Rådyrforvaltning: Økologi og forvaltning av rådyr i byområder

Hjortevilt er en viktig del av norsk natur, kultur og økonomi. Med økende urbanisering er rådyr trolig ett av få større dyr i norsk natur som folk ikke har motforestillinger mot å se i nabolaget sitt.

Rådyra gir en flott mulighet for miljøopplæring, noe som oppmuntrer folk til å oppleve og nyte dyrelivet på nært hold. Bekymringen er likevel økende for potensielle risikoer, blant annet fordi trafikkulykker med hjortevilt øker i Norge, også i urbane områder (Rivrud et al. 2020).

Hjortedyr blir bydyr?

Hjortevilt over hele verden har tilpasset seg urbane områder som nytt habitat (Harveson et al. 2007, Honda et al. 2018, Ciach and Frohlich 2019). Til tross for nærhet til mennesker, byr urbane områder nemlig på en rekke fordeler:

Tettbebygde strøk har gjerne hage- og parkområder som kan fungere som optimale beiteområder året rundt, samt lave tettheter av rovdyr. Urbant hjortevilt har derfor tilpasset atferden til menneskers tilstedeværelse. De er mer habituerte og mindre redde sammenlignet med hjortevilt i rurale områder (e.g. Harveson et al. 2007, Honda et al. 2018).

Mens folk generelt setter pris på å observere hjortevilt, har nærværet av hjortevilt i tettbygde strøk likevel en tendens til å bli problematisk: Hageplanter blir ødelagt, folk er skeptiske til dyr som mister «naturlig skyhet», og dødt hjortevilt blir funnet i hager og parker. Flått og flåttbårne sykdommer øker, og det samme gjør faren for trafikkulykker.

Livet i urbane områder kan også påvirke økologien og livsstrategien til hjortevilt. Hvithalehjort (Odocoileus virginianus) som har tilpasset seg urbant liv i USA, er i snitt eldre og større enn dyr som lever i mer rurale områder (e.g. Harveson et al. 2007). Dette medfører at urbane hjortedyr trolig også har høyere reproduksjonsrate.

Dødsårsakene er ulike mellom hjortebestander i urbane og rurale områder: Hjort i rurale områder dør vanligvis av predasjon, klimatiske forhold og jakt, mens urbane hjort oftere dør i trafikkulykker eller gjennom forvaltningstiltak (Harveson et al. 2007).

Ulike bestander – ulik forvaltning

I noen områder i USA har dette resultert i to «typer» hjortebestander:

1) bestander som lever under relativt naturlige forhold i rurale områder

2) bestander med et annet atferds- og livshistoriemønster som bor i urbane områder.

Forvaltningsstrategier brukt på bestander i rurale områder er ofte ikke anvendelige for vilt i urbane områder. For eksempel er det praktisk og sikkerhetsmessig vanskelig å beskatte urbane populasjoner, og samtidig ofte ikke akseptert av befolkningen i bynære strøk.

Viltforvaltningsmyndighetene i Nord-Amerika har et godt kunnskapsgrunnlag for å forvalte slike «overabundant deer populations» (e.g. Association of Fish and Wildlife Agencies 2018). Tilsvarende har forvaltningsmyndighetene i Storbritannia utviklet strategier for å forvalte hjortebestander i urbane områder (e.g. Scottish Natural Heritage 2011). Til sammenligning er det generelt lite vitenskapelig og praktisk kunnskap om å forvalte urbane hjortebestander ellers i Europa (inkludert Norge), selv om situasjonen er den samme.

Søker svar i Østfold

Nå har Universitetet i Sørøst-Norge etablert et flerårig rådyrprosjekt i samarbeid med Moss og Råde kommuner, Indre Østfold kommune, NIBIO, Veterinærinstituttet og Viken fylkeskommune. Dette skal svare på flere spørsmål om rådyrets økologi og atferd i og nærme byområder, samt legge grunnlag for en bedre forvaltning av hjortevilt i urbane områder.

Hovedmål med studiet er å finne ut om det er en forskjell i økologi og livshistorie til rådyr i urbane og rurale habitater, og hvordan dette kan påvirke forvaltningen. Prosjektet har tre fokusområder:

1) Økologi og forvaltning av rådyr i tettbebygde strøk

2) Øke forståelsen om effekten av påvist diaré på rådyrstammen

3) Evaluere effekten av dronebruk for å forhindre at rådyrkillinger blir drept av landbruksmaskiner.

Hovedfokus i denne artikkelen er på spørsmål 1; om økologi og forvaltning av rådyr i byen. De to andre områdene er spørsmål som prosjektet skal gi flere svar på framover

Forvaltning i skvis

Et av målene med viltforvaltning er å unngå eller redusere konflikter mellom jaktbare arter og mennesker. Viltforvaltningen bruker gjerne dødelige metoder som jakt for å minske hjortebestander.

Dette er mange mennesker uenige i, for eksempel på grunn av dyrevelferd (Honda et al., 2018). I tillegg er det ofte verken mulig på grunn av sikkerhetshensyn eller lovlig å jakte hjortevilt i byområder.

Dette er utfordrende for viltforvaltningen. Det gjør det blant annet vanskelig å gjennomføre forvaltningsuttak i bolig- og byområder. Flytting og fangst av rådyr er både dyrt og vanskelig, og jakt for å redusere rådyrstammen er ikke mulig i boligområder.

Men hva synes egentlig folk i byområder om nærværet av rådyr? Synes folk at det er «bare koselig», eller kan tilstedeværelsen av rådyr også føre til konflikter?

Flertallet ser utfordringene

I en spørreundersøkelse i Moss kartla Andersen (2023) holdningene hos innbyggerne til rådyr i urbane områder. Undersøkelsen ble lagt ut via Moss kommunes nettside og Facebook-side. Folk kunne selv bestemme om de ville delta, og resultatene er mest sannsynlig representative også for andre norske byer.

Totalt 630 personer svarte på spørreundersøkelsen. Flertallet (79 %) svarte at de ser rådyr i nærområdet flere ganger i uken, og 85 % har observert rådyrskader i egen hage. Et flertall (67 %) har sett rådyr spise opp vekster i hagen, mens andre skadetyper ble rapportert sjeldnere, så som avføring i hagen (19 %) eller bukker som feier (8 %).

Et signifikant flertall (84,6 %) så utfordringer med rådyr i urbane områder sammenlignet med dem som ser ingen utfordringer (15 %). Hyppigst nevnt er faren for trafikkulykker (32 %), fulgt av skader i hager, gravplasser, parker osv. (23 %), samt mer parasitter og sykdommer (24%).

Vil likevel ha rådyr i nærområdet

I Hjorteviltregisteret er det registrert 324 påkjørte rådyr de siste fem årene (2018-2023) ut av 511 fallvilt i Moss. Med et så høyt antall trafikkulykker er det forståelig at dette ses på som en forvaltningsutfordring av de som svarer (se også Rivrud et al. 2020).

Flere sa de var redde for å skade rådyr, seg selv eller andre trafikanter, og er forsiktige med å kjøre i enkelte områder. Trafikkulykker med rådyr er problematisk også i andre europeiske land, både for trafikksikkerhet og dyrevelferd (Steiner et al. 2021).

Et av de viktigste tiltakene mot ulykker i trafikken er å redusere fartsgrensen og skilte på utsatte steder. Økt skilting i byer bør brukes hyppigere som forvaltningstiltak (Garber and Gadiraju 1989).

Tross utfordringene med rådyr, gleder likevel flertallet av mossingene seg ved å se dem. Mange har lagt til en kommentar i undersøkelsen hvor de beskriver gleden ved å ha rådyr i nærheten, at dette er hyggelig og at det er viktig å dele på områdene med disse dyrene.

Større aksept for jakt i Norge

Det viktige for viltforvaltere er å se hvilke forvaltningstiltak som er akseptert i områder hvor rådyras nærvær byr på problemer eller konflikter oppstår. Cirka halvparten (48 %) av respondentene syntes ikke at forvaltningstiltak er nødvendige.

Av mulige forvaltningstiltak for å redusere rådyrstammen i Moss kommune var det mest aksept for forvaltningsuttak i boligområder eller en generell økning av jakt i bynære områder (Andersen 2023).

Resultatet skiller seg fra en lignende undersøkelse i Skottland, der respondentene mente at inngjerding var den foretrukne forvaltningsmetoden i bynære områder. Avliving var også en mulig forvaltningsmetode, men ble sett på som siste utvei (Dandy et al., 2009).

Av de 630 respondentene fra Moss var det kun 10 % som mente at inngjerding var å foretrekke. Grunnen til at respondentene i Moss er mer åpne for jakt, kan være at det norske samfunnet generelt er mer åpent for jakt og høsting av ressurser sammenlignet med andre land i Europa.

Med et gjennomsnitt på 146 felte rådyr ved jakt de siste fem årene (2018-2022) i Moss (www.hjorteviltregisteret.no) og 261 fellingstillatelser i 2023, ser man at det blir felt færre rådyr enn det som er tillatt i kommunen.

Det kan med fordel felles flere rådyr slik at tettheten synker. Lavere tetthet gir nok mindre av de tidligere nevnte utfordringene.