– Vi så tydelig at dyr som var i dårlig kondisjon hadde en høyere parasittbyrde enn dyr i god kondisjon.Det forklarer Tina Ličina som har skrevet masteren om innvollsparasitter på Høgskolen i Hedmark.Målet med undersøkelsene var blant annet å finne ut hvilke innvollsparasitter som var å finne hos elgen, og hva disse hadde å si for dyras generelle helsetilstand.[caption id="attachment_6104" align="alignnone" width="740"] Elginnvoller. Foto ©Tina Ličina[/caption]
Jevnt over høy parasittbyrde
Funnene i masteren er basert på elg fra Stor-Elvdal, Åmot og Tynset. Til sammen ble det tatt prøver fra om lag femti elg i løpet av seinhøsten i fjor. Disse ble tatt både fra dyrenes avføring og fra løypemagen.– Kort oppsummert var parasittbyrden både høy og utbredt på de elgene jeg undersøkte, skriver Tina Ličina i masteren sin.– Hvis ingenting gjøres for å redusere problemet med parasitter, kan det etter hvert komme til å gå ut over både slaktevekten og kjøttkvaliteten.Den vanligste parasitten var voksen rundorm i løypemagen – alle elgene hadde slike. Det var imidlertid stor variasjon i antallet – fra 60 voksne rundormer i en kalv til 56 000 i en ku.
Høyere smittepress i tette bestander
Masteren fra Høgskolen i Hedmark er en av de første studiene som ser på innvollsparasitter på elg. Det finnes derfor lite kunnskap om hvor mye parasitter en elg tåler før det blir et problem.– Med tanke på at det jaktes så mye elg i Norge, vet vi overraskende lite om artens parasittene, forteller Ličina.Hun utdyper at de sterke jakttradisjonene gjør at forvaltningen har som mål å ha en høy elgpopulasjon – uten at det blir for mye beiteskader for jordbruket og skogbruket. En følge av dette er at det for eksempel i Hedmark er stor tetthet av elg.
Les også:
Silofôring av elg reduserer ikke beiteskader
– Sykdom – inkludert parasitter – smitter lettere i tette bestander. Av den grunn er det svært viktig å ha god og oppdatert kunnskap om helsetilstanden i populasjonen, forklarer Ličina.Det er rimelig å anta at elgen tåler en ganske stor parasittbyrde. Det er likevel liten tvil om at innvollsparasitter kan skape mange slags plager – blant annet diare og underernæring.Dette får dessuten sekundære effekter. Studier har tidligere har vist at høy parasittbyrde påvirker reproduksjonen negativt hos hjortevilt.– Når dyra er svekka av parasitter er det i tillegg større sjanse for at de blir tatt av rovdyr eller dør av andre infeksjoner, sier Ličina.[caption id="attachment_6103" align="alignnone" width="740"] Elghode med en pose som inneholder blodprøver. Foto ©Tina Ličina[/caption]
For dårlig beite
Ličina legger likevel vekt på at man ikke kan gi parasittene hovedskylda for lavere slaktevekt. Etter hennes mening ligger problemet i at det er for lite beite for elgen.I tillegg til at bestanden har vokst mye de siste femti årene, har endring i skogbruket gjort at det i dag er mindre tilgjengelig beite. Varmere sommervær har dessuten gjort at kvaliteten på beitene er dårligere i Midt- og Sør-Norge.Tall fra overvåkningen viser nedgang i slaktevekt i Hedmark helt fra 1986 frem til 2008. Selv om tallet på elg i fylket ikke øker i dag er tettheten like fult høy.Høyt beitepress kan også forsterke problemet med parasitter, siden dyr i dårlig kondisjon er dårligere i stand til å takle parasittbelastningen.
Fettreserver sier ikke noe om kondisjon
Elgens kondisjon bedømmes ofte ut fra hvor gode fettreserver dyrene har. Disse blir registrert av jegerne under jakta.Studien fra Høgskolen i Hedmark viste imidlertid at det ikke var noen sammenheng mellom fettreservene og modellering av kroppskondisjon basert på kjevelengden, slaktevekt, alder og kjønn.I flere tilfeller hadde dyrene dårligere kondisjon enn fettreservene skulle tilsi. Antakelig har dette sammenheng med at elgens fettlagre er på topp om høsten, når den har en hel sommersesong med beiting bak seg.I følge studien betyr dette at man ikke bør bruke fettreserver registret på høsten som mål for dyrets kondisjon.[caption id="attachment_6111" align="alignnone" width="740"] Fettreserver registrert på høsten er dårlig mål for elgens kondisjon. Her elghjerte fotografert under høstens jakt. Foto © Erling Johan Solberg.[/caption]
Bør finne et alternativ til avføringsprøver
Som tidligere nevnt ble parasittprøvene i undersøkelsen tatt fra både avføringen og løypemagen. Det viste seg imidlertid at et dyr kunne ha høy forekomst av innvollsparasitter i løypemagen – til tross for at det var lite å finne i avføringen.– Årsaken til dette kan for eksempel være at parasittene ikke skiller ut like mye egg i avføringen på høsten. Dette kan ha sammenheng med at eggene muligvis ikke vil overleve vinteren, forklarer Rebecca Davidson.Hun er veterinær med doktorgrad i parasittologi, og var en av veilederne på masteren.Mengden parasittegg i avføringen kan også påvirkes av hvor mye elgen spiser eller hva den spiser.– Prøver fra løypemagen gir med andre ord et mer korrekt bilde av hvor mye parasitter en elg faktisk har, legger Davidson til.Hun påpeker at det er ønskelig – men ikke er gjennomførbart – at det blir standard å ta slike parasittprøver fra elgens løypemage.– Det er for arbeidskrevende å undersøke prøver fra løypen, forklarer hun.– Det bør derfor forskes mer på dette feltet, slik at man kan finne en alternativ metode for å påvise parasittbelastninga.
Les mer:
Gastrointestinal parasites in moose (Alces alces); which ones and what consequences?
Endoparasites in a Norwegian moose (Alces alces) population – Faunal diversity, abundance and body condition