Hopp til innhold

Hvordan lærer elgkalvene hvor de skal trekke?

Mange elger er nå på vandring i skandinaviske skoger. Lærer kalvene trekkveiene fra mødrene sine, eller er det først og fremst miljøet som styrer valgene deres?

19.05.2026 av Jørn J. Fremstad

Ny forskning skal undersøke hvordan miljøfaktorer, menneskelig påvirkning og sosial læring virker sammen for å forme elgens trekkmønstre i Skandinavia. Foto: Torbjørn Martinsen

– Elgvandring er et velkjent fenomen. Likevel vet vi fortsatt relativt lite om hvordan trekkatferd oppstår, påvirkes og videreføres mellom generasjoner, sier forsker Giorgia Ausilio ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU).

I Skandinavia vandrer mange elger mellom vinter- og sommerområder, mens andre elger blir værende i det samme området hele året. Ausilio skal undersøke hvordan miljøfaktorer, menneskelig påvirkning og sosial læring virker sammen for å forme elgens trekkmønstre i Skandinavia.

Prosjektet er et samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og har fått midler fra Naturvårdsverket.

Trusler mot vandringen

Elgvandringene har betydning både for elgene selv og økosystemet, men de trues av flere ting. Klimaendringer fører til kortere vintre med mindre snø. Det kan endre miljøsignalene dyrene bruker for å avgjøre når og hvor de skal bevege seg.

Samtidig kommer våren tidligere, og vekstsesongen blir lengre. Det kan forstyrre synkroniseringen mellom reproduksjon og best mulig tilgang på fôr.

I tillegg blir landskapet påvirket av skogbruk og annen bruk av arealer. Infrastruktur, som veier, jernbaner og gjerder, kan bli fysiske barrierer som begrenser trekkveiene. Dyrenes tilbøyelighet til å vandre kan også bli forstyrret av mennesker.

Hvis trekkmønstrene brytes, risikerer vi å miste den økologiske kunnskapen dyrene bærer på. Det samme gjelder økosystemtjenestene som bevegelsene deres gir.

Data fra 1800 elger

Forskerne skal bruke data fra rundt 1800 GPS-merkede elger i Sverige og Norge som er fulgt i 10–20 år. Prosjektet kombinerer lange tidsserier med GPS-data med analyser av både miljøfaktorer og sosial læring. Materialet inkluderer også data fra 56 par av ku med kalv.

– Vi vet ennå ikke hvordan det er i Skandinavia, men studier av andre klovdyr har vist at vandring i enkelte tilfeller kan videreføres kulturelt. Det betyr at unge dyr lærer ruter og timing av eldre individer. Siden kalvene normalt følger mødrene sine gjennom en trekkperiode, er dette også en rimelig hypotese for elg i Skandinavia, sier Giorgia Ausilio.

Det betyr i så fall at elgvandring ikke bare styres av dagens miljøforhold, men også av at kunnskap om ruter og rasteplasser videreføres mellom generasjoner.

Betydningen av vandring

Vandringen mellom vinter- og sommerområder gjør at elgene kan utnytte variasjoner i mattilgang mellom sesongene. Samtidig unngår de vanskelige vinterforhold. Dette kan øke både overlevelse og reproduksjon.

Vandringen har også økologisk betydning. Klovdyr som vandrer påvirker vegetasjonen, ved å fordele beitetrykket over store områder. Det kan motvirke lokal overbeiting og bidra til en mer variert vegetasjon.

Elgene fungerer også som viktige spredere av næringsstoffer. De transporterer biomasse mellom sesongområder og tilbakefører næring gjennom ekskrementer og urin.

I enkelte systemer har store vandringer vist seg å påvirke grunnleggende prosesser i økosystemet. Det kan være næringsomsetning, og hvor mye vegetasjon som produseres. En slutt på vandringene kan derfor føre til omfattende økologiske endringer.

I tillegg får vandringene praktiske konsekvenser for samfunnet. Hvor elgene oppholder seg gjennom ulike deler av året påvirker jakt, skogskader og trafikkulykker.

Hva kan resultatene brukes til?

Resultatene kan gi forvaltningen, jegere og andre aktører et bedre grunnlag for å beskytte viktige trekkruter, tilpasse jaktstrategier, planlegge skogbruk og infrastruktur samt redusere konflikter som beiteskader og forstyrrelser i landskapet. Resultatene skal kunne danne grunnlag for å kunne forutse elgens vandringer, og hvordan disse kan beskyttes.

Nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrevet vårt? Vi sender ukentlige oppdateringer med det siste fra Hjorteviltportalen.

Meld deg på nyhetsbrev