Sammen med et hundretalls internasjonale forskere, med Senckenberg Institute i Tyskland i spissen, har noen av NINAs storviltforskere avdekket et mønster som gjør seg gjeldende verden over, på tvers av både dyrearter og landegrenser. I områder som er påvirket av menneskelig aktivitet forflytter pattedyr seg i snitt bare halvparten eller en tredel så langt som de ellers ville gjort i et mer naturlig, upåvirket landskap.– Resultatene viser hvor dramatisk vi mennesker påvirker økologien til alle arter på kloden, sier John Linnell, seniorforsker i NINA.Når dyr trekker mellom områder bidrar de samtidig til økologiske prosesser som eksempelvis frøspredning og næringstransport. Endringer i trekkmønster påvirker ikke bare artene, men også hele økosystemer.
Unik, global studie
– Denne studien er den første i sitt slag, og representerer en svært positiv trend innen forskning. Ved hjelp av en globale database kan forskere samle og dele data om dyrs bevegelsesmønstre verden over, og forene krefter i arbeider av denne størrelsen.Forskerne har sammenstilt GPS-data fra 803 individer fordelt på 57 ulike arter verden over. Alt fra harer, villsvin og elefanter, til elg, rådyr og gaupe har blitt utstyrt med GPS-sendere som registrerer dyrenes posisjon hver time i flere måneder. Ved å sammenlikne dataene med en indeks (Human Footprint Index) som måler i hvilken grad dyrenes leveområder har blitt endret av infrastruktur, bosetting eller landbruk kan forskerne også se hvordan dyrenes trekkmønster/bevegelser påvirkes av menneskelig aktivitet.Kortere vandringer kan skyldes at dyrene har tilpasset sin atferd til landskapet.– Rådyr, for eksempel, trekker ofte mot kulturlandskap og gårdsbruk. Her de har rikelig tilgang på mat innenfor mindre områder. Villreinen på den annen side påvirkes negativt. Fragmentering av landskapet og barrierer i form av infrastruktur hindrer mange steder reinens tradisjonelle sesongtrekk, forklarer Linnell.– Selv om resultatene i seg selv ikke sier mye om hva dette betyr for artenes overlevelse, viser det store bildet hvordan vi i økende grad må akseptere at å studere økologi i det 21. århundre innebærer å studere menneskelig påvirkning, avslutter han.
Les artikkelen i Science:
Tucker et al. (2018) Moving in the Anthropocene: Global reductions in terrestrial mammalian movements. Science 26 January 2018