Hopp til innhold

Ny viltressurslov med forskrifter: Her er de viktigste endringene

1. juli 2026 inntrådte en rekke endringer for jakt, fangst og offentlig ettersøk. Her orienterer Landbruksdirektoratet om ny viltressurslov og forskriftene som omhandler ordinær jakt. Skadefelling og lisensfelling er ansvarsområdene til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet.

16.11.2026 av Vegard Wist, Landbruksdirektoratet

IKKE KUN TERMISK: Selv om termisk utstyr er mest diskutert, er det også andre endringer i ny viltressurslov og forskrifter. Foto: Egill J. Danielsen

Artikkel fra Tidsskriftet Hjorteviltet

Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til spørsmålet om termisk utstyr. Viltlovens forbud mot kunstig lys er videreført i viltressursloven § 26, men begrepsbruken endres til «synlig lys og særskilte siktemidler».

Stortinget som lovgiver presiserer hva som inngår i særskilte siktemidler (for eksempel termisk). Forarbeidene til loven avklarer at håndholdte kikkerter og spottere ikke er siktemiddel, og derfor er lovlig å bruke.

Unntakene fra forbudet mot kunstig lys står i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Tidligere unntak er videreført og tilpasset ny begrepsbruk. Dette gjelder fastmontert lys for åtejakt på rødrev og jerv, lys og termisk ved jakt på villsvin i åpent terreng samt under ettersøk på villsvin og hjortevilt, og lys ved avliving i felle.

Termisk siktemiddel på rev og hjort

Et nytt unntak er bruk av synlig lys og termisk ved jakt på rødrev, så lenge det er ved åteplass eller i åpent terreng. Det vil si stort sett fritt for hindringer, som åker, eng, hogstflater, naturlige åpninger uten høyt feltsjikt og områder der skogen er høystammet og glissen (se også s. 16 i Prop. 149 L - 2020-2021).

Det neste nye unntaket gjelder termiske siktemidler under hjortejakt. Dette unntaket bestilte Stortinget da de vedtok loven. Bruken er avgrenset til åpent terreng (se over), og det kreves åpning gjennom en kommunal forskrift som er begrunnet i behovet for å avverge skade som følge av høy bestandstetthet. I tillegg skal det rapporteres i settogskutt når hjorten er felt med hjelp av termisk siktemiddel.

Lys blir tillatt på skuddsted

Videre er det av dyrevelferdshensyn åpnet for å bruke synlig lys umiddelbart når skuddstedet undersøkes. Her er det altså snakk om undersøkelsen FØR man eventuelt konstaterer en skadeskyting og iverksetter et ettersøk, med de hjelpemidlene som da er tillatt.

Dette gjelder alle arter unntatt store rovdyr. Der ønsker KLD at fellingsforsøkene skal avsluttes så tidlig at det ikke blir nødvendig å undersøke skuddstedet i skumring eller mørke.

Det blir også tillatt av dyrevelferdshensyn med synlig lys og særskilte siktemidler ved ettersøk av rødrev. Det har sammenheng med at det samme er tillatt under jakt på rødrev i åpent terreng.

For øvrig videreføres reglene om å varsle grunneier, kommune og politi når det brukes synlig lys og særskilte siktemidler ved jaktlig ettersøk.

ETTERSØK: Kommunene får mer ansvar og videre fullmakter. Foto: Runar Myrvang/ Landbruksdirektoratet
HUND: Det blir samme krav til godkjenning av ettersøkshund. Foto: Vegard Wist/ Landbruksdirektoratet

Nye regler for hundejakt

Hovedregelen i viltressursloven § 27 er at det er tillatt å bruke hund under jakt (og selvsagt også under jakthundtrening), med mindre forskriftene sier noe annet. Utøvelsesforskriften gir noen unntak:

Det første unntaket gjelder begrepet «løs på drevet halsende» som endres til «drivende», uten at det innebærer noen praktiske endringer. Det gamle forbudet mot drivende hunder er videreført, med de unntak som fantes.

Det vil si at det er tillatt med drivende hunder ved jakt på gaupe, rødrev og hare, og det er tillatt med kortbeinte hunder (maksimal mankehøyde 41 cm) ved jakt på hjort og rådyr. Her er også elgen tatt inn, og behandles nå på samme måte som hjort og rådyr.

Videre er begrepet «drivende hund» definert i forskriften: «forfølger og driver viltet foran seg med los over lengre tid.»

Forbyr skarpe hunder

I viltressurslovens forarbeider varslet viltmyndighetene et mulig forbud mot det som omtales som «skarpe hunder». Det samme gjaldt en grense for hvor mange hunder som kan være løse samtidig. Dette er vedtatt nå.

Høringsinnspillene har vært samstemte i at skarpe hunder bør forbys under jakt, men også at man bør endre begrepsbruken. Derfor beskrives heller funksjonsmåten, ved at vi kaller det «hund som ved bitt holder, skader eller dreper viltet». Hunder som apporterer småvilt er unntatt.

Reguleringen av antall hunder som brukes, gjelder løse hunder som slippes samtidig på det samme dyret. Det er forbudt å slippe flere enn to hunder samtidig, med unntak for fuglehunder.

Ettersøkshunder

Kravene om tilgang til godkjent ettersøkshund under jakt videreføres slik de er i dag. Det gjelder jakt på elg, hjort og rådyr, og godkjenningsordningen er den samme som før.

For offentlige ettersøk og skadefelling/lisensfelling, har myndighetene mulighet til å gjøre unntak fra jaktutøvelsesreglene. Derfor må svaret på hva som er tillatt finnes i den praksisen som kommunene etablerer for offentlige ettersøk, og miljøforvaltningen for skadefelling og lisensfelling.

Offentlig ettersøk

I viltressursloven § 55 har vi fått et tydeligere regelverk om offentlig ettersøk. Når staten pålegger kommunene ansvar, sier kommuneloven at det bør fremgå direkte av lov eller forskrift, slik at det ikke er noe tvil om hva staten forventer. Kommunene har over lang tid fulgt opp slike ettersøk, og viltressursloven lovfester nå det kommunale ansvaret for ettersøk.

I den nye bestemmelsen heter det at kommunen i rimelig utstrekning skal sørge for ettersøk av sykt og skadet vilt. Det gir kommunen en plikt til å sørge for ettersøk av alt vilt, også småvilt. Årsaken til at vi ikke skiller på storvilt og småvilt, er at dyrevelferdshensyn gjelder for alt vilt.

Når regelen omfatter alt vilt, må omfanget av ansvaret vurderes i lys av hva som er praktisk mulig for en kommune å følge opp. Det er derfor avgrenset til «i rimelig utstrekning».

I praksis vil dette begrenses av kommunens ressurser gjennom blant annet kommunale viltfond. Landbruksdirektoratet leder et tverrsektorielt forum som blant annet skal se på alternative løsninger for å finansiere kommunalt ettersøksarbeid.

Bredere ettersøksrammer

Offentlige ettersøk er ikke omfattet av jaktbegrepet. Det innebærer at den enkelte kommune i stor grad kan bestemme hvordan de vil gjennomføre ettersøket, avhengig av hva som er nødvendig for å finne dyret.

Dyrevelferdshensyn tilsier at begrensninger i utøvelsesreglene ikke bør være til hinder for å gjenfinne og eventuelt avlive det skadde viltet raskest mulig. Jaktutøvelsesreglene er i de fleste tilfeller velegnet og gir et utgangspunkt også for offentlige ettersøk, men kommunen kan altså beslutte å fravike enkelte regler når dette er nødvendig.

Dette gjelder for eksempel spørsmålet om bruk av slipphund som har fått noe oppmerksomhet. Kommunene bør være varsomme med å fravike utøvelsesreglene, jf. kravet om nødvendighet, og kanskje samtidig stille relevante kompetansekrav.

Fellingsavgifter

I viltressursloven § 42 er det tydeliggjort at fellingsavgifter for elg og hjort skal gis i forskrifts form. Dette følger egentlig av forskriftsdefinisjonen i forvaltningsloven, men kommunene har ofte nøyd seg med å sende ut et informasjonsskriv om fellingsavgiftene. Nå har det blitt et tydelig krav.

Fra før fastsetter kommunene åpning for jakt på elg, hjort, rådyr og bever i forskrift. Det samme gjelder minsteareal. Vi anbefaler at kommunene samler disse bestemmelsene i samme forskrift.

Fellingsavgiftene må være innenfor rammene som er satt i statsbudsjettet. Avgiften må settes enten som et eksakt beløp eller en henvisning til makssatsen. Sistnevnte kan gi mindre behov for å revidere forskriften.

Det er ellers ikke tilstrekkelig å vise til et annet kommunalt dokument, som ikke er behandlet etter reglene for forskriftsfastsettelser. Viktige krav er høring/forhåndsvarsling og publisering på Lovdata. Landbruksdirektoratets hjemmesider gir veiledning i dette.

DRONER PÅ ETTERSØK: De nye forskriftene gir jaktlagene anledning til å bruke droner på ettersøk etter storvilt. Foto: Kristian N. Berglund

Droner

Viltressursloven § 29 forbyr å bruke luftfartøy til å lokalisere og forfølge vilt, eller avlede viltets oppmerksomhet. Luftfartøy omfatter drone, i tråd med luftfartsloven med forskrifter. Forbudet har noen unntak.

Det første unntaket er i jaktlig ettersøk etter storvilt. Unntaket er avgrenset til storvilt med jakttid. Det trenger ikke være jegeren eller jaktlaget som opererer dronen. Med bruken av drone følger det imidlertid et varslingskrav til kommune, grunneier og politi.

Det neste unntaket er offentlig ettersøk, i tråd med det som er beskrevet ovenfor. Konklusjonen er at kommunen kan gi ettersøkspersonell lov til å bruke drone i et offentlig ettersøk dersom det er nødvendig for å gjenfinne skadd vilt.

I tillegg til viltressurslovens regler om droner, er det viktig å huske annet regelverk, for eksempel egne regler i verneområder. Både ved jaktlig og offentlig ettersøk er det verdt å presisere at dronen er et supplement til ettersøkshunden, ikke en erstatning.

Andre endringer

Ny viltressurslov innebærer hovedsakelig en videreføring og opprydding i viltloven. Den skal også etablere et tydeligere skille mellom jakt, felling og offentlig ettersøk. Her er andre endringer som er verdt å merke seg:

  • Kommunens oppgaver framgår i større grad av lov og forskrift.

  • «Human jakt» som begrep endres til «forsvarlig jakt- og fangstutøvelse».

  • Det blir en nøytral våpenbestemmelse i loven, men fortsatt krav om krutt i forskriften.

  • Det innføres overtredelsesgebyr.

  • Kravet om merking av feller endres fra navn til jegernummer, samt viltmyndighetens telefonnummer.

Viltressursloven

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev