«Hvilke målsettinger for elgbestanden har dere?» «Hvilken praksis har dere for å anmelde brudd på viltloven?»
I viltforvaltningsrådene i Nordland diskuteres små og store saker når kommunalt ansatte med viltansvar møtes 2–3 ganger i året. Anna Bjørklund Eide har hatt oppgaven i Bodø siden 2023 og skryter av samarbeidet:
– Det er en kjempefin arena for å utveksle erfaringer. Vi har mange oppgaver, og viltsaker er bare en av dem, sier hun. Selv anslår hun at viltoppgaver utgjør om lag 40 prosent av stillingen.
– Med så mange oppgaver blir kompetansen begrenset, og det er vanskelig å være spisset på viltsaker. Det er derfor svært nyttig med et slikt forum fordi vi sjelden treffes i andre sammenhenger. Vi som er nye drar nytte av dem som har vært med lenge. De har en enorm kunnskap som deles på møtene, forteller hun.
Organisering av viltarbeidet er ulik. Noen kommuner har en politisk valgt viltnemnd der de valgte politikerne også rykker ut på kommunale ettersøk. Men det blir stadig vanligere at dette er delegert til administrasjonen, og at politikerne jobber mer med overordene målsettinger for hjorteviltforvaltingen og forskrift om minsteareal for å følge opp dette.
Fylkeskommunens rolle
Erfaringer fra det meste av kommune-samarbeid er at det faller sammen hvis det ikke er en klart definert sekretær-funksjon. Nordland fylkeskommune har innsett dette og øremerker tilskudd til viltforvaltningsrådene, forteller rådgiver Håkon Renolen i fylkeskommunen:
– Nordland er et langt fylke. Det er umulig for fylkeskommunen å delta på møter i alle kommuner. Vi erkjente derfor tidlig at vi trengte et mellomledd som styrker kommunal kompetanse.
– Viltforvaltningsrådene møter dette behovet. De fleste viltforvaltere i Nordland har kun en liten stillingsbrøk for viltsaker. Her treffer de andre, utveksler erfaringer og knytter kontakter.
– Og så vet vi alle at det kan være tøft for en fersk viltforvalter å stå opp mot et garvet jegermiljø i vanskelig saker. Da er det godt å ha kollegaer i ryggen som en kan ringe, sier Renolen.
Drar nytte av alles styrker
– Viltforvaltningsrådene er også nyttige som avlasting for vårt arbeid. Det er ikke sjelden at vi får spørsmål om viltsaker som vi ikke har erfaring med. Da henviser vi ofte til garvende viltforvaltere i kommunene som har jobbet mer med slike saker, sier Renolen.
Nordland fylkeskommune har derfor opprettet et regionalt viltfond der viltforvaltningsrådene kan søke støtte til drift. For tiden er det avsatt kr 75 000,- per viltforvaltingsråd i øremerket tilskudd. Tilskuddet kommer i tillegg til statlige viltfondsmidler som fylkeskommunen fordeler og dekker en fast sekretariatsfunksjon.
– Vår erfaring er at viltforvaltningsrådene er viktige for å få en bedre hjorteviltforvaltning. Det er fortsatt flere unge elgkommuner i fylket, for eksempel i Lofoten, og alltid nye viltforvaltere som blir tilsatt. Da er det viktig å dele kompetanse. Rådene er en vei til å samordne kommunale målsettinger og minsteareal for elg, forteller Renolen.
Ulike sekretærfunksjoner
De tre viltforvaltingsrådene har organisert sekretærfunksjonen ulikt. I Helgeland og Salten viltforvaltningsråd er det Prosjekt Utmark som er sekretær, et samarbeid mellom Nordland bondelag, Nordland bonde- og småbrukarlag og Nordland utmarkslag. Geir Johnny Monsen er sekretær for de to viltforvaltningsrådene.
– Min jobb er å planlegge møtene, kalle inn og følge opp med referat og rapportering. Kommunene betaler normalt 5000–8000 kr i årskontingent for å dekke møteutgifter. I tillegg gjennomføres ulike prosjekter, som jeg ofte har ansvar for, av eller i samarbeid med viltforvaltingsrådene. De finansieres med eksterne tilskudd og egenandel fra kommunene, sier Monsen.
– Vi ser at kontinuitet er viktig også i sekretærfunksjonen. Da får vi en rød tråd gjennom flere år, for eksempel ved å samordne kommunale målsettinger og få lik praksis for hvordan minsteareal beregnes for hjortevilt, sier han.
– De kommunale viltforvalterne har det ofte travelt med andre saker. Det kan tidvis være tungt å få innspill på temaer til møtene, men frammøtet i rådene er godt og folk er stort sett fornøyd. Jeg føler vi over år har framgang, både i økt kompetanse og i målet med å samordne forvaltingen på tvers av kommunegrensene, sier Geir Johnny Monsen.
Store ulikheter i nord
Midtre Hålogaland viltforvaltningsråd består av regionene Lofoten, Ofoten og Vesterålen. I det yngste viltforvaltningsrådet er erfaringene mer blandet.
– Det er vanskelig å samle folk på møtene, sier Hadsels viltforvalter Harald Henrik Andersen som er rådssekretær som en del av sin stilling.
Både kommunene og hjorteviltforvaltningen er veldig ulik. I Lofoten er elg en ganske ny art, mens Ofoten lenge har hatt trekkelg fra Troms og Sverige.
– Det er mange flinke folk rundt om, men de har små stillingsprosenter innen vilt. Selv Teams-møter er vanskelig å få til. Men jeg håper på bedre oppslutning i tiden som kommer. Vi er ikke fremmede for å ta med kommuner fra Sør-Troms i rådet: Mange steder har vi jo felles bestander, sier Andersen.
