Vil rive grensebarrierer

Når elgen beveger seg mellom sommer- og vinterområdene sine, krysser den gjerne både kommunegrenser og landegrenser Alt som gjøres for å redusere beiteskader i vinterområdene kan ha negativ effekt på elgjakta i sommerområdene. Dette skaper utfordringer for forvaltningen fordi det er ulike forvaltningssystemer og lite samordning mellom forvaltningen i Norge og Sverige.Prosjektet «Grensevilt», som norske Høgskolen Innlandet (INN) og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) samarbeider om, skal derfor forsøke å bidra til en mer samordnet og helhetlig viltforvaltning i grensetraktene. Til det har de fått 11,6 millioner kroner.Prosjektleder Barbara Zimmermann ved Høgskolen Innlandet forteller at det er to måter forskerne skal angripe prosjektet på; kunnskap og nettverksbygging.– Vi må ha mer kunnskap om hvordan elgen trekker, hvordan den forvaltes på begge sidene av grensen og hvordan den blir påvirket av ulv og jerv. Har vi bra kunnskap kan vi arbeide med et nettverk av rettighetshavere på begge sider av grensen om hvordan de kan legge opp til en bedre samordning av forvaltningen, sier Zimmerman. GPS-merker elg, ulv og jerv – I første omgang skal vi GPS-merke elg i grenseområder, og så skal vi også merke ulv og jerv i samme område for å se på predasjon av elg, forteller Zimmermann.Forskerne vet foreløpig ikke hvordan jerven påvirker hvor mye elg ulven dreper.– Jerven har begynt å etablere seg i Finnskogen-området i løpet av de siste 5-10 årene. Elgkadavrene blir besøkt av jerv, og det kan bli en konkurransesituasjon slik at ulven må øke drapstakten for å mette både seg selv og jerven. Vi skal dessuten undersøke om jerven dreper elgkalver, forklarer Zimmermann.Forskerne skal også se på elgens reproduksjon og trekkruter ved hjelp av GPS-dataene, og de skal telle elgmøkk for å få et indirekte mål på fordeling og tetthet av elg i områdene. I tillegg skal de undersøke beitetrykket. NettverksbyggingForskerne jobber med å få på plass en rådgivingsgruppe med representanter fra skog, jakt, grunneiere og miljøvern, både på norsk og svensk side. Målet er å få til dialog mellom de ulike interessentene, og at gruppen forhåpentligvis etter hvert blir et rådgivende organ for forvaltningen.– Vi skal kartlegge de ulike interessegruppene og hvilke ønsker og målsettinger de har. Så skal vi finne ut hvordan forvaltningen kan legges opp slik at den både er mer bærekraftig og kommer minst mulig i konflikt med de ulike interessene, forklarer Zimmermann. Grensevilt er et treårig prosjekt, og går i første omgang til slutten av 2020. Les mer om prosjektet. Kontakt: Barbara Zimmermann