På få år har hjortevorter gjort sitt inntog i Norge. I Europa ble vorter hos hjort påvist allerede på 60-tallet, og opptrer fast (endemisk) i hjortens utbredelsesområde. Hva skyldes vortene og hvordan påvirker de hjorten?
16.12.2024 av Malin Rokseth Reiten/Veterinærinstituttet
Artikkel fra tidsskriftet Hjorteviltet
Den raske framveksten av hjortevorter her til lands har blitt en snakkis i hjortejegerkretser. Siden 2019 har det økt fra noen få første funn i Bømlo og Masfjorden kommuner, til siste års observasjoner i 32 kommuner på Vestlandet.
Med en så formidabel spredning er det naturlig at jegerne spør seg om hva konsekvensene er, både for hjorten og for kjøttkvaliteten.
Vorter er godartede svulster som vokser i hud og slimhinner. Vortene inneholder store mengder virus, der rifter og små sår er inngangsport.
Framveksten av vortene skyldes infeksjon med et papillomavirus. På verdensbasis finnes det over 400 papillomavirus, hvorav en stor andel smitter mellom mennesker.
Dersom vortene vokser ut fra bindevevet i underhuden, kalles de fibromer. Hvis de vokser ut fra både bindevev og overhud, kalles de fibropapillomer (se bilder neste side).
Virusene er ganske artsspesifikke, slik at de ikke smitter mellom arter. Viruset hos norsk hjort tilhører gruppen deltapapillomavirus 5 og heter Cervid elaphus papillomavirus – 1 (CePV1).
Viruset er svært likt papillomavirus som er påvist hos hjort lenger sør i Europa.
Selv om hjortevorter er relativt nytt her til lands, ble papillomaviruset som gir vorter hos ville hjortedyr, påvist og beskrevet i Ungarn allerede på 60-tallet. En ungarsk studie har vist at eldre dyr er mer påvirket, mens det er ingen overrepresentasjon av kjønn.
Også i Sentral-Europa har spredningen vært eksplosiv. Nå regnes infeksjonen som endemisk både i Ungarn, Østerrike, Kroatia og Slovakia, mens det er sporadiske forekomster i Spania, Frankrike, England, Østerrike, Tsjekkia, Slovenia, Portugal og Italia.
Utbredelsen reflekterer hovedutbredelsesområdet til hjorten i Europa. Situasjonen i Norge er sånn sett ikke overraskende, da Vestlandet har tette bestander av hjort.
Det er ikke observert vorter hos rådyr i Norge eller våre naboland, men i flere av landene hvor sykdommen er endemisk, er det også rapportert om vorter hos disse. Studier viser at papillomaviruset hos rådyr er nært beslektet med det som gir vorter hos hjort.
Et interessant spørsmål er hvordan papillomaviruset kom til Vestlandet. Det er mye som ikke er kjent om forekomst og spredningsmønster, så det er foreløpig ikke mulig å fastslå hvor papillomaviruset hos den norske hjorten kommer fra. Det er likevel et svært langt hopp fra Vestlandet til nærmeste land med hjortevorter.
Etter det Veterinærinstituttet kjenner til, er det ingen rapporter om hjortevorter fra Sverige, Finland eller Danmark. Det kan selvfølgelig skyldes at hjortebestandene er svært lave og spredt i disse landene, men også at det ikke finnes noen naturlig forbindelse med hjortepopulasjonene lenger sør. I Danmark dominerer rådyrene, men man har foreløpig ikke påvist vorter hos disse i Danmark.
I Portugal erfarte man et hopp i spredning da det rett før 2020 overraskende ble registrert hjort med vorter i landet. Her hadde det i forkant kun vært sporadiske påvisninger i nabolandene Spania og Frankrike.
De siste årene har Veterinærinstituttet etterspurt informasjon om hjortevorter på Vestlandet for å følge utbredelsen. I løpet av fem år har vi mottatt meldinger om vorter hos hjort i 32 kommuner.
Innmeldingene fra 2023 viser at utbredelsen av hjortevorter i stor grad speiler utbredelsen fra de foregående årene, men at den øker noe: Totalt elleve nye kommuner rapporterte om hjortevorter:
Kvam
Høyanger
Vik i Sogn
Askøy
Stad
Aurland
Lærdal
Gloppen
Sandnes
Stavanger
Hjelmeland
Økt innrapportering kan skyldes mer oppmerksomhet hos jegerne og stor villighet for å melde inn, men kan også ha sammenheng med en merkbar økning i tilfeller. Enkelte kommuner rapporterer da også om flere hjorter med vorter, og noen meldinger tyder på at hjorten har flere vorter enn før.
En gjennomgang av Hjorteviltregisterets innmeldinger fra Vestland og Rogaland fylke fra 2019 til 2023 viser at det i 2023 ble registrert 66 tilfeller av hjortevorter hos skutt hjort fordelt på 19 kommuner. Til sammenligning ble det innmeldt ett tilfelle i 2019, og kun fire registreringer hos fallvilt i 2023.
Samtlige registreringer av hjortevorter i 2023 ble gjort i kommuner som Veterinærinstituttet allerede har fått meldinger fra, med unntak av Fitjar som ikke finnes i Veterinærinstituttets lister fra før.
Bjørnafjorden kommune skiller seg ut med 24 innmeldinger i 2023. I 2022 var det sju innmeldinger fra Bjørnafjorden, men den markerte økningen kan skyldes økt fokus i kommunen og regionen.
Diagnosen hjortevorte stilles vanligvis på bakgrunn av utseende og vortens plassering på kroppen. Undersøkelsene fra jaktsesongene de siste tre årene har vist at vortene typisk sitter på innsiden av lårene, i lysken og under buken, og sjeldnere på halsen og hodet.
Vortene sitter i huden og kan variere i størrelse og farge. Den «klassiske» vorten ligner en blomkål, har en rund til oval form, tørr overflate og er lys til mørk grå i fargen.
Viruset antas å spres via direkte kontakt mellom dyr, men også via vegetasjon eller insekter. Som i Norge er det i andre land observert mye vorter på innsiden av bakbeina.
Plasseringen kan skyldes overføring med ektoparasitter (mygg, flått osv.) som biter huden der hvor den er tynt behåret. I en tsjekkisk studie ble det påvist papillomavirus hos hjortelusfluer og flått, men betydningen disse artene har for virusoverføring er fortsatt uklar.
Hudvorter er vanligvis en godartet sykdom. Enkeltvorter betyr lite for dyrets helsetilstand.
Av og til ses likevel det som kalles «generalisert» utbredelse på dyret, der vortene er mange og spredt utover store deler av kroppen. Vi vet ikke hvorfor enkelte individer utvikler denne formen, mens andre bare får noen få vorter.
Vi har lite kunnskap om sykdomsforløpet. Motstandskraften (immuniteten) til hjorten kan påvirke utbredelsen og varigheten av infeksjonen. Hos elg utvikles en immunitet mot viruset og den vil etter hvert kvitte seg med vortene, selv om det kan ta lang tid (måneder og år).
Sannsynligvis vil hjorten, i likhet med elgen, utvikle immunitet mot papillomaviruset og kvitte seg med vortene. Dette forklarer også hvorfor vi oftere ser vorter hos yngre individer.
Hos hjort med generalisert infeksjon kan dyrets helsetilstand bli redusert og dyret kan magres av. Disse hjortene har ofte tilleggsinfeksjoner i kroppen fordi det har blitt infeksjon med sopp eller bakterier i vortene. Disse vortene kan endre farge og lukt, og det kan komme ut puss fra dem.
For jegerne er det derfor viktig å vurdere hele dyret når man tar stilling til om slaktet kan brukes: Dersom dyret framstår som friskt når det blir påskutt, er i godt hold, kun har enkeltvorter uten tegn til betennelse og ingen betennelsesforandringer i indre organer, kan slaktet normalt sett brukes.
Framstår dyret derimot som svekket, magert og det er tegn på betennelse i vorter og/eller indre organer, anbefales det å få en vurdering fra veterinær om kjøttet kan brukes eller ikke.
