Elgstammen viser store svakhetstegn etter flere tiår med verdens tetteste elgstamme hvor feil dyr er tatt ut over tid. Resultatet er blant annet omfattende beiteskader, mange dyr som dør av sult, synkende vekter og et høyt antall påkjørsler.
– Dette er dårlig dyrevelferd, dårlig samfunnsøkonomi og ikke bærekraftig over tid. Alle regioner, kanskje med foreløpig unntak av Troms, viser store svakhetstegn nå, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
To tiår med eksplosiv vekst
Utviklingen av elg og elgjakt i Norge var en suksesshistorie fra 1970-tallet. Over en periode på 20 år eksploderte antall elgfellinger i norske skoger fra 6 220 dyr i 1972 til hele 38 980 dyr i 1993 (tall fra SSB).
Uttaket av elg holdt seg på dette rekordhøye nivået i ti år. Etter det har det buttet kraftig imot. Nå er tallet nede i 26 007 felte elg (SSB). Samtidig har vektene falt dramatisk, snittalderen gått ned og kjønnsbalansen blitt kraftig skjev.
Stort dyrt, smått billig
Statskog jobber aktivt med bestandsplaner for å motvirke den negative utviklingen. Nå vil også pris bli brukt for å styrke framtidig elgstamme.
– Ny prismodell som skal dempe uttaket av store og sterke dyr som er verdifulle for en frisk elgstamme. Enkelt sagt gjør vi det dyrere å felle de største dyrene, billigere å felle de minste dyrene. Vi gjør det også mer attraktivt å felle alle dyrene som blir tildelt jaktlaget, sier Breisjøberget.
Han frykter at langvarig overbeite en rekke steder med for høy elgstamme vil kreve mange år med lavere stamme for at beitet skal kunne ta seg igjen. Dessuten finner han det sannsynlig at elgen får problemer med klimaendringene, og at det haster å gjøre stammen mer robust.
Sunnere, større og færre
Grepene skal blant annet bidra til avl på bedre gener, tidligere brunst, tidligere kalving og kraftigere kalver. Statskog har vært i dialog med forskningsmiljø for å drøfte forvaltningsgrepene.
– Vi har grunn til å tro at grepene vil bidra til en noe mindre stamme, og den vil etter hvert bestå av sunnere, større og mer produktive elger. Det vil bidra til færre påkjørsler, mindre beiteskader, mindre sultdød og en mer sykdomsbestandig elgstamme. Effekten blir særlig merkbar om flere jakttilbydere gjør tilsvarende grep, sier Breisjøberget.
Hovedgrepene i prismodellen
Elgjaktpris består av to element; en grunnpris (en slags forhåndsbetaling) og en kilospris.
Grunnpris økes fra 4000 til 5000 kroner. Dette har i praksis ingen betydning dersom jaktlagene feller dyrene de får tildelt, men gir et sterkere incentiv til faktisk å felle dyrene.
Kilosprisen deles grovt sett inn i tre grupper. De 25% største dyrene innen hver kategori er i høy prisklasse. De 25% minste dyrene i hver kategori er i lav prisklasse. Resterende 50% av dyrene er i normal prisklasse. Justeringene gir et sterkere incentiv til å felle dyr som ikke bør avles på.
På felt som testes ut for rene ungdomslag, blir kjøttpris som på øvrige områder, men grunnprisen halveres. Også pris på jaktkort for denne gruppen er halvert.
Jegerne påvirker prisen
Prisendringene for jegerne hos Statskog påvirkes av hvilke dyr de feller. Statsforetaket har simulert prisutviklingen over ett, fem og ti siste år og forventer en reell prisutvikling over tid rundt generell prisvekst i samfunnet.
Jo mer ønsket vridning, jo lavere vil snittprisen bli. Samtidig har vi funnet rom for en ungdomssatsing som er nødvendig, men som vi ennå ikke vet hvordan vil slå ut. Målet vårt er en sunn og jaktbar elgstamme og god jegerrekruttering i det lange løp. Men her må vi høste erfaring, og vi vil følge dette tett og gjøre årlige justeringer, sier Breisjøberget.
Her er Statskogs prislister for kommende jakt: