– Dette er den første evalueringen av metoden i Sverige. Vi ser at droner som brukes på riktig måte, og under de rette forholdene, kan være svært effektive som verktøy for å kartlegge elg, sier Tim Hofmeester.
Han er forsker ved SLU og en av forfatterne av rapporten. Begrensningene ved metoden må imidlertid håndteres før den kan tas i full bruk i viltforvaltningen.
Kunnskap om alder, kjønn og antall
Kunnskap om alder, kjønn og hvor mange dyr som finnes i et område er viktig å vite for viltforvaltningen. I dag kan utviklingen i elgbestanden følges gjennom møkktelling og observasjoner av elg. Samtidig har den teknologiske utviklingen gått raskt.
Allerede i dag tilbyr selskaper kartlegging ved hjelp av droner og varmekameraer som oppdager dyrene fra lufta. Men det mangler en felles standard for bruk av droner.
På oppdrag fra Naturvårdsverket har forskere ved SLU testet og analysert metoden. De har undersøkt om droner kan gi et tilstrekkelig kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag for viltforvaltningen.
Fungerer under perfekte værforhold
Resultatene viser at metoden i praksis er nær 100 prosent effektiv for å finne elg. Det gjelder i alle fall når det er overskyet, kaldt og vindstille i relativt åpen skog.
– Under perfekte værforhold fant vi i prinsippet alle elgene som befant seg i området. Men dersom sola kommer fram, oppstår det usikkerhet. Det er vanskelig for piloten å skille varme steiner fra dyrekropper, fordi de ser like ut på varmebildet. Samtidig kan varme tretopper skjule elgen, sier Hofmeester.
Ifølge rapporten kan droner også brukes til å kartlegge kjønnsfordeling og antall kalver per ku. I tillegg til gode væreforhold, vil dette kreve erfaring, tid og større arbeidsinnsats for å få et tilstrekkelig antall observasjoner til å gi pålitelige resultater.
Må undersøke flere ganger
– At metoden fungerer best under perfekte forhold, er en begrensning. Vår konklusjon er at enkelte prøveflater må undersøkes flere ganger for å måle hvor sannsynlig det er at man faktisk finner elgene som befinner seg der når værforholdene ikke er perfekte, sier Hofmeester.
Rapporten gir anbefalinger om kameratyper og flyhøyde. Det er imidlertid behov for en egen sertifisering av dronepilotene for å sikre ytterligere kvalitetssikring før metoden kan tas i bruk i forvaltningen. I tillegg gjenstår et viktig arbeid med å sammenligne resultatene og usikkerhetene med eksisterende metoder før dronemetoden kan regnes som kvalitetssikret.
– Droner erstatter ikke eksisterende kartleggingsmetoder, men rapporten er et viktig steg i utviklingen av framtidens metoder. Samtidig peker den på områder der vi trenger mer kunnskap, for eksempel om hvordan vær, årstid og ulike skogtyper påvirker resultatene, sier Anders Broby, viltrådgiver i Naturvårdsverket.