– Vår studie peker på at myndigheter, bedrifter og organisasjoner som etterstreber en effektiv matberedskap bør se på Sveriges viltstammer som en beredskapsressurs. Den er også relevant når vi diskuterer hvor store viltstammer vi skal tilstrebe i viltforvaltningen, sier Ing-Marie Gren fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i en pressemelding.
Hun har ledet en studie hvor forskere har beregnet den økonomiske verdien av kjøttet i Sveriges viltstammer som en beredskapsreserve i ulike län. Det vil si kjøtt som kan bidra til et ønsket nivå på matforsyningen i en krisesituasjon, hvor handelen med omverdenen blir påvirket.
Matberedskap i en ustabil verden
Som i Norge har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg vesentlig i Sverige de siste årene. Det skyldes blant annet den russiske invasjonen i Ukraina. Matberedskapen er derfor et aktuelt tema.
Viltkjøttets beredskapsverdi handler om hva det ville koste å produsere tilsvarende mengde matvarer i landbruket i en krisesituasjon. For å gjøre disse beregningene måtte forskerne først anslå hvor mye kjøtt det finnes i bestandene av elg, rådyr, villsvin og dåhjort i svenske län, og deretter beregne den økonomiske verdien når det gjelder matberedskap.
Studien viser at viltkjøttets beredskapsverdi påvirkes sterkt av hvor avskåret Sverige blir fra handel med omverdenen i en krise. Om importen av matvarer skulle halveres, ville viltkjøttets samlede beredskapsverdi være 5,1 milliarder kroner. Om importen kun reduseres med 35 prosent, synker beredskapsverdien til 0,1 milliarder.
Betydelig verdi på kort sikt
– Dette innebærer at viltet kan ha en betydelig verdi på kort sikt. At viltressursene er spredt over hele landet betyr også at risikoeksponeringen reduseres i en krisesituasjon, ettersom matproduksjonen er sterkt konsentrert til Sør-Sverige, sier Gren.
Studien belyser muligheten for å bruke viltforvaltningen som et verktøy i matberedskapen. En fordel sammenlignet med kjøtt fra husdyr er de relativt enkle lagringsmulighetene. Likevel er det slik at populasjoner av vilt fører med seg ulike typer kostnader.
– Viltforvaltningen må også ta hensyn til andre aspekter, slik som hensynet til å ivareta artene og kostnader for skog- og jordbruket og for samfunnet generelt i form av trafikkulykker. Kostnader for økte viltstammer skal derfor sammenlignes med kostnadene for andre tiltak som gir samme beredskapsverdi, for eksempel beredskapslagre eller økt kapasitet i matsektoren i fredstid, sier Ing-Marie Gren.
Den beregnede samlede slaktevekten av alle fire viltslagene utgjorde ca. 74 000 tonn. Elg står for halvparten.