Bakgrunnen for at Veterinærinstituttet søkte Miljødirektoratet om tillatelse til å felle de 15 kalvene, var for å følge opp funn gjort på kalver felt under den ordinære jakta 2014.– Storparten av kalvene som ble felt i september og oktober i fjor høst hadde svelgbremslarver i nesehula. Larvemengden var dessuten høy hos mange av dyra.Det fortalte Kjell Handeland, som er leder for Helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt (HOP) på Veterinærinstituttet, da Hjorteviltportalen snakket med han tidligere i år.
Ønsker å sammenlikne med prøver tatt om våren
Prøvene fra høstkalvene viste dessuten at det er vanlig med både lungemark og rundmark i løpemagen på villreinkalvene på Hardangervidda. Antall egg og larver i avføringen var likevel lave, noe som tyder på lette infeksjoner.Flere av kalvene hadde også lette betennelsesforandringer i hjernen, noe som kan skyldes hjernemarkinfeksjon. Det var imidlertid ikke mulig å kartlegge forekomsten av hjernemark basert på funn fra kalvene felt om høsten, siden smittede kalver ikke starter utskillingen av larver i avføringen før etter at jakta er over.Veterinærinstituttet ønsket derfor å sammenlikne funnene gjort i fjor høst med undersøkelser av årskalver felt på Hardangervidda våren 2015.– På våren kan vi kartlegge forekomsten av fullt utvikla bremselarver i dyras svelg, og dessuten undersøke belastningen av hudbrems, sa Handeland tidligere i år.– En oppfølgingsstudie gir oss i tillegg mulighet til å kartlegge den faktiske mengden rundmark i dyrenes løypemage, og forekomsten av hjernemark.
Se video av villreinflokk på flukt fra bremsfluer:
Påvirker helse og kondisjon på flere måter
Undersøkelsene gjort på villreinkalver felt våren 2015 viste at mange av kalvene hadde stor belastning med både svelgbrems og hudbrems, og nær alle var smittet med hjernemark. Det antas at alle disse tre parasittene har hatt en negativ innvirkning på kalvenes kondisjon og overlevelse. Det skriver Veterinærinstituttet i en pressemelding.Veterinærinstituttet forklarer videre at den helse- og kondisjonsmessige betydningen av bremselarvefunnene er knyttet til tre ulike forhold.– Bremsefluene, spesielt svelgbremsflua, forstyrrer reinen sterkt under beitinga, noe som går ut over næringsopptak, vekst og energilagring. Dernest tapper larvene reinen for energi og protein under sin vekst og utvikling utover vinteren og våren. Lavene forårsaker også betennelsesreaksjoner, og rein med mye svelgbremslarver kan få pusteproblemer og i verste fall dø av kvelning.Infeksjoner med hjerne mark kan gi generell svakhet i bakparten eller lammelser. I blant ses også symptomer på hjerneskade. Sykdomssymptomer opptrer fortrinnsvis hos kalver utover høsten og vinteren, og er knyttet til skade i forbindelse med parasittens utvikling til kjønnsmodne marker i reinens hjerne og ryggmarg. Denne utviklingen tar flere måneder. Deretter vandrer parasittene ut i muskelhinnene hvor de lever i årevis, uten vesentlig helsemessig betydning for dyret. Voksne reinsdyr med en etablert hjernemarkinfeksjon, det vil si dyr som har voksne mark i muskulaturen og skiller ut larver i avføringen, synes immunologisk beskyttet mot nye infeksjoner og dermed ny parasittutvikling i hjerne og ryggmarg. Dette er forklaringen på at sykdomssymptomer fortrinnsvis ses hos kalver og unge dyr, som utsettes for smitte for første gang.[caption id="attachment_6317" align="alignnone" width="740"] Villreinens arealbruk på Hardangervidda gjennom året. Illustrasjon: NINA[/caption]
Varme somrer og konsentrert beiting gir mer parasitter
I følge Veterinærinstituttet er det grunn til å anta at villreinens «konsentrerte» beiting i sørlige deler av Hardangervidda de siste 10-15 somrene, mot tidligere nordvest, har bidratt til å øke forekomst og belastning av både brems og hjernemark. De er fordi de klimatiske forholdene i sørlige deler, med høyere temperatur og mindre nedbør, er mer gunstig for parasittene, sammenliknet med i nordvest.– Det er grunn til å anta at den svært varme sommeren i 2014 bidro til at parasittbelastningen ble spesielt stor. Vi må regne med at sommertemperaturen i fjellet vil øke i framtida. Det vil derfor være av interesse å etablere en permanent overvåking av parasittbelastningen og vektutviklingen i villreinpopulasjonen, i relasjon til bruk av sommerbeiteområder og meteorologiske data, skriver Veterinærinstituttet i sin pressemelding.