Generelt er det ulike årsaker til diaré hos hjortevilt. Diaré kan blant annet kobles til spesifikke sykdommer, alder og tannslitasje, samt uvant tilleggsfôr, sammensetningen og kvaliteten på føden. Men også værforhold ser ut til å ha effekt, særlig nedbør og fukt.
Men det spesielle med syndromet rådyrdiaré er at man vanligvis ikke finner noen av disse årsakene. Veterinærinstituttet har analysert prøver fra rådyr med diaré gjennom flere år med flere metoder, uten å finne en markant enkeltårsak som forklarer sykdommen.
Rammet to dyr i rådyrprosjektet
Forskningsresultater tyder derfor på at diaré er et multifaktorielt syndrom; det skyldes ikke en sykdom eller et spesifikt smittestoff fra enten bakterier, virus eller andre parasitter.
Sykdomsforløpet beskrives som kronisk, der dyrene blir gradvis avmagret med tap av fett og svinn av muskulatur. Rådyrprosjektet i regi av Universitetet i Sørøst-Norge fulgte derfor nøye med da to av de øremerkede dyrene i prosjektet viste diarésymptomer:
Bukken Hans Martin og geita Linka fikk diaré vinteren 2023. Begge kviknet til igjen i løpet av sommeren. Men neste vinter fikk begge dyrene nye symptomer og ble funnet døde etter en stund.
Neppe smittsomt
Opprinnelig trodde man at det først og fremst var voksne dyr og spesielt geiter som ble rammet. Det kan imidlertid ha en annen forklaring:
Hos pattedyr har hanner generelt et litt kortere liv. Særlig gjelder dette snittalderen for rådyrbukkene, som ofte blir felt under bukkejakta i Norge. Det er ikke umulig at dette bidrar til at det virker som at det er flere eldre geiter som blir observert med syndromet.
I Norge ser man nå diaré hos dyr i alle aldre, men vanligvis hos voksne individer. Syndromet ser ikke ut til å være særlig smittsomt, siden det ikke er uvanlig å se grupper med rådyr hvor noen har diaré mens resten av flokken tilsynelatende er frisk. Her behøves det imidlertid mer forskning for å øke kunnskapen.
En ny «syndebukk»?
Vi har tidligere sett rådyrdiaré over store deler av Østlandet og i de senere årene også i Trøndelag. Det er derimot mindre vanlig på Sørlandet og Vestlandet.
Ifølge Hjorteviltregisteret ble rådyrdiaré første gang påvist i Trøndelag i 2016. Fra noen få tilfeller (4 i 2021 og 6 i 2022) økte det brått til 15 funn i 2023. Høsten 2024 ble det også påvist på øya Jøa utenfor Namsos. I to av tre undersøkte prøver ble parasitten Giardia påvist.
Giardia duodenalis er en mikroskopisk parasitt som infiserer tarmene hos både mennesker og dyr. Parasitten forårsaker giardiasis, en tarminfeksjon som ofte fører til diaré, magesmerter og oppblåsthet.
Cyster kan overleve lenge
Giardia overføres vanligvis gjennom forurenset vann eller mat, men kan også spres ved direkte kontakt med infiserte individer. Parasitten har en resistent form kalt en cyste. Den kan overleve i miljøet i flere måneder, noe som gjør den vanskelig å kontrollere.
Ifølge Veterinærinstituttets nettsider er Giardia vanlig hos mange dyrearter, inkludert storfe, småfe, hunder, ville hjortedyr og rødrev. Den finnes hyppig i drikkevannskilder over hele Norge.
Parasitten kan også forekomme hos friske rådyr. En tidligere studie har vist at 15 prosent av friske rådyr felt under jakta, hadde Giardia i avføringen. Om Giardia egentlig var årsaken til at rådyrene på Jøa fikk diaré, er derfor fortsatt uklart. Flere prøver må undersøkes for å fastslå en eventuell sammenheng.
Pågående forsking i Norge
I Hjorteviltet 2022 foreslo Vidar Holte å undersøke årsaken til rådyrdiaré ved å sammenligne friske dyr med syke dyr. I dagens forskning på rådyr med kronisk diaré har vi god kunnskap om døde dyr, men mangler en kontrollgruppe med friske dyr som gir oss informasjon fra samme område og samme tid.
Inntil nå har hovedsakelig syke dyr blitt analysert, som oftest dyr som har blitt funnet døde, uten at man har klarlagt årsaken til sykdommen. Å sammenligne en gruppe syke dyr (i forskjellige stadier av sykdommen) med en kontrollgruppe friske dyr fra samme sted til samme tidspunkt, kunne gjort kontrasten mellom gruppene tydeligere.
Det gjør det også enklere å forstå eller utelukke effekter av miljøvariabler (klima, fôring) eller livshistorievariabler (alder, kjønn, vekt) både når det gjelder forekomst, forløp og variasjon av sykdommen. Det gjør det videre mulig å se individuelle forskjeller i næringsvalg hos syke og friske dyr, noe som muligens kan påvirke forekomsten av diaré.
Analyser
Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Moss og Råde kommuner og Veterinærinstituttet ble satt i gang med nettopp et slikt studiedesign. I 2023 begynte vi å samle inn prøver fra syke dyr i Moss og Råde kommuner.
Samtidig fikk Moss og Råde kommuner i samarbeid med Rådyrprosjektet innvilget en søknad fra Miljødirektoratet til å felle friske rådyr: Opptil 50 dyr kunne fallviltgruppa felle innenfor og utenfor jaktperioden i et sammenlignbart habitat inntil en kilometer fra der rådyr med kronisk diaré ble funnet.
Innsamlinga var ferdig i mai 2025. I månedene framover skal prøvene bli analysert, noe vi håper vil gi oss flere svar.
Ber om bedre rapportering
I Hjorteviltet 2022 skrev Vidar Holte i tillegg at «det er viktig at diaré-tilfeller registreres i Hjorteviltregisteret fallviltdatabase, slik at vi kan følge utbredelsen og omfanget av syndromet. Så langt har det muligens vært en underrapportering av lidelsen.»
Mest sannsynlig er diaré hos rådyr fortsatt en underrapportert lidelse. Ifølge Hjorteviltregisteret ser det ut til å være en generell økning av registrerte tilfeller, men det er usikkert om dette gjenspeiler en ekte økning av sykdommen eller om dette skyldes økt rapportering. Det kan også være en kombinasjon av begge deler.
Ifølge dataene nådde vi en topp vinteren 2022–2023 med over 300 registrerte døde rådyr, etterfulgt av en nedgang i antall tilfeller. Det gjenstår å se hvordan utviklingen fortsetter i framtiden. Samtidig etterlyser rådyrforskerne en mer systematisk registrering av diarétilfeller i Hjorteviltregisteret.
Vær nøye med slaktingen
Det er ikke grunn til å tro at rådyr med diaré representerer noen smitterisiko for mennesker. Det stiller likevel noen ekstra krav til renslighet under slaktingen – forutsatt at du mener dyrets kondisjon er slik at det egner seg til menneskemat.
Likevel foreslår vi at du bruker «føre var»-prinsippet i omgang med rådyr med diarésymptomer: Bruk alltid hansker ved håndtering av syke dyr, og vær renslig. Vask og desinfiser kniver og utstyr godt etter slaktingen!