Hjort med fullt utviklet foster i magen på høsten

Forrige uke fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) en e-post fra en jeger i Fusa, hvor de under årets jakt hadde felt ikke bare en, men to hjortekoller med ferdigutviklede foster i magen.–Jeg har jo hørt om at folk har skutt koller med kalv i magen under jakta tidligere, men har aldri sett noe til det selv før i år. Av de åtte dyrene vi har felt i år var en av de en kolle med kalv i magen. I tillegg opplevde nabojaktlaget det samme, forteller Daniel Madsen.Han legger til at han har lagt merke til at det jevnlig dukker opp spørsmål om, eller bilder av dette fenomenet på jaktrelaterte Facebook-grupper, og at han derfor kontaktet NINA for å høre mer om hvorfor det tilsynelatende har blitt vanligere. Bedekt på feil tidspunktRolf Langvatn, pensjonert NINA-forsker, har sammen med en engelsk kollega analysert fenomenet hos hjort og undersøkt tusenvis av eggstokker, noe som har gitt mye kunnskap om hva som er normalt.–Det er en topp av fødsler i juni, og noe utover i juli, men ingenting mellom det og disse tilfellene med fullbårne fostre i jakta i september og oktober. Det betyr at disse høstfostrene ikke skyldes en utsettelse av paring, men en sekundær topp i kjønnshormonene. En tilsvarende feil timing av reproduksjonsaktiviteten opplever vi for eksempel også hos en del hønsefugl som spiller om høsten, forklarer Langvatn.Hjorten har i motsetning til for eksempel rådyr ikke det som kalles for forsinket implantasjon. Rådyr parer seg i juli/august, men setter deretter fosterutviklinga «på vent» til over nyttår. For de andre hjortedyra våre starter fosterutviklinga rett etter at de har blitt befruktet på høsten. For hjorten sin del skjer de fleste paringene omkring siste uka i oktober, og tiden fra befruktning til fødsel er omlag 230 dager (drøyt 7,5 måneder), pluss minus et par uker.–Når koller har fullbårne foster i september, skyldes dette at de har blitt bedekt på feil tidspunkt, forteller hjorteviltforsker Vebjørn Veiberg ved Norsk institutt for naturforskning.  Daglengden bestemmer når kollene kommer i brunstForskerne forklarer at tidspunktet kollene kommer i brunst på i hovedsak regulert av daglengden, som igjen påvirker hormonproduksjonen. Det er såkalt fotoperiodestyrt. Bukkene, derimot, er klare hele perioden hvor de har blanke gevir, noe de også har i februar og mars.Hovedhypotesen er at koller som ikke kom i brunst eller ble bedekt til normalt tidspunkt i slutten av oktober, eller som aborterte tidlig på vinteren, kommer i ny «feilbrunst» på vinteren når daglengden blir lik det den var i det normale brunsttidspunktet.De dyrene som er drektige nå er altså bedekt ved riktig daglengde, men på feil side av vintersolverv.Hva som er de bakenforliggende årsakene til at kollene ikke er bedekt til riktig tidspunkt er vanskelig å vite siden fenomenet skjer så sporadisk og spredt at det er vanskelig å få gjort undersøkelser, ifølge Veiberg.–Det har ingenting med årets sommer eller vinter å gjøre, men det kan skyldes forhold forrige høst og tidligvinter, sier han.Fenomenet forekommer hos flere arter med reproduksjonssyklus som skjer en gang i året. Langvatn kjenner til at det har forekommet hos elg i Sverige, og at det har skjedd hos tamrein. Vil ikke overleveEn kalv som blir født nå på høsten vil ifølge forskerne ikke overleve lenge. I første rekke fordi moren trenger høykvalitetsnæring umiddelbart etter fødselen. Den næringen moren får i seg nå er dårlig å produsere melk av, og i de fleste tilfellene hvor forskere har undersøkt nyfødte kalver i september hvor mor er skutt, har kolla ikke produsert melk. Kollene er innstilt på sparebluss og energisparing på denne tida av året.–Det vi lurer på er om vi her står ovenfor ett av naturens sikkerhetsnettverk når melkeproduksjonen ikke settes i gang. Det er et håpløst prosjekt å føde en kalv på høsten. Melkeproduksjon er energikrevende, og det å gå inn i vinteren med høy melkeproduksjon kan sette mors liv i fare, sier Langvatn.Koller som føder kalv så seint kan komme i normal brunst allerede samme høst.–Det husker jeg vi fikk oppleve hos tamhjort da jeg jobbet ved Norsk hjortesenter, forteller Veiberg. Mer hjort og mer deling i sosiale medier–Vi får vanligvis melding om noen få tilfeller av slike høstfostre hvert år, forteller Veiberg.Det skjer imidlertid sporadisk og geografisk spredt, og oppleves ikke som noe vanlig fenomen blant jegere. At Madsen har vært med på å felle to slike koller, er derfor spesielt, og mange vil naturlig nok lure på om hyppigheten av fenomenet har økt.-Med mer hjort i landet vil det også bli flere tilfeller av slike avvikende tilfeller. Med sosiale media vil informasjon om slike funn spre seg som ild i tørt gras. Da kan det fort bli en misoppfatning om at forekomsten er hyppigere enn den egentlig er. Det blir felt i størrelsesorden 40.000 hjort i landet. De aller, aller fleste feiler det ingen ting, avslutter Veiberg.[caption id="attachment_11667" align="alignnone" width="602"] Foto: Torgeir fylling[/caption]