Store planteetere som elg og rein er en naturlig del av skoglandskapet, og deres rolle i skogen er kompleks. Gjennom beiting, tråkk og tilførsel av næring påvirker de både vegetasjon og jordprosesser, og dermed hvordan skogen utvikler seg over tid. Men hvor elgene velger å oppholde seg, avhenger igjen av hvordan skogene ser ut.
– Vi prøver å forstå mer om hvordan store planteetere bruker ulike skoger, og hvordan dette igjen samspiller med planter, lav og sopp, sier Hjalmar Stake. Han er doktorgradsstipendiat innen forskningsprogrammet Wallenberg Initiatives in Forest Research ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).
Sammenligner 36 skoger
I et nytt forskningsprosjekt sammenligner han og kollegene hans 36 skoger i Nord-Sverige. Halvparten er produksjonsskog, og halvparten er skoger som ikke drives med moderne skogbruk. Skogene har ulik alder, fra der det nylig er felt trær til skoger som har utviklet seg gjennom flere hundre år.
– Å sammenligne produksjonsskog og naturskog over tid, for å forstå samspillet mellom dyr og annet biologisk mangfold i skogøkosystemer, er i liten grad gjort tidligere, sier Hjalmar Stake.
Undersøker rein og lav
Forskerne kartlegger planter og markvegetasjon, måler beitetrykk og teller ekskrementer. Slik kan de se hvordan dyrene bruker landskapet, hvilke skoger de foretrekker og når.
Lav er en viktig matkilde for rein. Derfor skal forskerne også undersøke hvordan tilgangen på lav påvirkes av skogbruk og skogens alder, og hvordan dette igjen påvirker hvor reinen velger å være.
Kombinerer feltstudier og eksperimenter
Å studere hvor dyrene finnes er imidlertid ikke nok for å forstå hvordan de påvirker og påvirkes av annet biologisk mangfold. Derfor kombineres feltstudiene med eksperimenter.
I egne inngjerdinger, der store planteetere har blitt holdt ute i opptil 15 år, kan forskerne sammenligne hvordan vegetasjon og jord utvikler seg med og uten påvirkning fra dyrene. De samler inn jord fra både inngjerdede og åpne områder. Så kan de undersøke hvordan tråkk og næringstilførsel påvirker jordas egenskaper og soppsamfunnene som lever der.
Ved å øke forståelsen for hvordan store beitende pattedyr påvirker skogen, kan forskningen bidra til mer bærekraftige beslutninger i fremtidens skogbruk.