Tekst: Martin Mayer, Thomas Vogler, Barbara Zimmermann, Giorgia Ausilio, Ane Eriksen, Alina L. Evans, Erlend Furuhovde, Marco Heurich, Theresa Kirchner, Karen Marie Mathisen, Erling Maartmann, Erling Mømb, Vladimir Naumov, Kristoffer Nordli, Petter Wabakken (Høgskolen i Innlandet, Institutt for skog- og utmarksfag, Campus Evenstad)
I viltforvaltning er kunnskap om bestandstetthet, reproduksjon og dødelighet viktig. Likevel mangler vi ofte gode tall, fordi det er vanskelig å observere dyrene.
Da brukes gjerne sett elg, jaktstatistikk og beitetrykksmålinger til å lage indekser. De er noe usikre eller krevende å registrere ofte nok. Mer konkrete tall er ønskelig – og håpet finnes i teknologiutviklingen:
I MooseDrone har vi med støtte fra viltfondet testet drone på elg. Utgangspunktet var mer enn 50 elger som ble GPS-merket i prosjektene Grensevilt og Elg i endring (2018-2021) langs svenskegrensen i Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Torsby. GPSene gir posisjon hver eller annenhver time, men i droneforsøket tok de posisjoner hvert 10. minutt.
Mer forstyrret av bakkesøk
Vi testet forstyrrelse ved å bruke den minste dronen. Vi la inn elgkyrnes siste kjente posisjon og fikk dronen til å fly dit i 100 m høyde. Når elgen var oppdaget, ble dronen senket med ett minutts intervall til 70, 50, 30 og 20 m. Kameraet filmet elgens atferd, og forsøket ble avbrutt når elgen beveget seg vekk.
Et par dager før eller etter droneforsøket snek vi oss til fots inn på de samme elgkyrne. I 23 av 41 bakkeforsøk (56%) flyktet de, mens dette skjedde bare i 14 av 40 droneforsøk (35%).
Det var ingen fluktrespons ved 100 m flyhøyde. Ved 70 m forlot ei elgku området, ved 50 m tre elgkyr, ved 30 m ytterligere to, og ved 20 m stakk åtte elgkyr. Bare i tre tilfeller sprang elgkua, mens i de andre 11 tilfellene var det i rolig gange (figur 1).
Bryr seg fint lite om dronen
Verken elgkyrnes forflytningshastighet eller arealbruk endret seg i tre timer etter dronesøkene. Derimot beveget elgene seg mer og over et større område ved bakkesøkene.
De elgkyrne som stakk, beveget seg mer i de påfølgende 24 timene hvis de hadde kalv, både etter bakke- og dronesøk. Hadde de ikke kalv, var det ingen endring i forflytningsmønsteret.
Elgen oppfatter neppe rovfugl som en farlig predator. Det kan forklare hvorfor det var lite respons på dronen. Derimot ble det sterk respons når elgen oppdaget oss ved bakkesøk. Jakt er viktigste dødsårsak hos elg, så reaksjonen er naturlig, også utenfor jaktsesongen.
Bra til å overvåke reproduksjon og kalveoverlevelse
Forstyrrelsesforsøkene ble gjort for å overvåke reproduksjon hos elgkyrne. For både bakke- og dronesøkene ble det målt hvor lang tid forsøket tok, og om elgkua hadde kalv.
Bakkesøkene tok i snitt 97 minutter, mens dronesøkene tok 17 minutter. Av 17 elgkyr som hadde kalv, oppdaget vi kalven hos 15 med drone (88%) og hos 14 fra bakken (82%).
Flyhøyde var avgjørende for å oppdage kalven: Ved 100 m høyde oppdaget vi 72% av kalvene, på 50-70 m steg det til 92%, på 30 m 96% og på 20 m fant vi samtlige kalver. Lav flyhøyde innebærer likevel mer forstyrrelse for elgen (figur 1).
Da vi gjorde kalvetellingen, hadde vi kun den minste dronen. Med stor drone og bedre kamera under senere forsøk, var det lett å oppdage kalv fra 100 m høyde (figur 2).
Totalt var altså dronen minst like god til å oppdage elgkalver som bakkesøk. Dronens store fordel er at den sparer tid og forstyrrer mindre. Den er naturlig nok lite utsatt for mulige elgangrep.
Elg oppdaget i tre av fire rutesøk
I mai – juni 2023 testet vi om droner kunne brukes til å finne elg i systematiske rutesøk. Søket på rundt 300 daa ble lagt slik at det overlappet med elgens siste kjente GPS-posisjon.
Vi programmerte den store dronen til å fly 9 m/s i 100 m høyde (figur 3). Kameraet tok bilder rett ned, slik at bildene overlappet både framover og på sidene langs linjen.
I 26 rutesøk var en GPS-merket elg til stede, og elgen ble oppdaget i 20 av forsøkene, enten fra den som styrte dronen eller av en annen som gikk gjennom bildene etterpå. Sannsynligheten for å oppdage elg var 77%.
Det termiske kameraet var avgjørende, og det fungerte best i overskyet vær. I klarvær blir steiner oppvarmet av sola, slik at de er vanskelig å skille fra elg. Trekroner og lufttemperatur hadde ingen tydelig effekt på oppdagbarheten, men kan trolig ha betydning i kaldere vær.
Vi forventer høyere treffprosent hvis elgtellinger gjøres etter lauvfallet eller om vinteren. Treffprosenten kan også bedres ved å fly lavere, siden forstyrrelsesforsøkene viste lite respons ved 70 m høyde. Men lavere flyhøyde reduserer dekningsareal per flygning, så det blir en avveining mellom nok informasjon (høy nok oppløsning) og nok areal per flygning.
Elgtetthet beregnet fra rutetellinger
Etter å ha funnet optimal flyhøyde og et tall på oppdagelsessannsynlighet, la vi ut 33 ruter i Nordre Finnskogen (figur 4). Rutene var på i snitt 480 daa, så vi dekket et areal på 16 140 daa med 17 133 termiske foto og like mange fargebilder.
Tellingen ble gjort med den store dronen i starten av oktober 2023, ved lavere temperatur enn ved forsøkene i mai-juni. Vi økte derfor skjønnsmessig sannsynlighet for oppdagelse til 75–90%.
Vi oppdaget 20 elger (figur 4) fordelt på ni av rutene. Fordelt på totalareal og korrigert for oppdagbarhet, ga det en elgtetthet på rundt 1,4 –1,7 elg/ km2.
For å beregne sommertetthet, la vi til elg skutt under elgjakta og elg tatt av ulv i løpet av sommeren. Da endte vi med 1,5–1,8 elg/ km2. Tallet stemmer godt med sommertetthet beregnet av elgmøkktellinger i samme område to år tidligere (1,7 elg/ km2).
Dronens framtid i viltforvaltningen
Av de 20 individene var 13 voksne/ ungdyr (5 okser og 8 kyr), 4 kalver og 3 dyr med ukjent alder. Det var lett å se hva som var kalv på de termiske bildene, men for å skille de voksne på kjønn måtte vi fly en ekstratur og bruke fargekameraets 550 mm telezoom (figur 2). De tre siste elgene rakk vi ikke å identifisere, siden batteriene var tomme.
Vi vurderer drone som en viktig metode i framtidig overvåking og forskning på elg og annet vilt. Den store dronen er nok best egnet med tanke på bildekvalitet og flytid, men er omtrent fem ganger så dyr.
Vi hadde kun lisens til å fly drone i åpen kategori, det vil si innenfor synsrekkevidde og ikke høyere enn 120 m. Det begrenser området som kan dekkes for elgtellinger.
Batterikapasiteten tillater heller ikke lange flygninger. Men teknologien er i rask utvikling, så mens vi venter på forbedret ytelse, er det viktig å teste flere bruksområder.
