Rådyret er vårt minste storvilt og hører absolutt hjemme i storviltklassen, selv om mange mener at et rådyr er et rådyr, helt uavhengig av kjønn og alder! Både forskriftene og den kommunale tildeling teller kun antall, og slik praktiseres også avskytingen i mange områder. Samtidig er det den eneste av hjorteviltartene hvor jegeren kan benytte hagle som jaktvåpen. Vi har også ervervet god kunnskap om at de store rovdyrene, bjørn, ulv, gaupe og jerv, er en ikke ubetydelig faktor å regne med når det gjelder predasjon på elg, hjort og rein. Like fullt blir dette trolig bare som bagateller å regne i forhold til predasjonstrykket som påhviler rådyret fra rødrev, gaupe og dels ulv. Rådyret er også den av hjorteviltartene som er mest tallrik på viltulykkesstatistikkene, og er samtidig også den av artene som er mest sårbar for vanskelige vinterforhold.Hos de andre hjorteviltartene våre skal fellingskvotene fordeles forskriftsmessig på alder og kjønn, mens for rådyret er det helt og holdent opp til jaktrettshaveren og eventuelt gjøre en slik fordeling. Med unntak av de gevirbærende bukkene kan det være litt utfordrende å skille både kjønn og alder i en hektisk jaktsituasjon, noe som også er forklaringen på litt manglende overordna føringer på tildelingsalternativene. Retta avskyting på rådyr er imidlertid slett ikke umulig, og vil være en riktig veg å gå for de aller fleste i forhold til å optimalisere den framtidige avkastningen.I marginale rådyrområder, med tøffe vintre og høy predasjonsrisiko, vil imidlertid et arbeid med mer retta avskyting være relativt bortkastet.Med dette som bakteppe blir det naturlig å stille spørsmålet om det er mulig å drive en god og målrettet forvaltning av denne arten, som til de grader påvirkes så sterkt av mange ulike faktorer?
Eksempelet Ytterøy
Ytterøy Utmarkslag ble opprettet i 1987 og har nå i 27 år organisert og lagt til rette for interesserte rådyrjegere. Av øyas totale størrelse på omlag 28 000 da så forvalter utmarkslaget ca 20 000 av disse. Siden oppstarten er det i lagets regi felt rundt regnet 5750 rådyr, hvorav 820 dyr er felt i den tidlige bukkejakta. Fellingene har variert fra forsiktige 81 dyr i oppstartsåret til hele 310 dyr i 2004. Snittet over hele den 27 år lange historien er 212 felte dyr pr år, eller sagt på en annen måte; nesten 8 felte rådyr pr kvadratkilometer. Det bør vel også nevnes at av et beskjedent uttak på bare 96 dyr i 2013, ble det tatt 20 bukker under bukkejakta, hvorav 9 av disse kvalifiserte for medalje etter NJFF sine kriterier. Totalt i utmarkslagets historie er det registrert 52 trofeer som kvalifiserte for gull.Den resterende del av øya som ikke organiseres gjennom utmarkslaget er også gjenstand for jakt, og i perioder har nok dette jaktuttaket vært relativt høyt. Eksakte data finnes ikke, men uttak opp mot 100 dyr i enkelte år er sannsynlig. Dette tilsier at det gjennomsnittlige jaktuttaket på Ytterøy i løpet av de tre siste tiårene er på mer enn 10 dyr pr kvadratkilometer!Hva er det med denne øya som gjør det mulig med et slikt vedvarende høyt uttak? For det første må det fremheves at dette er ei øy med et aktivt drevet kulturlandskap som gir et rikelig mattilbud, sammen med et svært begrenset snødekke gjennom vinteren. I tillegg kommer det faktum at de eneste predatorer er menneske, bil og fôrhøster. Dette er likevel ikke unikt, i og med at det finnes også andre øysamfunn som har de samme naturgitte forutsetninger, men hvor man ikke i samme grad har kunnet opprettholde en like stabil bestand over tid. God organisering og gjennomføringsvilje er gode stikkord for å forklare suksesshistorien.
Organisering av jakten
Det er et uttalt mål for Utmarkslaget at andelen kalv i uttaket skal være på minimum 50 % , noe som selvsagt kommer til syne gjennom den jakten som tilbys. Utmarkslaget område er delt inn i til sammen 7 ulike jaktfelt, hvorav det selges uke-pakker på hvert av disse med inntil 5 dyr pr felt, hvorav 3 kje, 1 voksen geit og 1 valgfritt dyr. Den ordinære rådyrjakta tilbys fra 30. september og fram til 17. desember. Bestandsstørrelsen er stor sammenliknet med de aller fleste andre områder, hvilket gir relativt mange skuddsjanser. Den retta avskytingen, sammen med at dyrene har tilpasset seg et liv med høy jaktintensitet, gjør at jakta her ute kan være mer krevende enn i mange andre områder. Slett ikke alle jegere/jaktlag reiser hjem med full kvote. Bruk av løs på drevet halsende hund tillates ikke på grunn av korte avstander mellom de ulike jaktfelt og husdyr på beite.
Hva bestemmer jaktuttaket?
Når man skal høste av en avkastning er selvsagt det ideelle utgangspunktet å vite hvilken kapital en forvalter. Når det kommer til rådyr er dette slett ikke enkelt. Et klassisk og tidløst eksempel er forsøket fra tidlig 70-tall ved Kalø Viltbiologiske Station i Danmark, hvor en rekke ulike viltvoktere mente å ha god oversikt over antallet dyr innenfor gjerdene. Bestanden ble estimert til rundt 70 dyr, men da alle var skutt var antallet passert 210. Det er de indekserte metodene sammen med erfaringsbasert kunnskap som må ligge til grunn for beslutningene om kvoter. For elg- og hjorteforvaltningen er jegerobservasjonen samlet i hjorteviltregisteret den primære kunnskapskilden. I noen hjorteområder benyttes også vårtellinger på innmark som et grunnlag. Tilsvarende har utmarkslaget på Ytterøy årlige vårtellinger av rådyr, og disse er med å danne noe av beslutningsgrunnlaget for den kommende høstens uttak. Jegermassen på Ytterøy er svært stabil, og det er i stor grad de samme jegere som kommer tilbake hvert år til de samme jaktfeltene. Disse jegernes subjektive opplevelse av antallet dyr under jakten tillegges også stor vekt når laget skal ta stilling til uttaket året etter.
Hvordan få jegerne til å skyte rett?
En stram målstyring av uttaket sammen med en tydelig prisdifferensiering på de ulike kategorier dyr, bidrar til å oppfylle målsettingen om et fornuftig uttak fordelt på kjønn og alder. Utmarkslaget ønsker å ta ut de fleste (og største) bukkene under bukkejakta, da det er i denne perioden de største inntektene ligger. Det er derfor naturlig at bukkene også er priset høyest også under den ordinære jakta. Dernest kommer voksne hodyr med en lavere pris og kalvene som det rimeligste alternativet.Jegere generelt er fornuftige folk som stort sett gjør som de er bedt om, i alle fall dersom noe annet gjør utslag i lommeboka. Dog kanskje med et lite unntak av bukkejegere, som er villige til å ofre hva det skal være for å få akkurat DEN bukken. Kostnadene for felling av en gullbukk under den første uka av bukkejakten nærmer seg raskt 20 000,- når en regner inn husvære og terrengleie.
Suksesskriteriene
Godt samarbeid mellom rettighetshavere er en grunnleggende forutsetning for å få til en god forvaltning. Som i enhver annen sammenslutning så har det nok også vært ulike konfliktpunkter om mål og mening også på Ytterøy. Selv om det fra et ideelt ståsted ville vært at hele øya var samlet under en enhetlig forvaltning, så vil et godt samarbeid og en god tone mellom de ulike partene bidra til at systemet fungerer uansett.Likeledes må det være slik at i et aktivt drevet kulturlandskap så må aktiviteten være akseptert av de fastboende, da mye av høstingen naturlig nok må foregå i kort avstand fra hus og heim. En gjensidig respekt mellom lokale og tilreisende jegere er nok en absolutt forutsetning for suksessen. Det er vel ikke så mange steder en kamuflasjekledt og ansiktsmalt jeger kan gå inn på den lokale butikken uten å vekke særskilt oppmerksomhet.
Fakta
Ytterøya ligger midt i indre Trondheimsfjord og tilhører Levanger kommune. Eneste forbindelse mot fastlandet er ferge fra Levanger. Øya er 13,5 km lang og 4,3 km brev på det bredeste, med et totalareal på 28 000 da, hvorav 8 000 da er dyrka mark. Dette gir store deler av øya et mosaikkliknende kulturlandskap, og det høyeste punktet er bare 210 moh. Klimaet er nedbørsfatting sammenliknet med omkringliggende områder, da øya ligger i nedbørsskyggen av Fosenhalvøya.
Den største delen av øya består av grønnskifer, som i de lavere områdene er dekket av leiravsetninger. En ikke ubetydelig del av øyas vestside har en markert kalksteinsforekomst hvor det i mange år har vært drevet uttak. Det må også nevnes at Ytterøy har huset et av Norges eldste bergverk, og at denne kobberforekomsten første gang ble beskrevet av erkebiskop Erik Valkendorf i et brev av 27. juli 1516 til Kong Christian II.
De første rådyr ble observert på øya på slutten av 1940-tallet, men det var først utover på 60-tallet at de ble et mer vanlig syn. Allerede på tidlig 80-tall var avskytingen på 5–6 dyr/km2.