Forskriftsfestet
Dagens storviltjegere er en viktig del av viltforvaltningen. Samtidig stilles det strenge krav til human jaktutøvelse fra et stadig mer jaktkritiskt samfunn. For at både jaktrettshaver representert ved valdansvarlig, og offentlige myndigheter skal ha noen ansvarlige å forholde seg til, er det nødvendig med en jaktleder.I forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, fra 16.mai 2012, står det i § 26 tredje ledd: «Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta».Det skal utpekes jaktleder når to eller flere jegere jakter sammen i hele eller deler av jaktperioden. Jaktleder behøver ikke fysisk å delta i jakten den enkelte dag, men vedkommende må ha oversikten over hvem som jakter. Hensikten er at kommunen skal få en person å forholde seg til for å formidle nyttig informasjon, varsel om skadeskyting med mer.Det er i forskriften ikke satt noe krav til det ansvar og den myndighet som skal tillegges jaktleder.
Valg av jaktleder
Det er ikke noe krav om at jaktleder skal velges. Det er gjerne en nestleder i jaktlagene, men det er ikke meningen at vedkommende navn også skal meldes til kommunen. Ofte er det tilfeldig hvem som blir jaktleder, men når jaktlaget har utpekt en jaktleder, så har de også gitt vedkommende myndighet. En har ikke delvis tillit som jaktleder. Enten er man leder, eller så er man det ikke. Er laget misfornøyd får de velge ny leder til neste år.Det er viktig at jaktlederen har det klart for seg at en skal lede en gjeng mennesker som bedriver sin hobby og ikke en gjeng rekrutter som skal plages i beste amerikanske filmstil. Å legge en hyggelig og trygg ramme rundt selve jakta, er kanskje jaktleders viktigste ansvar.[caption id="attachment_6756" align="alignnone" width="740"] Jaktlederen må enkelte ganger sørge for at debutantene får en hyggelig mottakelse og blir ansett som medlemmer av jaktlaget, uansett alder, kjønn eller slektskap. Foto: Dagh Bakka.[/caption]
Jaktlederen i praksis
I forskriften er det som sagt et krav til at elg- og hjortejakta foregår med en jaktleder. I tillegg til at det er et krav under lisensfellingen av bjørn.I andre tilfeller vil det også være praktiskt å ha en jaktleder under rådyrjakta. For rovviltjegerne vil det i tillegg til under lisensfelling på bjørn, også være praktisk med en jaktleder under lisensfelling på ulv, kvotejakt på gaupe og store jaktarrangement på rødrev. Slike jakter kan samle opp til tresifret antall deltagere og organisasjonsbehovet er som regel stort.Jaktlederen har som hovedoppgave å se til at § 19 i Viltloven blir fulgt: Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødvendige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. I senere rettssaker har vi sett at både jegeren og jaktlederen har blitt straffet ihht denne.Jaktlederen skal se til at avskytingen står i forhold til tildelt kvote og at andre forskrifter, instrukser og avtaler blir fulgt. Avhengig av hva det jaktes på og de krav som er satt fra rettighetshaver, kan det være mye å sette seg inn i, men jaktlederen har ikke alt ansvar alene. Hver enkelt deltaker på jaktlaget er til enhver tid ansvarlig for sine egne handlinger under jaktutøvelsen, men jaktlaget samlet har også et felles ansvar for en ansvarsbevisst opptreden.
Lytt til innspill
En annen viktig oppgave for jaktlederen er å sørge for at deltagerne på jaktlaget fungerer sammen og at den sosiale delen av fritidsbeskjeftigelsen, som jakta er for de fleste, blir ivaretatt. Vilttilgangen påterrenget kan variere fra år til år og det kan fort bli dårlig stemning i et jaktlag dersom forventet jaktresultat uteblir. Det er viktig at jaktlederen ikke er av de største pessimistene, men i stedet sørger for å holde humøret oppe, selv etter resultatløse jaktdager.For dagens jegere, er det en ganske sprikende motivasjon for å jakte storvilt. Fra de som mer eller mindre er tvunget med for å få tildelt kjøttutbytte, til de som har det som en altoppslukende og lidenskapelig hobby.Det er stor forskjell på å være jaktleder for en sammensveiset gjeng på fem jegere og det å lede en ulvejakt med hundre personer involvert. En jaktleder skal uansett ta seg tid til å høre på de involverte og lytte til innspill og forslag angående jaktopplegg, men når bestemmelsen er tatt, må opplegget gjennomføres med den autorisasjonen som er nødvendig.For de fleste er det ikke så enkelt å debutere som storviltjegere. Spesielt ikke om en blir behandlet som dårlig luft av de etablerte gubbene i jaktlaget. Jaktlederen skal sørge for at debutantene får en hyggelig mottakelse uansett alder, kjønn eller slektskap.Enkelte jaktlag har såkalte «rekruttjeger» ordninger som virker bra. Dette for at ferske jegere skal få delta i jaktutøvelsen, men med litt lettere betingelser rundt økonomi og oppmøte.[caption id="attachment_6757" align="alignnone" width="740"] Hjorteviltjakten i Norge bedrives ofte av små lokalkjente jaktlag og da blir ofte jaktlederens rolle bare å sørge for at «alle drar i samme retning». Foto: Dagh Bakka.[/caption]
Konflikter
Jaktlederens egenskaper vil fort komme til sin rett dersom det oppstår konflikter i eller rundt jaktlaget. Er det noen som bryter de regler som er avtalt for jaktlaget, skyter feil dyr eller i verste fall går på akkord med sikkerheten, må jaktlederen ta affære. Det vil resten av jaktlaget forvente av jaktlederen. I noen tilfeller er det mest riktig å ta det opp med den det gjelder på tomannshånd, mens noen ganger er det nødvendig at samtlige på jaktlaget skal være til stede under refsen. Ulike straffereaksjoner bør være diskutert igjennom i jaktlaget på forhånd. Ulike forseelser krever ulike straffereaksjoner. Fra muntlig irettesettelse via bøter eller bortvisning fra jakten for en kortere eller lengre periode.Selv om det kanskje høres veldig byråkratisk ut vil skriftlige regler for jaktlaget før eller senere komme til anvendelse og det vil gjøre det lettere for jaktlederen å sette grenser, og å reagere når noen gjør noe uakseptabelt. Det hender også under lagsjakt at den kameratslige ertingen går over til ren mobbing, og det er da viktig at jaktlederen stopper dette før det går for langt.Sosiale medier Mange jegere nøyer seg ikke bare med å legge ut bilder av hva de spiser på Facebook eller andre sosiale medier, men også hva de skyter. Med kamera på mobilen, børsa, hodet og hunden blir det meste som skjer i felt dokumentert og alt er ikke like bra. Jaktmoralen blir ofte satt til side for actionfylte scener og en del er direkte ulovlig. Her har jaktlederen en viktig oppgave med å mane til forsiktighet blant de mest pr-kåte, slik at de utøver en sterkere grad av selvsensur. Jaktlaget bør her ha egne interne regler for hva som skal legges ut og ikke. Tenk på hvordan ikke-jegere eller jaktmotstandere ser på bildene eller filmen du legger ut.
Fra elg til bjørn
Bjørnen er i tillegg til villsvinet en av de få viltartene i Norden som kan utgjøre en reell fare for jegeren. Det gjelder spesielt ved skadeskyting og det gjør jakt på bjørn til en spesiell opplevelse for mange jegere, med et spenningsnivå som overgår det meste. Dette gjør også at det stilles større krav til jaktlederen ved bjørnejakt.Det har lett for å ryktes at det er bjørnejakt på gang og mange har lyst til å være med. Jaktlederen må være klar over at det er flere formelle krav å forholde seg til, blant annet løst lisens, i tillegg til det organisatoriske. I tillegg bør hver enkelt jeger og selvfølgelig jaktlederen, være tilpass med den situasjonen som oppstår i det elgjakta går over til bjørnejakt, og viltarten kan utgjøre en potensiell fare.[caption id="attachment_6758" align="alignnone" width="740"] Under lisensjakt på bjørn stilles det større krav til jaktlederen ved blant annet organisering av jakten og eventuell skadeskyting. Foto: Dagh Bakka.[/caption]
Ulv og gaupe
Organisert ulvejakt på sporsnø vinterstid, hvor en mobiliserer større jaktlag er veldig utbredt i Russland, Finland, Balkan og andre europeiske land med jaktbare ulvebestander. Dette er også den mest aktuelle jaktformen for jakt på ulv i Norge. Erfaringer så langt har vist at jaktlagene fort kan komme opp i over 50 personer, så en dyktig jaktledelse er en forutsetning for en vellykket og godt organisert jakt.Kvotejakten på gaupe har også en tendens til å samle mange børsebærere som må organiseres. Små kvoter legger mange steder også et eget press på jegerne og et stress over jakta, da den kan være over etter første dag. Med krav fra Fylkesmannen om at jegerne til enhver tid skal vite hvor mange dyr som er igjen på kvoten, bør ikke jaktlederen postere på et sted uten telefondekning. Det organisatoriske vil være det viktigste for jaktlederen, og han eller hun kan nok ikke regne med å være noen effektiv jeger selv.Jakten på de store rovdyrene er kontroversielt. Derfor er det ofte greit at jaktlederen avbildes med det felte dyret og uttaler seg til media, mens skytteren forblir anonym. Dette er også ting som bør avtales innad i jaktlaget på forhånd.
Gå på kurs
Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har kurs i jaktledelse. De fleste jaktlag vil ha nytte av at både nåværende og de kommende (gjerne yngre) jaktlederne deltar på slike kurs. Mange ulike problemstillinger og relevante utfordringer vil her bli tatt opp og gjennomdrøftet. Hovedhensikten med kursene er at jaktlederen skal være mest mulig rustet til å kunne takle vanskelige hendelser som før eller siden kan oppstå.