Rådyr

For vel hundre år siden fantes bare en liten bestand av rådyr (Capreolus capreolus) noen steder i Østfold. I løpet av 1900-tallet økte bestanden sterkt, og i dag finnes rådyret mer eller mindre over hele landet, men nord for Saltfjellet er forekomstene ganske sporadiske. De største tetthetene finnes langs kysten fra Svenskegrensa i øst og fram til og med Vest-Agder, samt i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene.

Navnsetting

Voksne hunndyr kalles rå, geit eller rågeit. Voksne hanndyr kalles råbukk eller bare bukk. Dyr under ett år kalles kje eller killinger, men kalver eller lam blir også brukt. Ettårige geiter kalles smaldyr, men unggeit eller ungdyr brukes også av mange.

Størrelse og vekt

Rådyret gir ofte det samme lette inntrykket enten det er en fullvoksen bukk eller en kalv. Om høsten er skulderhøyden for en kalv 60-65 cm, mens den for et voksent dyr er 70-75 cm. Den totale kroppslengden fra nese til halerota er 95-100 cm for kalver og 110-115 cm for voksne individer.

Vektene varierer en god del mellom år, og også gjennom året. Vekter på rådyr oppgis ofte som slaktevekt. Dette er vekten av dyret minus indre organer, hode, skinn og uten den nederste delen av beina. Slaktevekten utgjør ca. 55 % av levende vekt.

Voksne dyr har en slaktevekt som vanligvis ligger mellom 13-20 kg. Voksne bukker veier ofte 5-10 % mer enn geiter av samme alder, mens åringer ofte veier et par kg mindre enn voksne dyr. Kroppsvekten endres relativt lite med alder etter at dyra har blitt 2 år.

Reproduksjon og dødelighet

Rådyret har sin parringstid (brunstperiode) i slutten av juli og de første ukene av august. Etter parringen gjennomgår det befruktede egget bare noen få celledelinger før det går i ”dvale”. Denne dvaletilstanden varer til rundt nyttårstider. Da fester egget seg til livmoren og fosterutviklingen begynner. Fenomenet kalles forsinket implantasjon og rådyret er det eneste hjortedyret hvor dette forekommer.

Rådyret får normalt 1-3 kalver. Disse fødes vanligvis i perioden fra midten av mai til begynnelsen av juni. Allerede i sitt andre leveår blir både råbukkene og rågeitene kjønnsmodne.

Et trekk som skiller adferden til rådyret fra de andre norske hjorteviltartene, er at råbukkene er revirhevdende i deler av året. Fra starten av april/mai begynner bukkene å markere sine områder, revirer, og forsvare dette overfor andre bukker til brunsten er over i august.

Rådyrets største naturlige fiender er rødreven og gaupa. Rødreven er i hovedsak en trussel for små kalver på forsommeren, mens gaupa er en effektiv predator på rådyr uansett rådyrets kjønn og alder. Snørike vintre kan også representere en stor utfordring for rådyrene og bidrar til økt dødelighet. Sammenlignet med de andre hjortedyrartene er rådyret også overrepresentert i påkjørselstatistikken. Dette skyldes nok at rådyret ofte finner seg godt til rette i områder med mye kulturlandskap og menneskelig aktivitet.