Mer beiteskader fra hjort

NIBIO har gjennomført feltregistreringer av 666 bestander i 26 kommuner, fra Suldal i Rogaland i sør til Agdenes i Trøndelag i nord. Formålet med prosjektet var å registrere omfanget av beiteskader i foryngelsesfelt- og produksjonsskog av gran og furu, hva som påvirket skadeomfanget og verditapet det medførte.Bestanden av hjort i Norge har doblet seg siden 2000, og veksten har ifølge forskerne trolig vært størst i perioden etter 2015.– Beiting i foryngelsesfelt synes å være et økende problem, sier NIBIO-forsker Samson Øpstad.IFØLGE RAPPORTEN fra prosjektet varierte det estimerte, gjennomsnittlige verditapet på Vestlandet og i Sør-Trøndelag etter beiteskade av hjort, mellom 33 og 46 prosent for foryngelsesfelt i gran i hogstklasse 2. Dette utgjør et økonomisk tap på mellom 1 166 og 1 650 kroner per dekar, avhengig av hvor stor del av de skadde trærne som går ut.For foryngelsesfelt i furu varierte det estimerte verditapet mellom 15 og 27 prosent, men utgjør et mindre verditap enn i gran.– Er mer enn 75 prosent av plantene sterkt skadde eller borte, bør det gjøres en fullstendig nyplanting. Da blir også omløpstida forskjøvet med fem år. Er mellom 25 og 75 prosent av plantene skadde, bør det foretas suppleringsplanting, sier Øpstad.I produksjonsskog er tapene grunnet barkgnag i gran betydelig. For gran i hogstklasse 3 og 4 på Vestlandet og i Sør-Trøndelag varierte det estimerte verditapet etter barkgnag med mellom 515 og 1 715 kroner per dekar. Tapet var lavest for G17 og høyest for G26, når en antar at 25 prosent av skadde trær går ut. I hogstklasse 3 av furu er skadeomfanget av barkgnag lite, siden furua gradvis går over fra å ha glatt stammebark til ru skjellbark.NIBIO-FORSKERNE har gjort registreringer på totalt 22 798 trær. For barkgnag i gran fant de at sannsynligheten avtar med økende kvistmengde på trærne, og at den er størst for bestander som er 40 år eller yngre. I foryngelsesfelt var i gjennomsnitt 34 prosent av trærne i gran og 23 prosent av trærne i furu skuddbeitet. I furu var det også betydelig barkgnag i foryngelsesfelt, men lite i gran.Samson Øpstad sier det viktigste tiltaket man kan gjøre for å redusere beiteskadene på skog og eng, er å øke avskytinga. Han viser til en rapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i 2009.– Da skrev de at hjortebestanden var for stor, og at den burde bringes ned på et bærekraftig nivå. Siden den gang har avskytinga økt fra om lag 39 000 til 53 000 hjort, men bestanden øker fortsatt, påpeker Øpstad.– Kan det være aktuelt å gjerde inn foryngingsfelt?– Nei, det er ikke et realistisk tiltak, fordi det vil innebære en urimelig høy kostnad for skogeierne, sier Øpstad.Les rapporten: Beiteskade av hjort i foryngingsfelt og ung produksjonsskog av gran og furu Områdebruk og forvaltingstiltak for å redusera skadeomfangLes saken hos Norsk Landbruk