Den brede oppslutningen om prosjektene er unik i og med at både vegmyndigheter, naturforvaltning, grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og kraftregulanter står bak prosjektet.
Får viktig kunnskap
– Forskningen skal gi svar på en rekke viktige problemstillinger. På Hardangervidda har det lenge vært utfordringer med å tilpasse antall dyr som skytes under jakta med veksten i bestanden. For mange dyr på vidda i forhold til tilgjengelig mat kan føre til at reinen sulter. Forvaltningen ønsker derfor en bedre oversikt over bestanden, blant annet for å kunne teste forbedrende tiltak, forklarer Olav Strand, som er seniorforsker i NINA.Villreinstammen på Hardangervidda har i årevis bare brukt en liten del av det historiske villreinområdet. Forskerne mistenker at dette kan ha sammenheng med menneskelig ferdsel og aktivitet i området som skremmer og forstyrrer dyra.– Merkedataene gir oss også mulighet til å studere hvordan menneskers aktivitet påvirker livet til villreinen, fortsetter han.
Holder vintervei åpen
GPS-dataene som samles inn på Hardangervidda brukes også til å kunne holde Riksveg 7 åpen for biltrafikk på vinteren, med så lite påvirkning av villreinens naturlige vandringer som mulig. De gir i tillegg forskerne mulighet til å studere tiltak som kan redusere negativ påvirkning av villrein, fra for eksempel vei, vassdragsregulering og oppgradering av kraftverkdammer.– I Nordfjella er det særlig viktig å radiomerke nå i vinter, siden radiosenderne som har vært i drift der er tomme for strøm. Normalt har senderne en levetid på tre år, og fjelloppsynet har nå samlet inn alle gamle radiosendere i området, forklarer Strand.
Skal gi bedre liv for villrein
I Setesdalen er det også viktig å få merket nye dyr nå i vinter. I dette området har tre ulike prosjektgrupper med deltagelse fra svært mange interessegrupper gått sammen for å finne tiltak som kan bedre reinsdyras leveforhold.– Det er særlig viktig i dette fjellområdet, som fra naturens side har lite beiteressurser vinterstid, og hvor vannkraftutbygging har hatt store negative effekter på reinsdyras beite og vandringsmuligheter. Data fra GPS-merkeprosjektene har vært uvurderlige for å dokumentere disse effektene og er fortsatt viktige for at brukerne av fjellet sammen skal finne tiltak som sikrer villreinen et godt og naturlig liv, forteller Roy Andersen, som er overingeniør i NINA.
Har merket 344 villrein
Siden de første villrein ble merket i 2000, har NINA utstyrt 344 villrein med radiosendere. Alle dyr med fungerende sendere blir fulgt opp og kontrollert i felt. Slike kontroller gjennomføres årlig og brukes sammen med observasjoner fra jegere og andre til å dokumentere at de radiomerka dyra har det bra.– Vi bruker teleskop til å studere reinen på avstand, og vurderer blant annet om dyra har det bra, om de oppfører seg normalt og om halsbåndet ser ut til å sitte greit, sier Andersen.Hvis halsbåndet ser ut til å skape ubehag hos dyret er nye halsbånd konstruert slik at forskerne kan fjernstyre at de faller av. De er i tillegg utstyrt med en svakhetssone som skal gjøre at halsbåndet løsner om dyret setter det fast i noe.
Følger opp sendere
Siden merkingene startet har NINA fått tilbake 173 av sendere. Mange av de øvrige senderne sender regelmessige posisjoner som de skal, men mange har også sluttet å fungere. Hovedårsaken til at senderne har sluttet å fungere er at de er tomme for strøm.Mange av dem sitter fortsatt på dyret. Andre har falt av eller dyret har dødd av naturlige årsaker. Det hender også at jegere som har skutt dyr med halsbånd, ikke melder fra om dette.– Sendere uten strøm er vanskelig å lokalisere, men det ligger ingen dramatikk i dette for villrein. Vi er ute i felt og følger opp villrein to ganger for året. Hvis sendere hadde skapt problemer for villrein og dette var et utbredt problem, ville vi oppdaget det for lenge siden, forklarer Strand og Andersen.
Avsluttes før påske
Selv om alle hensyn tas, vil det alltid være risiko forbundet med merking av ville dyr og det at de går med halsbånd. Man kan derfor aldri være 100 prosent sikker på at det ikke skjer uhell. Basert på de tusenvis av observasjonene som er gjort, skjer dette veldig sjeldent.– Vi jobber hele tiden å forbedre metodene og gjøre inngrepet i dyras liv til en så liten påkjenning som mulig. All merkingen følger strenge retningslinjer for å ivareta dyrenes velferd og er godkjent av Mattilsynet, forklarer Inga Bruteig, forskningssjef i NINA.All merkeaktivitet i Nordfjella og Setesdalsheiene avsluttes før påske. Simlene er drektige nå på våren, og forskerne ønsker ikke å påvirke dem negativt nær kalvingen. Reinsdyra merkes fra helikopter med bedøvelse. Denne jobben utføres av en viltveterinær med spesialutdannelse.
Artikkelen er tidligere publisert på www.nina.no