– Det skal være kjekt og enkelt å jakte. I dag er det for komplisert. For den enkelte jeger og grunneier kan det være vanskelig å forstå hva som er målet med regelverket, sier Solheim.Hvor vil vi med utviklingen av hjorteviltbestandene i Norge? Det var innledningen på Solheims innlegg under Naturdatas viltkonferanse på Hell 7. og 8. november. Jakt er viktigste dødsårsak hos hjortevilt i Norge, og Solheim vil fokusere mer på dyrene som er igjen etter jakta.
Gullmedaljer for jegerne
– De beste skal være igjen, og da trenger vi de store hanndyrene i bestandene. Storoksen og storbukken skal ikke være gullmedaljer for jegerne, og derfor mener jeg blant annet at hjortebukkene bør fredes fra 15. oktober. Brølende bukker i brust er så enkle å felle at nesten alle kan få det til, sier Solheim.Mennesker er sosiale dyr, og blant mange gir det status å felle dyr med stort gevir. Satt på spissen vil Solheim fjerne troféjegernes «Ti på topp-lister» og erstatte dem med «Most wanted-lister».– Hvis du spør en ung jeger, er drømmen å skyte en stor bukk. Alle kan kanskje få oppleve det én gang i livet om vi forvalter hjorteviltet bedre, understreker Solheim.
Bukk, kolle, kalv
Han mener at bunnlinjeprinsippet bør praktiseres mer konsekvent. Det betyr at når du har skutt en bukk må du felle dyr i de andre kategoriene før du tar ut flere bukker. Målet bør være å oppnå bedre balanse mellom kjønnene.Flere grunneiere burde operere med bunnlinjeprinsippet. Ifølge Solheim er problemet at for mange jegere alt for lett kan skyte andelen med hanndyr de har på kvoten, og så sier de seg ferdige med jakta. Dette handler om rolleforståelse, både hos jeger og grunneier.– Ofte er grunneier også jeger. Da er det gjerne jegerhjertet som dominerer, men grunneieren skal i prinsippet diktere hvordan jegeren skal opptre. Og grunneieren må samhandle med sine naboer for å oppnå resultater.Jakt er viktig og riktig. Da er måten vi som jegere opptrer på avgjørende for anseelsen, avslutter Johan Trygve Solheim.