Etter at skrantesjuke ble påvist i fjor, ble det høsten 2016 satt i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for skrantesjuke. Mer enn 10 000 prøver ble undersøkt i løpet av fjoråret, og overvåkingsarbeidet fortsetter i år. Dagens metode går ut på å undersøke hjernevev fra døde dyr. Nå jobber Veterinærinstituttet med å utvikle to nye typer tester som kan gjøre det mulig å teste også levende hjortedyr for skrantesjuke.− Den første metoden er analyse av vevsbiter fra endetarmen til dyra. I endetarmen finnes det lymfatisk vev, spesielt hos unge individer, der smittestoffet kan påvises, forteller forsker Turid Vikøren i en nettmelding fra Veterinærinstituttet.Vev fra endetarmen kan eksempelvis benyttes til testing av levende tamrein og oppdretshjort, og på viltlevende hjortedyr som bedøves i merkeprosjekter.Den andre metoden innebærer å samle avføring og andre miljøprøver som undersøkes for smittestoffer (prioner). Prionene kan nemlig påvises i avføringen fra et smittet dyr i en tidlig fase av sykdommen. Selv om prøven ikke avslører hvilket dyr avføringen kommer fra, kan man undersøke om skrantesjuke finnes i miljøet i et gitt område. Og på det viset kartlegge områder hvor dyr bør testes med konvensjonelle metoder.Les mer på Veterinærinstituttets nettsider
Denne artikkelen er gammel og informasjonen kan derfor være utdatert.