I disse dager gjør landets 180.000 aktive jegere seg klare for årets jaktturer i skog, fjell og sjø.
– Høstens vakreste eventyr, smiler Line Lillebø Osfoss som er fungerende informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
I september er det nemlig jaktstart på populære viltarter som hjort, elg, rådyr, rype, hare og skogsfugl. NJFF har beregnet at jakta bringer godt over 20 millioner middagsporsjoner til bords hvert år.
Selv om matauken, tradisjonene og forhåpningene er de samme hvert år, kan man over tid se endringer i selve jaktutbyttene.
Hjortekjøtt overtar for elgkjøtt?
En trend som har holdt seg over flere tiår, er at hjorten øker i antall og utbredelse. Det kan ha sammenheng med både klimatiske forhold, tilgang til favorittføden, og hvor mye de påvirkes av menneskelig nærvær. Det eneste vi vet sikkert er at det år for år skytes stadig flere hjort.
– Antall hjort som felles under jakta har doblet seg på 20 år, og fra å ha hatt et hovedsete vest i landet sprer den seg nå både østover, sørover og nordover, sier Osfoss.
For elg ser vi den motsatte trenden, hvor det i dag felles 12.000 færre elg enn ved årtusenskiftet. Felling av rådyr holder seg relativt stabilt i den samme tidsperioden.
Hjorten er mindre i størrelse enn elgen, og elgen gir dermed mer mat per dyr. Likevel så kan man se for seg at det på sikt vil spises mer hjortekjøtt enn elgkjøtt.
Viltkjøtt er ikke rødt
Tidligere i år kom Helsedirektoratet med oppdaterte kostholdsråd. Helsedirektoratet har ikke dokumentasjon på at viltkjøtt har negative helseeffekter, og det regnes ikke som rødt kjøtt. Viltkjøtt imøtekommer også anbefalingen om å spise minst mulig bearbeidet mat.
– Har du kjøtt som en del av kostholdet ditt, finnes det knapt noe bedre å velge enn viltkjøtt. Kjøttet er næringsrikt, og viltet har levd et naturlig liv i det fri. Å skaffe sin egen mat gir mestring, flotte naturopplevelser og mosjon. Ved å ha kontroll på hele prosessen, fra jakta til maten ligger på tallerkenen, bestemmer du selv i hvilken grad du vil bearbeide og prosessere kjøttet, sier Osfoss.
Gode forhold for hare og skogsfugl
Selv om de fleste tenker på storvilt når man tenker viltkjøtt, minner NJFF om at småviltjakta også er kilde til fantastiske matressurser.
– Maten vi får fra småviltet står ikke tilbake for noe, slår Osfoss fast.
Hun sier videre at jakt på viltarter som hare og fugl er relativt lett gjennomførbart for både nye og erfarne jegere.
– Man trenger lite utstyr og er ikke avhengig av et jaktlag for å få med seg viltet ut av skogen og hjem, forklarer hun.
– Det er mange faktorer som spiller inn for om det blir «et godt jaktår» på småviltartene. Det er helt normalt at det er en del svingninger i antall, forteller Osfoss. – Det kan variere ganske mye fra år til år og fra sted til sted. I år ser det ut til at det er et godt år for både skogsfugl og hare. Det er også gledelig at det er bra med rype flere steder.
Fakta
544.118 personer står oppført i jegerregisteret og 16,3 % av dem er kvinner.
183.375 jegere betalte jegeravgiften i fjor.
11.525 personer besto jegerutdanningen i fjor og 26,7 % av dem var kvinner.
Det er flest personer under 30 år som tar jegerutdanning.
En Ipsos-undersøkelse fra 2022 viser at 70 pst. mener det er både bærekraftig og etisk forsvarlig å spise kjøtt fra vilt.
I Norge er alt vilt fredet, og det åpnes for jakt på de bestandene som tåler å bli høstet av. Jakten begrenses både i tid og sted.Jaktstart på de vanligste jaktbare artene. Lokale bestemmelser forekommer. 10. august rådyrbukk og gjess 21. august ringdue og de fleste ender 1. september hjort 10. september skogsfugl, rype, hare, noe sjøfugl og annet småvilt 25. september elg og rådyr
[table id=35 /]
* Et jaktår går fra 1. april til 31. mars. Det foreligger ikke helt sikre data på alle variabler fra jaktåret 2023-2024 ennå, derfor brukes det her tall fra 2022-2023.