Kalvevekter hos elg: ni prosent nedgang siden 1991

Tekst: Alina L Evans¹, Alexandra Thiel¹, Signe Helene Lund², Barbara Zimmermann¹, Ane Eriksen¹, Ole Mattis Lien², Ada Bredalen², Marius Hassve²

1 Høgskolen i Innlandet, Institutt for skog- og utmarksfag, Campus Evenstad
2 NJFF Hedmark, Elverum

Oppsummert

I jakttidsskrift og kommuner diskuteres det om kalvevektene synker. Prosjektet var nødvendig for å kvantifisere dette.
Gamle Hedmark fylke er stort og variert, og figur 6 viser forskjeller som ikke kunne avdekkes uten å se på hele området.
Å få fastslått nedgangen – selv etter justering for fellingsdato og kjønn, er nyttig for forskning på årsakene.
Flere hypoteser verserer, så som senere paring/fødsel, dårligere beitekvalitet, mindre mordyr, mer sykdommer og parasitter. Disse faktorene må undersøkes før målrettede tiltak kan settes i gang.

Det har kommet stadig flere rapporter om lave slaktevekter på elg. Spesielt i mange områder av gamle Hedmark fylke meldes det om flere kalver under 50 kg, en trend som har pågått i noen år (Lien 2021).

Lav vekt kan føre til at kalven sulter i hjel i løpet av vinteren når mattilgangen er begrenset. Den er også mer utsatt for predasjon (Sand et al. 2012).

En dårlig start på livet kan i tillegg forsinke videre utvikling og reproduksjon når den blir voksen (Markussen et al. 2018). Når et helt årskull med kalver har lav kroppsvekt, kan det gi følger for hjorteviltbestanden i flere år framover (Gaillard et al. 2003).

Ifølge en NINA-rapport (Solberg et al. 2022) viser slaktevekt og fruktbarhetsrater generelt i de sørlige elgbestandene en negativ trend. I tillegg har tvillingkalvraten gått ned.

Den negative vektutviklingen kommer tydelig fram i Hjorteviltregisterets statistikk over kalvevekter (Figur 1). Samtidig blir dokumentasjonen stadig bedre, ved at rapporteringen av slaktevekter også har økt (økende antall punkter i figur 3).

Figur 1: Gjennomsnittsvekt og standardavvik for kalver skutt i Innlandet 1990 – 2022. Data fra hjorteviltregisteret.no.

Figur 3: Figuren viser når kalvene felles hvert år, med mørkere blått som indikerer tidligere på året. Den tettere skyen av datapunkter i de senere årene viser at flere kalver blir felt tidligere på året, og at flere rapporterer inn fangsten.

Kalvene felles tidligere

Høgskolen i Innlandet og NJFF Hedmark samarbeider om Prosjekt Elgkalv, der målet er å kartlegge kalvevekter og årsaker til mulige endringer over tid.

I 2023 fikk vi midler fra Innlandet fylkeskommune til å kartlegge kalvevekter i alle kommuner i gamle Hedmark. I tillegg til data fra Hjorteviltregisteret har vi hentet inn data fra de kommuner og jaktvald som rapporterer i Viltrapporten.

I løpet av perioden som vi har samlet inn data for, kan vi observere en tydelig endring i forvaltningsstrategier: I noen kommuner starter jakten senere på året, mens kalver blir skutt tidligere enn før (figur 3). Variabelen «skudd-dag» ble derfor inkludert i modellen for å justere for hvordan endringen eventuelt påvirker slaktevekten.

Endringen ble avdekket ved hjelp av en modell som analyserer tidspunktet når flest kalver blir skutt, i forhold til år. Prediksjonene viser at kalver i senere år blir skutt tidligere sammenlignet med 1990-tallet (figur 4).

I 1990 ble for eksempel flest kalver skutt 8. oktober (dag 281, konfidensintervall 279-284). I 2022 skjedde dette derimot 28. september (dag 271, konfidensintervall 269-273). Dette innebærer at kalvene i snitt skytes 10 dager tidligere i 2022 sammenlignet med 1990. Noe av endringen i fellingsdato kan skyldes endret jakttider.

Øker vekten utover høsten i nord

Fellingsdato ble derfor en viktig variabel i modellen som vi brukte for å undersøke utviklingen i kalvenes slaktevekter. Modellen som best forklarte utviklingen, inkluderte år som ikke-lineær effekt, tid på året, i interaksjon med breddegrad og kjønn.

Analysene viser en nedgang i kalvevektene på rundt 9 prosent i perioden 1991 – 2022. Figur 5 viser beregnet gjennomsnittlig slaktevekt og kredibilitetsintervall (KI), standardisert for 7. oktober og hannkalver (rådata i bakgrunnen).

Kukalvene var i snitt 4,5 kg lettere enn hannkalvene (KI 4,1 – 4,8 kg). Den generelle vektutviklingen viste samme negative trend.

Vi ser for øvrig at vektutviklingen gjennom høsten varierer etter hvor i Hedmark kalven vokste opp (figur 6): Mens kalvene skutt i sør (breddegrad 60) hadde oppnådd vintervekten alt ved jaktstart, var kalvene lengre nord lettere ved jaktstart og tyngre ved årsslutt. Denne utviklingen var sterkest i de nordligste Hedmark-kommunene (breddegrad 62).

Figur 4: Figuren illustrerer endringen i hva som er den gjennomsnittlige dagen for når kalver blir skutt.

Figur 5: Rapportert slaktevekt for hannkalver (grå punkter) i Hedmark 1991 – 2022 og modellert snitt (svart linje) og variasjon (blått felt representerer fra innerst til ytterst 50, 75 og 90 prosent kredibilitetsintervall), antatt at oksekalven ble skutt 7. oktober i midt-Hedmark.

Figur 6: Utvikling av hannkalvenes slaktevekt gjennom jaktsesongen i Sør-, Midt- og Nord-Hedmark (breddegrad 60, 61, 62). Linjene og de blå feltene (fra innerst til ytterst) viser henholdsvis beregnet gjennomsnitt og 50, 75 og 95 % sannsynlighet.

Værets innvirkning

Flere studier har vist at været er viktig for kalvevekt og reproduksjon hos hjortevilt. Høye sommertemperaturer er negativt for kalvevekt hos elg (Herfindal et al. 2020). Det kan skyldes at energiinnholdet i plantene synker raskt.

Sommeren 2018 var den varmeste og tørreste i undersøkelsesperioden 1991 – 2022 for Innlandet og resten av Sør-Norge. Dette ga stort utslag både på slaktevekter (figur 1, data fra Hjorteviltregisteret.no) og kalveproduksjon (Solberg et al 2022).

Derimot kan en varm senvinter slå positivt ut for kalvens framtidige vekt. Årsaken er trolig at mora får mer energirik føde når snøen smelter tidligere, siden energiinnholdet er høyest i vårens nye planteskudd.

Ikke bare hvor lenge snøen ligger, men også snødybde og dermed nedbørsmengde om vinteren, kan ha en stor effekt på morens kondisjon og følgelig på kalvens vekt påfølgende sommer (Herfindal et al. 2020).

Vil utvide prosjektet

Vi trenger likevel å vite mer om mekanismene som gjør at været kan gi utslag både før og etter at kalvene er født. Hvordan påvirker moras kondisjon tidspunkt for brunst og kalving, tvillingrate og framtidig kalvevekt?

Elgens sommermat er også forholdsvis lite studert, til tross for at denne perioden vil være svært avgjørende for kalvens vektutvikling.

Vi ser store forskjeller allerede innenfor gamle Hedmark etter kartleggingen i 2023. Effekten av breddegrad er veldig interessant og gir grunn til å utvide studieområdet.

I 2024 vil vi derfor utvide datasettet til å inkludere gamle Oppland fylke, samt inkludere vektene til de eldre aldersklassene for begge kjønn. Vi vil også å utvide kartleggingen til å dekke flere fylker, da sammenhengen mellom vektutvikling og breddegrad kan gi flere pekepinner om faktorer som påvirker kalvevekt.

Referanser

Gaillard, J.-M., Loison, A., Toïgo, C., Delorme, D., og van Laere, G. (2003). Cohort effects and deer population dynamics. Ecoscience, 10(4),412–420.
Herfindal, I., Tveraa, T., Stien, A., Solberg, E. J. og Grøtan, V. When does weather synchronize life-history traits? Spatiotemporal patterns in juvenile body mass of two ungulates. J. Anim. Ecol. 89, 1419–1432 (2020).
Lien, O. M. Pygme-elg? Jakt & Fiske Hedmark (fylkestidsskrift, 2021).
Markussen et al 2018
Sand, H., Wikenros, C., Ahlqvist, P., Strømseth, T. H., og Wabakken, P. (2012). Comparing body condition of moose (Alces alces) selected by wolves (Canis lupus) and human hunters: consequences for the extent of compensatory mortality. Canadian Journal of Zoology, 90(3), 403-412. doi:10.1139/z2012-007
Solberg, E.J., Veiberg, V., Strand, O., Hansen, B.B., Rolandsen, C.M. Andersen, R., Heim, M., Solem, M.I., Holmstrøm, F., Granhus, A., Eriksen, R. & Bøthun, S.W. 2022. Hjortevilt 1991–2021: Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 2141. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3020056.

Flere artikler fra Hjorteviltet