Det er så langt registrert fire tilfeller av CWD, eller skrantesyke, som sykdommen også kalles, i Norge. Miljødirektoratet og Mattilsynet ønsker nå å kartlegge hvor utbredt sykdommen er i landet. Til sammen 15 000 hjortedyr skal testes for sykdommen i høst, og om lag en fjerdedel (4.200) av disse fra høstjakta. For å finne ut om et dyr er smittet, må en hjerneprøve fra dyret analyseres.
Jaktinnsamling i 50 kommuner
Det er Veterinærinstituttet som utfører analysene. Jegere i 50 utvalgte kommuner og villreinområder skal derfor levere hoder fra felte elg, hjort og villrein. Jaktinnsamlingen gjennomføres i de områdene der sykdommen ble oppdaget, som et samarbeid mellom kommunene, NINA, lokalt Mattilsyn, og andre ressurspersoner. I tillegg samles hoder fra de fleste kommunene som er med i det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt.Fullstendig oversikt over hvilke kommuner som omfattes av kartleggingen, kontaktinformasjon og innsamlingssteder lokalt finner du på NINAs nettsider.Hodeinnsamlingen kommer altså i tillegg til den ordinære kjeveinnsamlingen, og foregår i en begrenset tidsperiode.
Hoder fra elg samles inn de første åtte dagene av jakta. Dette gjelder dyr fra 1½ år og eldre - begge kjønn. Kjeveinnsamling og ovarier fra elg foregår som vanlig i hele jaktperioden.
Hoder fra hjort samles inn de første fem ukene av jakta. Dette gjelder dyr fra 1½ år og eldre - begge kjønn. Kjeveinnsamling og ovarier fra hjort foregår som vanlig i hele jaktperioden.
[caption id="attachment_8846" align="alignnone" width="610"] Full oversikt over kontaktinformasjon og innsamlingssteder lokalt finner du på NINAs nettsider.[/caption]
Skal du ut på jakt i høst? Dette må du huske på!
Når du har felt et dyr, skjær av hodet på dyret mellom nakkeleddet og øverste nakkevirvel. Det letter arbeidet med prøvetaking – og du får raskere svar på prøven.Sag av geviret. Dersom du ønsker å beholde hodet med gevir, ta kontakt med lokal innsamlingsansvarlig slik at hjerneprøven likevel blir tatt.Hodet skal
merkes nøye med hoveddelen av kjevelappen
som vanligvis brukes i forbindelse med kjeveinnsamling. Fest lappen godt slik at den ikke skilles fra hodet under transport. Det er viktig for å sikre at all informasjon kobles til riktig dyr.Dersom du også skal levere kjever og livmormateriale merkes disse med en av de øvrige lappene. Merk også kjøttet med kontrollnummer. Det er viktig at du tar vare på kjøttet frem til du får svar på prøven.Hoder leveres til ditt lokale innsamlingssted.
Ta med hodet på viltkontroll
Mattilsynet ber i tillegg jegere i hele landet som leverer vilt til viltbehandlingsanlegg eller får viltet kontrollert ved godkjente kontrollsteder om å ta med hodet for prøvetaking, også utenfor overvåkingsområdene.
Viltkjøtt og prøvesvar
CWD har eksistert i mange år i USA, og det er aldri påvist smitte til mennesker. Ut fra en føre-var holdning vil Mattilsynet likevel ikke godkjenne at kjøtt fra dyr som tester positivt for CWD skal spises. Derfor er det viktig at du tar vare på slaktet inntil prøvesvar foreligger – holder orden på hvor kjøttet er og merker slaktet eller eventuelle stykningsdeler med kjevelappnummer. Hvis prøvesvaret er positivt skal ikke kjøttet spises.Prøvesvarene vil komme fortløpende, og tar i utgangspunktet cirka to til fire dager, i enkelte tilfeller kan det ta noe lenger tid. Du kan selv søke opp svar på din prøve i Hjorteviltregisteret. Dersom prøvesvar er positivt vil du også bli kontaktet av Mattilsynet. Du får da også nærmere informasjon om håndtering av slakteavfall og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.
Tiltak for å unngå smittespredning
Høstjakta vil ellers gå som normalt, også i områder som har påvist CWD.På bakgrunn av at vi ennå vet lite om utbredelsen av CWD, anbefaler Mattilsynet likevel noen tiltak for å unngå å spre eventuell smitte blant hjortevilt.
Grav ned slakteavfall - hvis det lar seg gjøre. CWD kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller ved smittestoffer i miljøet.
Rengjør klær og utstyr dersom du jakter i flere kommuner eller villreinområder:
Klær, støvler o.l. som er brukt på jakt rengjøres grundig for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.
Utstyr som er brukt under slakting vaskes grundig og desinfiseres med f.eks. 1 del Klorin + 1 del vann som holder minst 20°C i en time. Skyll deretter grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr.
Det er forbudt å importere, selge, kjøpe eller bruke naturlig luktestoff fra hjortedyr fra land med CWD (Norge, USA, Canada og Korea), fordi naturlig luktestoff kan være smitteførende. Mattilsynet fraråder all annen bruk av luktestoffer til vi vet mer om smittesituasjonen.
For å hindre ansamlinger av dyr og økt risiko for smittespredning mellom hjortedyr er det forbudt å legge ut saltstein eller fôr til hjortedyr etter 11. juli 2016, i følgende fyllker: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Buskerud
Meld fra om syke eller døde dyr
Mattilsynet og Miljødirektoratet ber jegere som observerer et dødt, skadet, sykt eller generelt svekket dyr om å melde fra så raskt som mulig. For elg, hjort og rådyr skal kommunen varsles, gjelder det villrein skal jeger melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).
Kilder og mer informasjon:
Mattilsynet:
Mattilsynets informasjon til jegere om skrantesjuke
Mattilsynets informasjonsside om skrantesjuke
Jakten på smittsom dyresykdom har startet – meld fra om syke dyr
Miljødirektoratet:
Miljødirektoratets informasjonsside om CWD
Faktaark: Innsamling av hjortevilt for CWD-kartlegging
Veterinærinstituttet:
Faktainformasjon om CWD på Veterinærinstituttets nettsider
Hjorteviltregisteret:
Hjorteviltregisteret - nasjonal CWD-statistikk og prøvesvar
Norsk institutt for naturforskning (NINA):
Informasjon om jaktinnsamling og CWD på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA)