– Tallene fra i fjor tyder på at mange kommuner ikke endret praksis for å registrere sett elg og sett hjort. Vi håper alle gjør det under årets jakt, slik at vi raskest mulig igjen kan ta i bruk «sett dyr per jegerdag» som indeks på bestandstettheten, sier seniorrådgiver Kari Bjørneraas i Miljødirektoratet.
Hvorfor endre instruksen?
Tidligere skulle dobbeltobservasjoner av elg og hjort kanselleres. Etter den nye instruksen skal alle observasjoner registreres uavhengig av om dyret er sett tidligere samme jaktdag eller jaktøkt. Når 10 jegere ser samme elg, er dette 10 observasjoner etter den nye praksisen. Bakgrunnen for endringen er at «sett dyr per jegerdag» ikke skal påvirkes av jaktlagets størrelse.«Sett dyr per jegerdag» er en indeks på bestandstettheten i kommunen. Hvis gjennomsnittlig antall jegere i jaktlagene i en kommune øker eller synker, vil det kunne påvirke antall sett elg eller hjort per jegerdag, noe som vanligvis tolkes som endret bestandstetthet. Miljødirektoratet bestemte derfor, i samråd med Norsk institutt for naturforskning (NINA), å endre sett elg- og sett hjort-instruksen fra og med 2018 for å fjerne denne kilden til unøyaktighet.
Les mer om bakgrunnen for endringen her http://hjortevilt.test/endringer-i-rapportering-av-sett-elg-og-sett-hjort/.
Under halvparten endret praksis
NINA har sett på hvor mange kommuner som endret praksis i 2018. Analysene tyder på at 23 prosent av kommunene tok i bruk den nye metoden, mens hele 43 prosent ikke gjorde det. De resterende 33 prosentene så ut til å delvis ha endret praksis.– Mange kommuner har nok opplevd en delvis endring i sett dyr per jegerdag-indeksen, fordi kun enkelte jaktlag har endret praksis, sier NINA-forsker Erling J. Solberg.
«Skutt per jegerdag» i en overgangsperiode
Når alle observasjoner blir registrert, vil ikke «sett dyr per jegerdag» være sammenlignbart med tidligere års tall. Inntil en ny tidsrekke med data er etablert, kan kommunen benytte "skutt per jegerdag" som tetthetsindeks. I større områder er denne indeksen like presis som «sett per jegerdag».
Hvilken betydning har landskapet?
Den nye instruksen fører til at antall elg eller hjort sett per jegerdag vil bli høyere enn ved bruk av gammel instruks. Mest vil det øke i områder med gode observasjonsforhold, som i fjellterreng eller i kulturlandskapet.I kommuner med store forskjeller i observasjonsforhold – for eksempel der enkelte jaktfelt domineres av skog, mens andre domineres av kulturlandskap – vil observasjoner fra jaktfelt med de beste observasjonsforholdene ha størst påvirkning på indeksverdien fra kommunen som helhet. Dette var også tilfelle tidligere, men fordi dobbeltobservasjoner ikke lenger skal kanselleres, blir effekten større.
Alternative beregninger
Dersom et fåtall jaktfelt fullstendig dominerer indeksverdien fra hele kommunen, kan man beregne det gjennomsnittlige antallet dyr sett per jegerdag på jaktfeltnivå (snittet av sett dyr per jegerdag fra alle jaktfelt) i stedet for en indeksverdi som er uavhengig av jaktfelt (alle dyr sett delt på alle jegerdager i kommunen). Da vil jaktfelt med svært gode observasjonsforhold få mindre betydning for tetthetsindeksen for kommunen.Alternativt kan jaktfeltene fordeles i to grupper, avhengig av observasjonsforholdene. Deretter beregnes det en indeksverdi for jaktfelt med svakere observasjonsforhold (for eksempel jaktfelt dominert av skog) og en for jaktfelt med bedre observasjonsforhold (for eksempel jaktfelt med mye kulturlandskap eller i fjellterreng).
Mest aktuelt for elgkommuner
– Fordelen med sistnevnte metode er at den også kan avdekke om bestandstettheten utvikler seg forskjellig i ulike landskapstyper i kommunen. For hjort skiller vi alltid på observasjoner på innmark og utmark. Dette gjøres ikke for elg, og utfordringer relatert til landskapstype vil derfor være mest aktuelt for enkelte elgkommuner, sier Solberg.
I denne presentasjonen kan du se mer informasjon om omleggingen i 2018