Hopp til innhold

Rådyrjakt

Rådyret er vårt minste hjortevilt, og jakt er mest utbredt i Trøndelag og på Østlandet. Det er ulike regler for bukkejakt og ordinær rådyrjakt.

Bukkejakta er først ute, og starter 10. august. Det er da kun lov til å jakte voksen rådyrbukk. Det er ikke tillatt å bruke hund under bukkejakta, og rifle er eneste lovlige jaktvåpen i denne perioden.

Den ordinære jakta starter 25. september. Da er det også tillat å jakte med hagle, og du kan bruke løs hund.

Husk pliktig registrering og rapportering av felte rådyr

Felte rådyr skal rapporteres til kommunen innen 14 dager etter endt jakt. Det er valdansvarlig representant som har det formelle ansvaret, men for at valdansvarlige skal kunne rapportere riktig, må jegerne bidra til at informasjon om felte rådyr registreres i Hjorteviltregisteret.

Jegeren må sørge for at felte rådyr blir registrert

Du kan som jeger registrere felte rådyr fortløpende gjennom jakta i appen Sett og skutt, som leverer data til Hjorteviltregisteret, eller direkte i Hjorteviltregisteret. Som jeger logger du inn med jegernummer og fødselsdato.

Finn riktig vald

For å kunne registrere felte dyr, må du først legge til de valdene du jakter på under «Mine jaktområder». Om du er usikker på valdnavnet er det viktig at dette sjekkes med valdansvarlig. Vet du ikke hvem som er valdansvarlig kan du kontakte kommunen.

I mange områder er rådyrjakta organisert som for elgjakta eller hjortejakta. Valdet mottar kvoter eller har kvotefri jakt, mens jakta praktiseres på jaktfeltnivå. I disse områdene skiller registrering av felte rådyr seg fra registrering av felte hjort og elg, da det ikke er formelle jaktfelt for rådyrvaldene. Derfor må du som jeger søke opp valdet jaktfeltet hører til og registrere felte rådyr på valdnivå.

Registrere felte rådyr

Når du har funnet og lagt til riktig vald, kan du registrere felte dyr fordelt på kategoriene kalv/voksen og kjønn. Det er også bra om du legger inn veid slaktevekt (slaktevekt er dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein. Skuddskadet kjøtt regnes med). Du kan også legge inn annen informasjon om jakta og det felte dyret.

Det er ikke et krav at hver enkelt jeger skal registrere felte dyr i Hjorteviltregisteret, men det er viktig at du som jeger spør om hvilke rutiner for registrering som praktiseres i ditt område. Om et medlem av jaktlaget, jaktleder eller valdansvarlig gjør jobben med å registrere felte dyr, må du som jeger sørge for å sende tilstrekkelig informasjon om felte dyr til den som har ansvaret.

Valdansvarlig skal rapportere til kommunen

Når du skal rapportere digitalt i Hjorteviltregisteret er det viktig å huske at du ikke logger inn som jeger, men som valdansvarlig under «Viltforvaltning».

Første steg er å kontrollere at alle felte rådyr er registrert, og at opplysningene om registrerte rådyr er korrekte. Gå inn på «Godkjenn felte rådyr» under fanen «Rapportering». Her ligger en oversikt over registrerte felte rådyr på valdet. Det er viktig at valdansvarlige har kontakt med jegerne slik at alle felte rådyr blir registrert.

Valdansvarlig kan selv registrere opplysninger fra jegerne om felte rådyr som eventuelt mangler i Hjorteviltregisteret. Når registrerte rådyr er godkjent, skal det opprettes elektronisk fellingsrapport. Dersom elektronisk rapportering ikke er mulig, kan papirskjema som fulgte med fellingstillatelsen fortsatt brukes.

Viktig for forvaltningen av rådyr

Informasjonen om felte rådyr brukes til nasjonal statistikk, bestandsovervåkning og er helt grunnleggende for at vi skal kunne ha en kunnskapsbasert forvaltning av rådyr.

Dessverre har registrering og rapportering de to siste årene ikke vært tilstrekkelig til at det har vært mulig for SSB å publisere nasjonal statistikk for felte rådyr. Hjorteviltforskriften pålegger valdansvarlig representant å rapportere årlig fellingsresultat, og det forventes at jegere og valdansvarlige i fellesskap sørger for at dette gjennomføres.

Inntil rapporteringen forbedres, slik at det blir mulig å hente ut pålitelig nasjonal statistikk over felte rådyr fra Hjorteviltregisteret, gjeninnføres direkte rapportering av felte rådyr til SSB. Det som en del av fangstrapporten for felte småvilt.

Lenker og spørsmål:

Hjorteviltregisteret finner du her.

Sett og skutt finner du her.

Praktiske spørsmål om bruk av Hjorteviltregisteret eller Sett og skutt, rettes til Naturdata på e-post support@naturdata.no eller telefon 743 35 310.

Tips til bedre rådyrjakt

Enslige jegere på snik- eller postjakt skyter langt flere dødelig førsteskudd, sammenlikning med de som går på drivjakt med eller uten hund. Dette er fordi rådyr som går rolig rundt og beiter er mer forutsigbare. Jegeren har derfor mer tid til å planlegge et forsvarlig skudd. Ved drivjakt og jakt med hund, jobber jegeren i større grad under tidspress.
Antallet ikke-dødelige skudd tredobler seg ved bruk av hagle fremfor rifle. Dette kan ha sammenheng med at hagle er konstruert for å skyte på dyr i fart – noe som gjør at flere hagleskyttere prøver seg når et dyr kommer gående eller løpende. Jegerne vet også at drivjakt og jakt med hund gjør at dyrene ofte er i bevegelse i skuddøyeblikket. De velger derfor i større grad hagle til slik jakt.
Det er større sjanse for skadeskudd ved hagle, og større sjanse for bomskudd med rifle. Dette har sammenheng med at en riflekule bare har en diameter på omtrent åtte millimeter, mens en haglesverm på sin side dekker anslagsvis 750 millimeter.
Sjansen for skadeskudd nær sjudobles når dyrene løper, mot for når de står mer i ro. Totalt er det 13,6 prosent bom- og skadeskyting på dyr som går, og 30,6 prosent på dyr som løper.
Skudd fra liggende stilling med skytestøtte har de laveste bom- og skadeskytingstallene – selv på langt skuddhold.
Siste artikler om jakt

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev