En viktig forskjell er at Sverige har kvotefri jakt på rådyr. Dermed kan man skyte så mange rådyr man vil på små terreng, noe som er en del utbredt i Sør-Sverige. Karl-Johan Brindbergs, jaktvårdkonsulent for Svenska Jägareförbundet i Västra Götaland der Göteborg er regionsenter, mener likevel det har liten betydning for rådyrbestanden samlet sett.
– Når en ser på avskytningsstatistikken fylkesvis, viser den eksempelvis at det skytes 8,6 rådyr pr 1 000 hektar (10 000 dekar) i Västra Götaland, 2,9 i Värmland og 0,6 i Västerbotten. I et større perspektiv enn 10 000 dekar, er den ganske lik over hele landet. Naturligvis skytes det færre rådyr i nord enn i sør, men dette er et forhold som er uavhengig av eiendomsstruktur, fastslår han.
– Men der det er mange små eiendommer, gjøres det for store uttak lokalt. Jaktes det på små areal, ser det ut til å være en sammenheng med at man skyter flere dyr enn man burde.
Ødelegger bukkebestanden
I Sverige kan man i prinsippet skyte så mange bukker man vil på et lite areal. De har heller ikke kommunal fellingsstatistikk som i Norge, men kun en frivillig innmelding til Jägareförbundet.
Om en stor grunneier eller et jaktlag med et større jaktterreng forsøker å spare for eksempel unge bukker, så kan bukkene likevel ende opp med å bli felt på tilstøtende småterreng.
– Det har en negativ effekt på rådyrbestandene generelt og på bukkekvaliteten spesielt. For eksempel har min samboer og jeg et rådyrterreng på 2 400 dekar som er ett av flere rådyrterreng som inngår i et elgjaktlag på 26 000 dekar. Her forsøker vi å drive god forvaltning og skyter veldig få råbukker, og ingen etter at de har mistet geviret om høsten. Men to andre grunneiere har 250 dekar til sammen fordelt på flere småterreng i naboområdet. De skyter flere bukker enn det som skytes på elgvaldets 26 000 dekar, forteller Brindbergs.
Lettere å skyte om våren
Han mener dette er ulempen med det svenske systemet: I et lite terreng kan man beskatte bukkene om våren mens de er lette å skyte – og i tillegg i august, fordi det da har kommet inn nye bukker fra naboterrenget når revirene er tomme.
– Summen av dette kan bli at det skytes for mange bukker. Det samme ser man eksempler på i Danmark, hvor man har hatt vårjakt på råbukk i mange år: Mange små eiendommer gjør at man skyter flere hanndyr enn det man burde gjøre.
Dette mener Brindbergs også vises i danskenes fellingsstatistikk: De største danske bukkene er mye mindre enn de største svenske. De blir skutt altfor unge, i snitt som 1- eller maks 2-åringer.
Bestandsplaner gir rett avskyting
Kristian Norgaard Berglund er viltforvalter hos Løvenskiold-Vækerø som forvalter 433 000 dekar skog, hovedsakelig i Nordmarka, Bærumsmarka og Krokskogen nord og vest for Oslo. Han mener rådyr bør forvaltes som storvilt med vald, kvoter og bestandsplaner, på samme måte som elg og hjort:
– Med bestandsplaner og vald kan det bli økt fokus på rett avskyting. Bestandsplaner kan utformes med et uttak som fordeles prosentvis, istedenfor et gitt antall dyr på kvoten. Da kan du lettere justere fra år til år, for eksempel om en snørik vinter går hardt utover rådyrene, sier Berglund.
– Men bestandsplanene må selvsagt tilpasses geografisk naturlige leveområder for rådyrbestanden. På Østlandet er det en utfordring at det felles for lite rådyr noen steder, særlig i tilknytting til byer. Kommunene har få andre virkemidler enn å justere minsteareal.
Økt bestand på tre år
Berglund innførte bestandsplaner for rådyr hos Løvenskiold-Vækerø i 2011, med mål om å øke rådyrbestanden. Eiendommen er godt arrondert, noe som gjør målrettede tiltak effektivt i viltforvaltningen, selvfølgelig avhengig av relativt stabile vintere og et moderat predasjonstrykk.
– I bestanden er det mange voksne geiter som produserer godt år etter år. Jeg satte opp en fordeling på uttak av kje, smaldyr (1,5-åring), voksen geit og voksen bukk. I starten var uttaket av voksen geit på 5 prosent. Dette førte til en rask respons, med økt bestand i løpet av tre år, forteller Berglund.
Regulerer med å felle geiter
Etter hvert som bestanden har økt, har behovet kommet for å regulere antall dyr. Det gjøres gjennom felle flere voksne geiter, samt en høy andel kje og smaldyr.
Løvenskiold-Vækerøs bestandsplan har i 2024 følgende fordeling:
– Bestandsreguleringen skjer altså ved uttak av hunndyr, kje og smaldyr. Det er noe av det viktigste å tenke på, dersom man vil redusere bestanden, sier Berglund før han fortsetter:
– Eldre bukker bør ikke tas ut etter at de har felt geviret, mener jeg. Grunnen til dette er så enkel at du da ikke vet noe om hvilken bukk du skyter. Det kan være den bukken som er i sin beste alder og som burde vært med i flere år fremover.
– Gode hjorteviltbestander skal ha en høy andel eldre hanndyr. Hvis det tas ut for mange bukker, vil gjennomsnittsalderen raskt gå nedover. Dette gjelder jo for alle våre hjorteviltarter, sier Berglund.
Tar ikke hensyn til snøvintrene
Biologiprofessor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på kvotefastsetting av rådyrjakta i Lier kommune, der han selv jakter. Han mener den offentlige viltforvaltningen tar for lite hensyn til snøvintrene når kvotene blir fastsatt.
– I Lier ser vi en klar sammenheng mellom snødybden foregående vinter og hvor mye vi klarer å skyte neste høst. Det har likevel null betydning for kvotene vi får. Man bruker ikke kvotene aktivt, men gir dem ut uavhengig av hvor mye rådyr som finnes.
Han mener dette vil være ulempen med en lang jaktsesong: Da kan kvotene bli fylt, selv om bestanden er lavere enn det kvoten tilsier. Er det vanskelig å få fylt kvoten i løpet av høsten, bør man kanskje ikke jakte de to siste månedene.
– Når man spør dem som driver med hjortedyrforvaltning, er de veldig bevisste på at stammene skal reguleres gjennom kvoter og ikke jakttid. Men det virker ikke som det tas så mye hensyn til bestandsstandsstørrelsen når det kommer til rådyr. Kortere jakttid er derfor en buffer om man ikke treffer med kvotene, mener Mysterud.
Må ikke nedskaleres til småvilt
Viltforvalter Pål Sindre Svae har blitt godt kjent for den innsatsen Indre Østfold kommune har gjort sammen med frivillige og den lokale jeger- og fiskerforeningen for å redde rådyrkje fra slåmaskinene. Han mener helt klart at kommunene bør bruke tid og ressurser på kvotefastsetting for rådyrjakta.
– Jeg synes at rådyrene fortjener like høy status i forvaltningen som elg og hjort. Ved å fjerne kommunens rolle, vil valdkravet forsvinne. Jeg tror rådyrbestandene isåfall vil bli skadelidende. Vi bør absolutt vurdere nye måter å håndtere arten på i forvaltningen, men jeg tror ikke nedskalering til småvilt er veien å gå.
Må få ris bak speilet
Han mener man heller bør vurdere å dra valdkravene en annen vei:
– Kanskje vi skal ha et høyere arealkrav for å få godkjent valdene og få tildelt rådyr, men lavere arealkrav for fri planmessig avskyting? I dag er det lave arealkrav for å godkjenne vald (250 dekar minsteareal) og høyt arealkrav for fri kvote (20 x minsteareal). Jeg tror vi kan stimulere til mer samarbeid om vi får opp valdstørrelsen. Det er helhetlig forvaltning vi mangler.
Samtidig mener Svae det bør ses på krav om avskytingsplan til valdene som har kvotefri tildeling. Det bør også settes strengere krav til at planene faktisk følges, slik som på elg og hjort.
– Det hjelper lite med avskytingsplaner med fornuftige prosentfordelinger i tekstform, hvis det kun er bukkene som felles. Planer i tråd med kommunal målsetting er nøkkelen, også på rådyr.
Rammer dem som vil samarbeide
Et rådyrvald i Indre Østfold kommune er i overkant av 1 000 dekar i gjennomsnitt, og får dermed tildelt fire rådyr.
– Eierstruktur, eiendomsstørrelse og mangel på samarbeidsvilje, gjør at de som faktisk klarer å samarbeide, kan bli sittende med svarteper dersom rådyrforvaltningen senkes ned et hakk til småvilt. Fri avskyting uten arealkrav og plan gagner ikke samarbeid, som er grunnpilarene i all hjorteviltforvaltning.
– Vi sliter allerede med en høy andel hanndyr i avskytingen, fordi veldig mange ønsker å skyte bukk. Med fri avskyting vil små eiendommer kunne skyte fritt. Erfaringene tilsier at det i hovedsak vil være bukk. Dermed kommer vi enda skjevere ut kjønnsmessig. Taperen tror jeg blir rådyrbestandene, samt de få store valdene som faktisk forvalter rådyr, sier Svae.