensielt være med på å senke konfliktnivået mellom jaktinteresser og skogbruk.
Metode og feltarbeid
For å undersøke hvordan endringer i snøforhold påvirker elgens blåbærbeite har vi brukt GPS-merkede elger i prosjektet Elg i Endring (antall videoer = 7473). Elgkuer på Finnskogen ble utstyrt med GPS-halsbånd med kamera som filmer en 20-sekunders filmsnutt hver annen time mens det er lyst. Dette gir oss et unikt innblikk i elgens adferd, og hva den spiser når. I videoene er det mulig å identifisere hva elgen beiter på, hvilke beiteplanter som er tilgjengelig, treslag og tetthet, og snøforhold (Figur 1 og 2). Informasjonen fra videoene suppleres også med feltarbeid, hvor vi har registrert tilgjengelighet av blåbær, beiting på trær og ulike skogkarakteristikker på stedene hvor det er registrert beiting på filmene. Dette gjør det mulig å vurdere hvordan ulike snøforhold påvirker elgens beitevalg. Vi antar at elgen vil fortsette å beite blåbær så lenge den har muligheten, og først bytte til furu når blåbærlyngen er dekket av snø. Et interessant spørsmål her er om det finnes et terskelnivå på snødybde hvor elgen bytter fra å beite blåbær til ungskog av furu og løvtrær.
Foreløpige resultater
De første analysene våre har fokusert på overgangen fra høst til vinter (1. oktober til 31. januar), og hvilken effekt snødekke har på beitevalgene i denne perioden. Det ble registrert beite i 267 videoer i denne perioden, i 186 videoer beitet elgen blåbær og i 38 på furu. Selv om hele datamaterialet ikke er ferdig analysert enda, tyder de foreløpige analysene på at snødekke har en markant effekt på beitevalg (Figur 4). Når det ikke er snø eller det kun er bakken som er dekket av snø er det langt høyere sannsynlighet for at elgen beiter blåbær enn furu, men vi ser et tydelig skifte når feltsjiktet er utilgjengelig. Da øker sjansen for at elgen beiter furu betraktelig, mens det er en tilsvarende nedgang i beite av blåbær. Dette passer med forventingen vår om at økende snødekke reduserer beite på blåbær, men at elgen vil fortsette å beite blåbær fram til det er utilgjengelig.
Den estimerte snødybden har en signifikant effekt på beite av både blåbær og furu, sannsynligheten for beiting på blåbær synker med økende snødybde mens det motsatte skjer for furu (Figur 5). Dette passer godt med resultatene fra de mer overordnede kategoriene. Linjene møtes ved en estimert snødybde på litt under 25 cm, noe som tilsvarer den gjennomsnittlige høyden til en blåbærplante. Ved denne snødybden er det like stor sannsynlighet for at elgen beiter blåbær som furu.
Veien videre
Alt i alt er de foreløpige resultatene i tråd med forventningen om at elgen beiter blåbær så lenge den er tilgjengelig, men bytter over til furu etter hvert som snøen dekker feltvegetasjonen. Videre analyser vil inkludere flere observasjoner, flere elger og tidsperioder i datamaterialet for å gjøre analysene mer robuste. Til nå har fokuset vært på overgangen fra høst til vinter, da snøens konsistens neppe spiller en like stor rolle her. Ved å se på effekten av mildvær i løpet av vinteren eller mengden nysnø kan vi vurdere effekten av konsistens og kvalitet på elgens beitevalg. Mer variable vintre, med flere milde perioder, vil dermed kunne redusere blåbærbeite selv om det totalt sett blir mindre snø.
Konklusjon
Selv om bedre tilgang på blåbær vil sikre mattilgangen og beitekvalitet for elgen, bringer klimaendringer med seg andre problemer knyttet til snø og blåbær. Mindre snø vil sannsynligvis forbedre forholdene for rådyr, noe som øker beitekonkurransen om blåbær med elg og som i sin tur vil redusere kvalitet og mengde blåbær elgen kan benytte seg av. Mindre og mer variabelt snødekke kan også påvirke vekstforholdene for blåbær, og på lang sikt redusere blåbærs utbredelse i Norge, noe som kan få vidtrekkende konsekvenser ikke bare for elgen, men også andre arter som bruker blåbær, slik som bjørn og storfugl.
Forskningsprosjektet TaigaClimate
TaigaClimate er et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, der målet er å kunne forutsi hvordan endringer i klima og arealbruk vil påvirke den boreale skogen og dyrelivet i framtiden. Dette studiet vil kunne bidra til å forstå hvordan klimaendringer kan påvirke beitevalg hos hjortedyr, noe som igjen kan påvirke populasjonsdynamikk og påvirkning på skogøkosystemer og skogbruk. Takk til Oskar Franklin, Ane Eriksen Hamilton, Alina Lynn Evans, Verena Hüsken, Olav Ravnaas, og alle andre som har bidratt til feltarbeid og videoanalyse, og i forskningsprosjektene TaigaClimate og Elg i Endring.
Hjorteviltet
Vil du lese flere artikler fra Hjorteviltet? Bladet kommer ut en gang hvert år, og er i salg og distribusjon til abonnenter første uka i august hvert år.